HØYT BLODTRYKK: En nylig publisert studie i JAMA Cardiology viser til økt risiko for høyt blodtrykk flere år etter svangerskapet for kvinner som føder for tidlig.

Foto: Colourbox

– På tide at norske kvinner blir bedre informert og fulgt opp

– Nok en gang bekreftes det epidemiologisk at det er en assosiasjon mellom viktige svangerskapskomplikasjoner og senere hjerte- og karsykdommer hos kvinnen, sier overlege ved Kvinneklinikken, OUS. 

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

En nylig publisert studie i JAMA Cardiology viser til økt risiko for høyt blodtrykk flere år etter svangerskapet for kvinner som føder for tidlig. I studien deltok over to millioner svenske kvinner. 

Studien konkluderer med at blant kvinnene som fødte for tidlig var det 1,6 (HR) ganger høyere risiko for å utvikle høyt blodtrykk i løpet av de neste ti årene, mens for kvinnene som fødte ekstremt prematurt var risikoen 2,2 (HR) ganger høyere. 

– Tallene som er publisert fra Norge fra Medisinsk Fødselsregister i 2001 i BMJ, viser samme funn, noe som også er bekreftet senere av andre studier, sier Anne Cathrine Staff, professor ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved Kvinneklinikken, Oslo Universitetssykehus. 

OPPFØLGING: Anne Cathrine Staff, forskningsleder ved Kvinneklinikken, OUS forteller at de har laget en brosjyre, som del av Veilederen i Fødselshjelp, med et flytskjema som antyder hva de mener er en fornuftig oppfølging - og som ikke burde oppleves som belastende for kvinnen selv eller helsevesenet. Foto: Ole A. Dyrkorn, OUS

– Får sjelden tilbud om tidlig oppfølging

Staff forteller at kommunikasjonen fra sykehuslegene antakelig er mangelfull med tanke på anbefalinger for videre oppfølging hos fastlege. 

– Fastlegene har mange veiledere å forholde seg til, og pleier antakelig ikke å følge med på Veilederne for Fødselshjelp og Gynekologi i tillegg. Gynekologer vil oftest ha et fokus på å gjennomgå den forutgående graviditet sammen med kvinnen og gi råd om neste graviditet.

Hun forklarer at enkelte spesialister og fastleger kan kvie seg for å ta opp temaet med kvinnene. 

– Rett etter en preterm fødsel, mens mor og barnet er på sykehuset, vil jo fokus være på dagens og ikke fremtidens helseutfordringer. Problemet blir da at denne kvinnen faller mellom to stoler, og kanskje ikke går til egen fastlege før hun skal ta celleprøve om 3-5 år, og da vil hun vanligvis ikke be om blodtrykksjekk eller annen oppfølging for hjerte- og karsykdom.

Hun påpeker at hun og kollegene som forsker på disse sammenhengene derfor har laget forslag til enkle oppfølgingsprogram som kvinnene kan tilbys fra sin fastlege etter slike fødsler, gjennom Veilederen i Fødselshjelp, utgitt av Norsk Gynekologisk Forening.

– Kvinner som har gjennomgått disse komplikasjonene, får sjelden tilbud om tidlig oppfølging for hjerte- og karsykdom, legger hun til. 

– Totalvurdering av risiko for hjerte- og karsykdom

Svangerskapskomplikasjoner som preterm fødsel, preeklampsi og svangerskapsdiabetes kan ses på som kvinnespesifikke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, sier Staff. 

– Fordelen med dette varselet er at disse kvinnene er unge, og at karene deres fremdeles har mulighet til å forbli friske ved god forebygging og tidlig oppfølging av for eksempel blodtrykksøkning og høye fettstoffer. Målet er ikke å skremme disse kvinnene, men å gi dem mulighet til å kunne forbedre risikofaktorer som for eksempel overvekt og fysisk inaktivitet. 

Hun sier at fastlegeoppfølgingen bør inkludere en totalvurdering av risiko for hjerte- og karsykdom. 

– Nok en gang bekreftes det epidemiologisk at det er en assosiasjon mellom viktige svangerskapskomplikasjoner og senere hjerte- og karsykdommer hos kvinnen. Selv om vi i dag forsker på årsakene til sammenhengen, er det på tide at norske kvinner blir bedre informert og fulgt opp av fastleger og spesialister, dersom kvinnene er motivert for dette selv. 

– Ingen tydelige retningslinjer

Leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin sier at funnene i studien er viktige og interessante. 

– Risikoen for å få for høyt blodtrykk og kardiovaskulære komplikasjoner senere i livet for kvinner som har født for tidlig, har vært kjent en stund, men vi har ingen tydelige retningslinjer for hvordan vi i allmennmedisin skal følge opp dette. Hvert år føder mellom fem og seks prosent av alle kvinner for tidlig, det er ikke en sjelden svangerskapskomplikasjon.

KUNNSKAPSGRUNNLAG: Marte Kvittum Tangen, leder i NFA, sier at de generelt er opptatte av å forhindre overdiagnostikk og overbehandling og vil ikke bidra til sykeliggjøring, slik at alle anbefalinger må ha solid kunnskapsgrunnlag og en kost/nytte vurdering. Foto: Thomas Barstad Eckhoff

Tangen trekker fram veilederen for fødselshjelp fra Norsk gynekologisk forening og påpeker at det er viktig at vi får mer kunnskap om dette og nytten av eventuell regelmessig oppfølging.

– Kvinnene må da informeres om hvilke kontroller som er viktige for dem, og fastlegen må få tydelig informasjon om hva som skal kontrolleres, når og hvorfor. Dette må fremkomme tydelig også i våre faglige retningslinjer.

– Denne studien tallfester en relativ risiko. Det er viktig at kvinner som har født for tidlig, får oppfølging i barseltiden og alle årene etterpå av fastlegen, som kjenner deres sykehistorie og risiko.

Foreningslederen sier at vi må ha mer kunnskap om årsaksforholdet slik at vi vet om det er begynnende hjerte- og karsykdom som er årsak til for tidlig fødsel, eller om det er slik at for tidlig fødsel i seg selv utgjør denne risikoen.

– Vi har hatt mye oppmerksomhet på oppfølging av for tidlig fødte barn, men mindre oppmerksomhet på oppfølgingen av kvinner som har født for tidlig.

Powered by Labrador CMS