Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

STØTTE: Prosjektet får drøyt 14 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet for å forske på ungdom med minoritetsbakgrunn. Maya Ibenfeldt, Oliver Cuddeford, Samuel Duerto, Laia Gomez Meldahl, Maren McLean Andvik, Mathias Tong og Lou Krijger er medforskere i prosjektet. 

Foto: Foteini Tsandila Kalakou

Forsker på psykisk helse blant etnisk minoritetsungdom

– Bortsett fra for samene, finnes ingen kunnskap om den psykiske helsen til etnisk minoritetsungdom, deres behov og perspektiver. Det er helt blankt, sier førsteamanuensis Petter Viksveen.

Publisert: 2022-08-29 — 06.00

Forskningsprosjektet er ett av ti helseprosjekter som har fått støtte fra Forskningsrådet (NFR) og skal undersøke den psykiske helsen blant urfolk-ungdom og etnisk minoritetsungdom.

– Vi må vite hvordan vi skal møte ungdommene, sier førsteamanuensis og prosjektleder Petter Viksveen, ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten.  

DIGITALT: Førsteamanuensis Petter Viksveen tror digitale tjenester vil være et godt alternativ for mange – i alle fall en inngangsport til å få hjelp.

Foto: UiS

Han forklarer at man ikke kan avvise ungdommenes tanker og forståelse av psykisk helse og hva slags behandling som kan være til hjelp.

– Norsk helsepersonell promoterer det de har lært gjennom sin utdanning, noe man selvfølgelig skal holde fast ved, sier Viksveen, og presiserer at det er måten ungdommene blir møtt på som kan øke risikoen for at de ikke kommer tilbake til behandling.

Han peker på viktigheten av at tjenestene er kultursensitive: – På den måten at de er tilpasset, og ivaretar brukernes kulturelle bakgrunn.

Vil tilpasse «Ung.no»

I prosjektet skal forskerne se på «Ung.no», statens digitale informasjonskanal for ungdom. Målet er at minoritetsungdom etter hvert skal finne helseinformasjon der som er tilpasset deres kulturelle bakgrunn.

I tillegg til forskere ved SHARE er interesseorganisasjoner, helsetjenesten, Helsedirektoratet og forskere fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved Norges arktiske universitet (UiT) og Queen Mary University of London en del av prosjektet.

– For barn og unge med bakgrunn som flyktninger viser studier at mellom 16 og 38 prosent har angst, og mellom 14 og 44 prosent har depresjon. For posttraumatisk stresslidelse er andelen mellom 23 og 54 prosent. Vi vet at mange personer med bakgrunn som asylsøkere og flyktninger ikke bruker helsetjenester for psykiske lidelser, forteller Viksveen.

Han understreker at mange har flyktet fra regimer hvor myndighetene er på utkikk etter dem og forteller at de er redde for hvordan det norske systemet fungerer. 

– Det er klart at da er det en ekstra stor utfordring å oppsøke behandling.

Prosjektlederen trekker fram rapporten «Unge samers psykiske helse», en kvalitativ og kvantitativ studie av unge samers psykososiale helse, og sier at en høy andel av ungdommene hadde symptomer på depresjon og angst.

Rapporten viser at 20 prosent av de samiske jentene i utvalget og 15 prosent av guttene hadde prøvd å ta sitt eget liv.

Ulike perspektiver

Ungdommene som deltar, har bakgrunn som skogfinner, kvener, rom, romani, jøder og samer, i tillegg til de største gruppene av flyktninger og asylsøkere.

– Deres kulturelle bakgrunn, forståelse av psykisk helse og helsetjenestene vil være til stor nytte for å forbedre tjenestene innen psykisk helse.

Han peker på at gjennom historien har norsk politikk overfor nasjonale minoriteter vært preget av krav om fornorsking.

– Norske myndigheter har anerkjent dem som nasjonale minoriteter og beklaget at de har blitt behandlet dårlig, men det er viktig å få mer kunnskap om behovet for psykiske helsetjenester for disse gruppene. 

– Bortsett fra for samene, finnes ingen kunnskap om den psykiske helsen til etnisk minoritetsungdom, deres behov og perspektiver. Det er helt blankt, sier Viksveen.

– Rett til høyest mulig helsestandard

Prosjektet har fire faser. Først skal deltakerne besvare en spørreundersøkelse ved oppstart, etter ett – og to år.

Deretter vil forskerne gjennomføre intervjuer for å lære mer om deres perspektiv på helsetjenestene, før kunnskapen vil brukes til å implementere og designe endringer i tjenestene.

Forskerne vil teste om endringene er effektive, og om de bidrar til å styrke ungdommenes psykiske helse.

Uavhengig av resultatene som etter hvert blir klare, sier Viksveen at studien er viktig fra et menneskerettighetsperspektiv.

– De etniske minoritetsgruppene har rett til høyest mulig helsestandard, psykisk og fysisk – dette er lovfestet. Disse minoritetsgruppene skal bli hørt.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!