Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

NYE TANKER: Erik Prestgaard er ALIS i Loppa kommune i Vest-Finnmark. Nina Wiggen er medisinsk direktør i Kry. Begge var invitert for å snakke om alternative ALIS-løp under ALIS-komferansen i Bergen denne uken. 

Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke

Tja til nordsjøturnus i ALIS-ordningen

I debatten om nye ALIS-løp, åpner departementet for nordsjøturnus, men «vil ikke legge to pinner i kors» for å slippe private allmennleger inn i ordningen.

Publisert: 2022-09-09 — 11.30

HOTELL NORGE, BERGEN (Dagens Medisin): Alternative læringsarenaer og løp for allmennleger i spesialisering sto på programmet under årets ALIS-konferanse i Bergen.

Hans Høvik, som er fastlege og leder av spesialitetskomiteen i Legeforeningen, erkjenner at tidene har forandret seg siden han selv spesialiserte seg.

– Dagens unge leger vegrer seg for den tradisjonelle spesialistutdanningen, heltid ved et fastlegekontor og en kommunal bistilling. Flere velger deltidsstillinger, mange er i vikariater eller jobber kun legevakt, mens noen går i såkalt «nordsjøturnus». Samtidig ser vi en betydelig økning av private allmennleger. Spesialistreglene er ikke tilpasset disse samfunnsendringene, sier han.

En nordsjøturnus i allmennlegetjenesten innebærer å jobbe intensivt i en periode, etterfulgt av en lengre periode med fri. Leger i nordsjøturnus bor ikke fast i kommunen de jobber i. 

I Spesialistforskriftens § 68 heter det at leger i spesialisering i allmennmedisin skal jobbe «i særskilte stilinger», «som hovedregel på heltid» og ha «minimum to årsverk i åpen uselektert praksis», hovedsakelig fastlegepraksis med egen liste.

Hvis man ikke klarer å rekruttere og stabilisere, kan dette være et alternativ.
Erik Prestgaard

I gammel ordning var det ikke mulig å kombinere dette med nordsjøturnus. Det er det i ny ordning, men kun de ukene man faktisk er på jobb teller som utdanningstid.

Fra vikarstafett til stabilitet

Én av dem som har valgt nordsjøturnus, er Erik Prestgaard. Han er ALIS i Loppa kommune i Vest-Finnmark, en kommune med 860 innbyggere med en gjennomsnittsalder på 70 år. Der har han vært i ett år, etter å ha hoppet av jobben som sykehuslege.

Bakgrunnen for at Loppa kommune valgte denne løsningen, var at to av tre leger sluttet, uten at man lykkes med å få kvalifiserte søkere til å fylle stillingene.

– Det førte til en vikarstafett i kommunen, som i 2021 lyste ut stillinger med norsjøturnus. Da fikk de 22 kvalifiserte søkere, forteller Prestgaard.

Sammen med to andre leger jobber han to uker i Loppa og har fire uker fri. Når de er på jobb, jobber de fem dager i uka, 10-11 timer per dag og har 12 dager legevakt. De har fastlønn med incentiver.

– Kommunen stiller med bolig og legevaktbil, men vi betaler reisen til og fra Loppa selv.

LES OGSÅ
Ny spesialistordning: – Kommunene framsto både uforberedte og lite kompetente

«I alle fall bedre enn før»

Erfaringer etter et år, tyder på at Loppa kommune har lykkes med å rekruttere og stabilisere.

– Vi var spente selv på om dette ville fungere. Pasientene var også skeptiske, men alle er positivt overrasket over at det har gått så bra. Det er i alle fall bedre enn den vikarstafetten som var før, sier Prestgaard.

– Mange småkommuner, Loppa inkludert, har brukt mye tid og energi på å få leger  til kommunen, men det har vist seg å være veldig vanskelig å få til i praksis. Nordsjøturnus er distriktsmedisin. Hvis man ikke klarer å rekruttere og stabilisere, kan dette være et alternativ, mener han.  

