Autismenettverk gir færre innleggelser
Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) har etablert et nettverk for å bidra til bedre oppfølging av pasienter med autisme og epilepsi.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
For to år siden begynte SSE med en ambulant, tverrfaglig virksomhet overfor autister med epilepsi. Nå har antallet svingdørspasienter i denne pasientgruppen gått ned.
- Spesialisthelsetjenesten svikter ofte i samarbeidet om multifunksjonshemmede pasienter og skyver problemet over på primærhelsetjenesten, hevder sjeflege Roy Nystad ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE).
Nettverket
- Virksomheten skjer gjennom Autismenettverket, som er et samarbeid mellom Utdannings- og forskningsdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Universitetet i Oslo. I dette nettverket er SSE knutepunkt for autister med epilepsi. Målet med knutepunktet er å planlegge sykehusopphold bedre for autister med epilepsi og få konsensus med henvisende instans om målet med innleggelsen. Videre samordnes oppfølgingen, og personell i hjemkommunen gjennomgår kurs for kompetanseutvikling. SSE kaller dette pre- og posthospital ambulant virksomhet. Færre innleggelser
- Vi har mange innleggelser for denne pasientgruppen, men ofte lurer vi på om de har noen hensikt. Altfor mange ganger ser vi at de samme pasientene blir søkt reinnlagt etter å ha blitt undersøkt og behandlet her ett eller to år tidligere, med de samme problemstillingene som forrige gang, sier sjeflege Nystad ved SSE om bakgrunnen for autismenettverket. Hittil har SSE besøkt hjemkommunene til om lag 25 pasienter. Virksomheten har resultert i at 30 prosent av pasientene har sluppet sykehusopphold. For dem som har blitt innlagt, er liggetiden redusert betraktelig. Imidlertid finnes i dag ingen refusjonsordning for reisevirksomheten som har bidratt til de gode resultatene. Vanskelig å takle
Forekomst av epilepsi i befolkningen er på om lag 10 av 10.000. Cirka 30 prosent av autistene har også epilepsi. Fordi autister har vanskelig for å kommunisere, blir behandlingen av epilepsi for denne gruppen en spesiell utfordring. - Det får store konsekvenser dersom de som gir tjenester til denne pasientgruppen, ikke forstår situasjonene riktig, sier Nina Benan, sykepleier og prosjektkoordinator for autismenettverket. Én av utfordringene er å skille mellom epileptiske anfall og adferdsforstyrrelser, slik at du ikke forsøker å korrigere adferd som viser seg å være epileptisk anfall. Kunnskap på dette feltet er ikke alltid til stede i hjemkommunen. Ingen anklager
Benan og Nystad klandrer ikke primærhelsetjenesten for dette. - Vi er ydmyke i forhold til hva kommunen kan utrette med sine begrensede ressurser. I grunnutdanningen til leger finnes det svært lite om denne spesielle pasientgruppen. Vi ser imidlertid at de som har slike pasienter, tilegner seg kompetanse over tid, sier Roy Nystad. Løper fra ansvaret
Etter Nystads mening har helsetjenesten ennå ikke tilpasset seg situasjonen etter HVPU-reformen i 1990, da kommunene overtok ansvaret for dem som tidligere var plassert på sentrale institusjoner. - Kommunelegene forteller ofte at de møter liten forståelse for pasientgruppen i psykisk helsevern og spesialisthelsetjenesten. Psykiatrien har nesten ingen kompetanse om autister med psykiske lidelser, og spesialisthelsetjenesten løper ofte fra sitt ansvar for oppfølging av denne pasientgruppen, sier Roy Nystad. Aksept og trygghet
I flere tilfeller har sykehus fått kritikk for at det er barrierer mellom de enkelte spesialitetene og at de ikke samarbeider. Problemet er ofte det samme mellom kommunale etater, hevder Nystad og Benan: - Vi jobber en god del som organisasjonskonsulenter når vi oppsøker kommunene. Oppgaven er å få kommunelegen, omsorgstjenesten, skolen, barnehagen og det sosiale nettverket til å trekke sammen. Målet er også å gi personell i kommunen større trygghet i møtet med de multifunksjonshemmede. - Vi får ofte spørsmål av typen: «Kan dere ikke bare si at det er sånn, så kan vi slå oss til ro?» forteller Nina Benan. Trenger finansiering
