ALLIERT: – Publikum er den viktigste allierte når det gjelder å redusere dødeligheten ved hjertestans utenfor sykehus, sier leder i Norsk Cardiologisk Selskap, Ole Christian Mjølstad. Foto: ESC

Foto:

Dette er årets nye ESC-retningslinjer

Under hjertekongressen ESC 2022 ble det presentert et sett med helt nye retningslinjer, og tre reviderte retningslinjer, innen kardiologi. Her er de viktigste endringene.

Publisert

– Det gjennomføres over 300 millioner kirurgiske inngrep i verden hvert år, og årlig dør over fire millioner mennesker postoperativt. Postoperative dødsfall er den tredje viktigste dødsårsaken etter iskemisk hjertesykdom og hjerneslag. Dette antallet må vi få ned. Det betyr at vi må forbedre vår behandling av disse pasientene, sier Sigrun Halvorsen til Dagens Medisin.

Halvorsen er professor II ved Hjertemedisinsk avdeling ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo (UiO), og hun er kardiolog og avdelingsleder ved Oslo universitetssykehus (OUS). Hun har ledet arbeidet med å revidere ESC-retningslinjene for perioperativ vurdering av pasienter som skal til ikke-kardial kirurgi.

Retningslinjene har anbefalinger for hvordan man skal vurdere pasientene preoperativt, tiltak for å redusere risiko for komplikasjoner, og anbefalinger om hvordan man kan oppdage og behandle post-operative komplikasjoner på et tidlig tidspunkt.

– Vi må intensivere innsatsen på alle disse tre feltene, sier hun.

Les også: – Kolesterolstudie viser store forskjeller

Årlig dør over fire millioner mennesker postoperativt. Dette antallet må vi få ned Sigrun Halvorsen

Biomarkører

Ifølge Halvorsen er en av de viktigste endringene i revisjonen at de anbefaler å måle biomarkører både før og etter operasjonen.

– Vi anbefaler å måle biomarkører for å vurdere risiko på forhånd, primært troponiner og B-type natriuretiske peptider, og igjen 24 og 48 timer etter kirurgi for å oppdage tidlige tegn på perioperative infarkter. Slike infarkter er svært vanlige, men gir ofte lite symptomer da pasientene får mye smertestillende på grunn av operasjonen. Prognosen er likevel dårlig, og derfor er det viktig å iverksette behandling på et tidlig tidspunkt.

Når det gjelder å redusere risiko for komplikasjoner, trekker Halvorsen frem at alle røykere anbefales å slutte å røyke minst fire uker før de skal til kirurgi. I tillegg anbefales preoperativ optimalisering av behandlingen av kjent hjertesykdom og kardiovaskulære risikofaktorer.

– Vi kommer også med reviderte anbefalinger for når man skal stoppe, og når man kan starte opp igjen med blodfortynnende behandling, som er noe av det mest kompliserte, sier Halvorsen.

Aktuelt: Studie: 18 prosent reduksjon av forverret hjertesvikt og kardiovaskulær død

Hjertestartere og opplæring

Under kongressen ble også retningslinjer for ventrikulære arytmier og plutselig hjertedød presentert. Disse kom først ut i 2015, og dette var andre versjon.

Revisjonen tar inn over seg at når det gjelder forebygging av plutselig hjertedød, er tilfellene i sykehus bare toppen av isfjellet, forteller Ole Christian Mjølstad som er avdelingssjef ved St. Olavs hospital og leder i Norsk Cardiologisk Selskap.

– De aller fleste tilfeller av plutselig hjertedød skjer utenfor sykehus, og hos mennesker man ikke aner er i risikosonen. Derfor peker retningslinjene på at det er viktig å sikre utbredelse av defibrillatorer (hjertestartere) der det er større sjanse for plutselig hjertedød, som på idrettsarenaer, kjøpesentre og treningssentre. Det må også være fokus på opplæring av folk flest når det gjelder god og umiddelbar hjerte- og lungeredning. Publikum er den viktigste allierte når det gjelder å redusere dødeligheten ved hjertestans utenfor sykehus, sier Mjølstad.

– Det er veldig bra at det er et sterkere fokus på dette enn tidligere.