«I løvens hule»

Også den helprivate legetjenesten Kry fikk invitasjon til å snakke på ALIS-konferansen, noe Nina Wiggen, medisinsk direktør, ble positivt overrasket over.

– Som tidligere fastlege som har «byttet side», føler jeg meg litt i løvens hule her og jeg vet at de fleste her er skeptiske, innleder hun.

Selv om Wiggen godt vet at private allmennlegetjenester aldri kan sidestilles med en fastlegepraksis, mener hun de kan være et supplement.

– Det er mange årsaker til at leger vil jobbe privat. Mange pasienter etterspør også et privat tilbud. Og fastlegekrisen ligger helt klart som et bakteppe.

Flere av Krys allmennleger ønsker en spesialistutdanning og Wiggen håper det kan gå an å diskutere hvordan ALIS-ordningen kan tilpasses fremtiden.

– Et forslag er å jobbe deltid i fastlegepraksis i kombinasjon med deltid i privat praksis. Spesialister i den offentlige helsetjenesten kan veilede ALIS-er i det private, men vi har jo også mange spesialister ansatt hos oss som kan avhjelpe kommuner som sliter med å rekruttere. Det burde gå an å definere læringsmål som kan dekkes av tjeneste i det private, kanskje noe av det kan være tellende? spør hun seg.

Avliver myter

Wiggen ønsker også å avlive noen myter om private allmennlegetjenester.

«Engangsleger i praksis uten kontinuitet.»

– Ja, men vi har også pasienter som kommer igjen og igjen.

«Enkle problemstillinger uten tilbud til kronisk syke.»

– Nei, det er ikke sånn. Vi har mange pasienter som ikke får tak i sin fastlege, eller ikke kommer overens med vedkommende og som kommer til oss for en second opinion. Vi har også pasienter med diabetes og psykiske lidelser, for eksempel.

«Enkle løsninger av lav kvalitet og oppfølging.»

– Det er nok stor variasjon, men dette er en myte som er på vei til å dø ut. De private har måttet skjerpe seg, fastslår hun.

Må finne løsninger

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) har både politikerhatten og fastlegehatten på seg når han stiller til ALIS-debatt i Bergen.

– Diskusjoner om nordsjøturnuser og helprivate helsetjenester har både en politisk og en faglig side. Når det gjelder nordsjøturnus, er det fra et faglig ståsted krevende å forstå at dette skal regnes som en full stilling. Samtidig er det helt klart å foretrekke fremfor tyske og danske vikarer til en prislapp på 200.000–300.000 i måneden. Her må vi finne en løsning sammen.

Helt uaktuelt

Når det gjelder helprivate legetjenester, er det politikerhatten som kommer på.

– Nina Wiggen er et menneske og en fagperson jeg setter stor pris på og har stor respekt for. Mange helprivate leverer gode tjenester. Men er det noe vi ikke ønsker oss, i en situasjon med en aldrende befolkning, flere kronikere og mangel på helsepersonell, er det at privatiseringen av helsevesenet skyter fart.

– La meg være helt tydelig: Regjeringen vil ikke legge to pinner i kors for å tilrettelegge for at private skal få enda flere rekrutterende virkemidler, for å ta enda flere leger fra den offentlige helsetjenesten, sier statssekretær Bjørkholt.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Arnulf Heimdal 09.09.2022 12.26.24

    Lege

    Pussig utsagn fra statssekretæren. En svært viktig årsak til at helprivate legetjenester har økt raskt, og kommer til å øke videre fremover, er nettopp at nåværende og tidligere regjeringer har lagt til rette for dette ved å kjøre fastlegeordningen i grøfta. Når de nå fortsatt ikke gjør annet enn å prate så legger de nettopp til rette for stadig økende rekruttering til helprivate løsninger. Prat og nye utredninger uten handling bekrefter bare at vi ikke kan stole på at våre helsemyndigheter vil gjøre det som de godt vet vil virke. Dette er ødeleggende for tilliten de er avhengig av for å unngå totalhavari for fastlegeordningen og økende helprivatisering til glede for investorer og pasienter med penger.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!