Autisme-nettverket har fått et nasjonalt ansvar for å bidra til kompetanseheving innen kommuner og spesialisthelsetjenester på autisme og forskjellige tilleggshandikap. - Hvis vi ikke hadde etablert denne svært effektive og rasjonelle arbeidsformen som et prosjekt med støtte fra Universitetet i Oslo, hadde vi ikke hatt midler til å drive det. Via takstsystemet finnes ingen refusjon for dette, og en slik pasientorientert virksomhet ville ellers ha blitt en ren utgiftspost for sykehuset, sier Roy Nystad til Dagens Medisin. Venter på utredning
Sjeflegen ved Spesialsykehuset for epilepsi er glad for at Helsedepartementet i oktober opprettet et utvalg som skal utrede samhandlingen mellom spesialisttjenesten og den kommunale helsetjenesten. I utvalgets mandat heter det at samhandlingen i mange tilfeller ikke er god nok. Dette kan medføre sviktende behandlingstilbud, unødige innleggelser, for tidlig utskriving og mangelfull oppfølging. Utvalget skal avgi sin innstilling i slutten av 2004.
Bedre behandling med oppsøkende team - Etter at Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) kom inn med sin kompetanse og pondus, har samarbeidet om å behandle og følge opp autister med epilepsi blitt klart lettere. Dette sier lege Jack Sommerseth, privatpraktiserende spesialist i allmennmedisin ved Alléen legesenter i Narvik. Han hilser den ambulante virksomheten til SSE velkommen. - Jeg har ofte følt meg alene i arbeidet med autister med epilepsi. En innleggelse på SSE er ofte tung og vanskelig, ikke bare for pasienten, men også for familien. Når SSE kommer på besøk, ser de på hele situasjonen og gir opplæring til helsepersonell. Spesialsykehuset for epilepsi gir med sin oppsøkende virksomhet økt gjennomslagskraft når det gjelder å få best mulig samhandling i kommunen om denne pasientgruppen. Samtidig er det nyttig at SSE får et større innblikk i forholdene lokalt, sier Jack Sommerseth. Opphav:
- Virksomheten skjer gjennom Autismenettverket, som er et samarbeid mellom Utdannings- og forskningsdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Universitetet i Oslo. I dette nettverket er SSE knutepunkt for autister med epilepsi. Målet med knutepunktet er å planlegge sykehusopphold bedre for autister med epilepsi og få konsensus med henvisende instans om målet med innleggelsen. Videre samordnes oppfølgingen, og personell i hjemkommunen gjennomgår kurs for kompetanseutvikling. SSE kaller dette pre- og posthospital ambulant virksomhet. Færre innleggelser
- Vi har mange innleggelser for denne pasientgruppen, men ofte lurer vi på om de har noen hensikt. Altfor mange ganger ser vi at de samme pasientene blir søkt reinnlagt etter å ha blitt undersøkt og behandlet her ett eller to år tidligere, med de samme problemstillingene som forrige gang, sier sjeflege Nystad ved SSE om bakgrunnen for autismenettverket. Hittil har SSE besøkt hjemkommunene til om lag 25 pasienter. Virksomheten har resultert i at 30 prosent av pasientene har sluppet sykehusopphold. For dem som har blitt innlagt, er liggetiden redusert betraktelig. Imidlertid finnes i dag ingen refusjonsordning for reisevirksomheten som har bidratt til de gode resultatene. Vanskelig å takle
Forekomst av epilepsi i befolkningen er på om lag 10 av 10.000. Cirka 30 prosent av autistene har også epilepsi. Fordi autister har vanskelig for å kommunisere, blir behandlingen av epilepsi for denne gruppen en spesiell utfordring. - Det får store konsekvenser dersom de som gir tjenester til denne pasientgruppen, ikke forstår situasjonene riktig, sier Nina Benan, sykepleier og prosjektkoordinator for autismenettverket. Én av utfordringene er å skille mellom epileptiske anfall og adferdsforstyrrelser, slik at du ikke forsøker å korrigere adferd som viser seg å være epileptisk anfall. Kunnskap på dette feltet er ikke alltid til stede i hjemkommunen. Ingen anklager