Mjølstad trekker også frem bruken av mer moderne diagnostikk, for eksempel genetisk vurdering av pasienter og mer utstrakt bruk av bildediagnostikk, som for eksempel hjerte-MR både for å stille riktig diagnose, men også for å vurdere risiko, som viktige endringer i denne versjonen.

Retningslinjene anbefaler også økt bruk av såkalt ablasjonsbehandling, som er elektrofysiologisk behandling der man går inn med kateter i hjertet og behandler arytmier.

– Der har vi allerede lange ventelister, så da må vi se på hvordan vi utnytter den kapasiteten vi har, men også utvider dette tilbudet i tråd med gjeldende anbefalinger. Det tar lang tid å utdanne erfarne elektrofysiologer, påpeker Mjølstad.

Les også: Stor studie konkluderer: Det er ikke bedre å gi blodtrykksmedisin på kvelden

– Ikke lenger en «gråsone»

Når det gjelder pulmonal hypertensjon (PH), forhøyet trykk i lungepulsåren, er det ikke store forandringer i revisjonen av retningslinjene fra 2015, ifølge overlege Arne Andreassen ved Kardiologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet.

Den kliniske inndelingen i fem ulike grupper – pulmonal arteriell hypertensjon, PH assosiert til venstresidig hjertesvikt, PH assosiert til lungesykdommer, kronisk lungeembolisme med PH, og PH med uklare og/eller multifaktorielle mekanismer – er bevart, og undergruppene er tilnærmet de samme.

– Det er den hemodynamiske definisjonen av PH hvor endringene er vesentlige, og hvor høyresidig hjertekateterisering er påkrevet. Grensen for PH er redusert fra et middeltrykk i lungearterien på 25 mmHg til 20 mmHg. Således er det ikke lenger en «gråsone» mellom normale trykk, under 20 mmHg. og grensen for PH. Arbeidsgruppen har argumentert for endringen med at økt sykelighet er registrert også for dem mellom 20 og 25 mmHg, og at tidlig innsatt behandling kan bedre deres prognose, sier Andreassen.

Inndelingen i pre- og postkapillær form for PH er beholdt, med uendret grenseverdi for innkilt lungearterietrykk (15 mmHg), supplert med krav til pulmonal vaskulær resistens (< eller > 2.0 Woodenheter). Definisjonen av arbeidsindusert PH er ny, forteller han.

For kronisk lungeembolisme med PH beskrives behandlingsalternativene pulmonal trombendarterektomi, ballongdilatasjon av pulmonalkar (BPA) og vasoaktiv medikasjon. Nivå for anbefaling og evidens for BPA har økt som følge av studier og global erfaring, fra IIb-C til I-B.

– Retningslinjene er beskrevet over 114 sider, mot 52 sider i 2015. Om ikke dette alene borger for kvalitet, reflekterer det nok høy forskningsaktivitet og økt klinisk oppmerksomhet, sier overlegen.

Mer fra ESC-kongressen: Lavere hjerterisiko med én pille enn tre

Helt nye kardio-onklogi-retningslinjer

Retningslinjene for kardio-onkologi er viktige både for kardiologer og onkologer, ifølge Geeta Gulati som er overlege ved hjertemedisinsk avdeling på OUS Ullevål og leder for Nordic Cardio-Oncology Society.

– Dette er de første ESC-retningslinjene for kardio-onkologi. Fra 2016 fantes det en «position statement», men de nye retningslinjene er et mye mer omfattende dokument. Det er utarbeidet av både kardiologer og onkologer, i samarbeid med European Hematology Association, European Society for Therapeutic Radiology and Oncology og International Cardio-Oncology Society, sier hun.

Gulati mener dokumentet er veldig velskrevet og kan implementeres i klinikken.

– Retningslinjene dekker alt fra hvordan man skal risikostratifisere, forebygge kardiotoksisitet under spesifikke onkologiske behandlingsregimer – og hvordan man skal følge opp pasientene under og etter kreftbehandlingen. Det er utarbeidet gode flytskjemaer som forenkler beslutningsprosessen.

– I tillegg nevnes særskilte grupper som for eksempel pasienter med pacemaker eller hjertestarter som skal til stråleterapi, og gravide.

Powered by Labrador CMS