Slik skal syke barn ivaretas under pandemien

Barn og unge med covid-19 får ofte symptomer som ligner på andre virusinfeksjoner. For å sikre at barn og unge får riktig hjelp og til rett tid, er det utarbeidet egne anbefalinger til hvordan helse- og omsorgstjenesten i kommunene bør ivareta barn og unge under pandemien, skriver Helsedirektoratet i en nyhetsmelding.

Dagens Medisin har tidligere omtalt at barn med alvorlig syreforgiftning har kommet sent til sykehus, til tross for å ha vært i kontakt med helsetjenesten flere ganger. Symptomene ligner symptomer på luftveis-infeksjon og barn har blitt pålagt karantene og blitt feildiagnostisert, opplyste lege Karianne Tøsse ved Akerhushus universitetssykehus (Ahus).

Ber kommunen bidra til god nok informasjon
I sin anbefaling viser Helsedirektoratet til at mange foresatte er usikre på hvordan de skal vurdere om barn med luftveissymptomer trenger å være hjemme, når de bør testes og når foresatte bør kontakte lege.

Helsedirektoratet anbefaler at den kommunale helse- og omsorgstjenesten må bidra til at foreldre får god nok informasjon til å vurdere luftveissymptomene hos barn og unge. Anbefalingen gjelder barn og unge opptil 19 år.

Folkehelseinstituttet har laget et flytskjema for å hjelpe foresatte med vurderingen, som ble publisert i midten av september.

Forsinkelse ved flere tilstander

I sin anbefaling viser Helsedirektoratet til erfaringene fra Ahus med barn med nyoppdaget diabetes. Helsedirektoratet viser også til en tysk studie som også viser at barn med syreforgiftning kom sent til sykehus i løpet av de første månedene av pandemien. Direktoratet skriver at det er flere tilstander hvor det har blitt observert forsinkelse i avdekking og håndtering av sykdom, og at de vanligste tilstandene er: 

• syreforgiftning ved nyoppdaget diabetes (ketoacidose)
• sepsis (blodforgiftning ved alvorlig infeksjon)
• omsorgssvikt
• kreftsykdom
• blindtarmsbetennelse

Alle barn skal vurderes før test

Per i dag er det i noen kommuner slik at syke barn møter direkte ved teststasjon, hvor vurdering av tilstandens alvorlighetsgrad ikke er en del av tilbudet. Helsedirektoratet anbefaler nå at alle barn med symptomer på covid-19 i aldersgruppen fra fødsel til og med barneskolealder, bør triageres (vurderes) av helsepersonell før de eventuelt testes for korona.

Formålet med dette er å vurdere tilstandens alvorlighetsgrad, herunder om barnet skal komme til fysisk legeundersøkelse eller om det er forsvarlig at barnet møter direkte til test ved teststasjon.

Må være rigget for å ta imot syke barn
Helsedirektoratet vil videre at kommunene organiserer virksomheten slik at syke barn og unge får legeundersøkelse i tide, uten at det går ut over smittevernet på fastlegekontoret eller på legevakt.

Det anbefales samtidig at teststasjoner og luftveisklinikk/smittemottak sørger for nødvendig involvering og oppfølging av fastlege.

«Det har under covid-19-pandemien vært mindre bruk av fastlegetjenester for barn og unge, noe som kan resultere i et fragmentert og redusert helsetilbud med helsetap både på kort og lengre sikt» heter det i anbefalingen, hvor det vises til at e-konsultasjoner av syke barn kan være særlig utfordrende.

– Utfordring med informasjonsflyt

– Vi i NFA er veldig fornøyde med disse anbefalingene. Vi tenker at det er viktig at det presiseres at det er kommunens ansvar å organisere virksomheten slik at syke barn får legeundersøkelse i tide, sier Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin om de nye anbefalingene som foreningen har vært med på å lage.

Hun viser til at det har kommet en rekke nye helsetilbud som feberpoliklinikker og teststasjoner under pandemien.

– Det er helt riktig at man nå må organisere vurdering og testing av pasienter med mulig smitterisko på en måte som ikke utsetter andre pasienter eller fastlegene for smitte, men dette gir noen utfordringer når det gjelder informasjonsflyt, sier Tangen.

– Vi vet at kontinuitet og kunnskap om pasientene er veldig viktig. Å gjensidig gjøre informasjon tilgjengelig for hverandre, er en utfordring vi ikke helt har løst per nå.

Ønsker flere anbefalinger

Fastlegelederen mener det også trengs flere anbefalinger for andre grupper.

– Vi ser at det også er andre pasientgrupper med kronisk sykdom som vi er bekymret for og som vil ha behov for lignende anbefalinger og ønsker oss nasjonale anbefalinger også for disse pasientgruppene. Det gjelder for eksempel for personer med sammensatte lidelser, sier Tangen.