Benan og Nystad klandrer ikke primærhelsetjenesten for dette. - Vi er ydmyke i forhold til hva kommunen kan utrette med sine begrensede ressurser. I grunnutdanningen til leger finnes det svært lite om denne spesielle pasientgruppen. Vi ser imidlertid at de som har slike pasienter, tilegner seg kompetanse over tid, sier Roy Nystad. Løper fra ansvaret
Etter Nystads mening har helsetjenesten ennå ikke tilpasset seg situasjonen etter HVPU-reformen i 1990, da kommunene overtok ansvaret for dem som tidligere var plassert på sentrale institusjoner. - Kommunelegene forteller ofte at de møter liten forståelse for pasientgruppen i psykisk helsevern og spesialisthelsetjenesten. Psykiatrien har nesten ingen kompetanse om autister med psykiske lidelser, og spesialisthelsetjenesten løper ofte fra sitt ansvar for oppfølging av denne pasientgruppen, sier Roy Nystad. Aksept og trygghet
I flere tilfeller har sykehus fått kritikk for at det er barrierer mellom de enkelte spesialitetene og at de ikke samarbeider. Problemet er ofte det samme mellom kommunale etater, hevder Nystad og Benan: - Vi jobber en god del som organisasjonskonsulenter når vi oppsøker kommunene. Oppgaven er å få kommunelegen, omsorgstjenesten, skolen, barnehagen og det sosiale nettverket til å trekke sammen. Målet er også å gi personell i kommunen større trygghet i møtet med de multifunksjonshemmede. - Vi får ofte spørsmål av typen: «Kan dere ikke bare si at det er sånn, så kan vi slå oss til ro?» forteller Nina Benan. Trenger finansiering
Autisme-nettverket har fått et nasjonalt ansvar for å bidra til kompetanseheving innen kommuner og spesialisthelsetjenester på autisme og forskjellige tilleggshandikap. - Hvis vi ikke hadde etablert denne svært effektive og rasjonelle arbeidsformen som et prosjekt med støtte fra Universitetet i Oslo, hadde vi ikke hatt midler til å drive det. Via takstsystemet finnes ingen refusjon for dette, og en slik pasientorientert virksomhet ville ellers ha blitt en ren utgiftspost for sykehuset, sier Roy Nystad til Dagens Medisin. Venter på utredning
Sjeflegen ved Spesialsykehuset for epilepsi er glad for at Helsedepartementet i oktober opprettet et utvalg som skal utrede samhandlingen mellom spesialisttjenesten og den kommunale helsetjenesten. I utvalgets mandat heter det at samhandlingen i mange tilfeller ikke er god nok. Dette kan medføre sviktende behandlingstilbud, unødige innleggelser, for tidlig utskriving og mangelfull oppfølging. Utvalget skal avgi sin innstilling i slutten av 2004.
Bedre behandling med oppsøkende team - Etter at Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) kom inn med sin kompetanse og pondus, har samarbeidet om å behandle og følge opp autister med epilepsi blitt klart lettere. Dette sier lege Jack Sommerseth, privatpraktiserende spesialist i allmennmedisin ved Alléen legesenter i Narvik. Han hilser den ambulante virksomheten til SSE velkommen. - Jeg har ofte følt meg alene i arbeidet med autister med epilepsi. En innleggelse på SSE er ofte tung og vanskelig, ikke bare for pasienten, men også for familien. Når SSE kommer på besøk, ser de på hele situasjonen og gir opplæring til helsepersonell. Spesialsykehuset for epilepsi gir med sin oppsøkende virksomhet økt gjennomslagskraft når det gjelder å få best mulig samhandling i kommunen om denne pasientgruppen. Samtidig er det nyttig at SSE får et større innblikk i forholdene lokalt, sier Jack Sommerseth. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 19/03
Sigurd Aarvig
