Oppgavefordeling i helsetjenesten

Kronikk: Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, anestesisykepleier, professor og forsker ved Sykehuset Østfold, Høgskolen i Østfold/Universitetet i Sørøst-Norge

NÅ UNDER Arendalsuka observerer jeg at begrepet «oppgavefordeling» i helsetjenesten er tatt i bruk.

Retninger og prioriteringer innen helsetjenesten er ofte politisk styrt i form av lover/reformer og budsjettering. Hvorvidt politikere er bevisst på begrepsbruken når det gjelder bemanning og kompetanse innen helsetjenesten, er jeg usikker på. Derav dette forsøket på avklaring:

OPPGAVEGLIDNING. Begrepet oppgaveglidning er mye debattert og brukt, både politisk, profesjonelt og i mediene. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer oppgaveglidning som: «A process of delegation whereby tasks are moved, where appropriate, to less specialized health workers. By reorganizing the workforce in this way, task shifting presents a viable solution for improving health care coverage by making more efficient use of the human resources already available and by quickly increasing capacity while training and retention programmes are expanded».

Dette innebærer altså en flytting av oppgaver fra høyere til lavere kompetanse.

FRA LEGE TIL SYKEPLEIER. Oppgaveglidning medfører at personell med høyere kompetanse aksepterer at oppgaven «glides» til personell med lavere kompetanse. Et høyaktuelt eksempel på at dette skaper diskusjoner, og kanskje også uenighet, er den politisk initierte masteren i avansert klinisk allmennsykepleie. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/08/08/mener-sykepleier-kritikerne-ser-spokelser-pa-hoylys-dag/

I Allmennlegeforeningens høringsinnspill til forskriften om masterutdanningen  påpekes at «...det beskrives svært ambisiøse mål for disse studentene, det beskrives ansvarsoppgaver som langt på vei beskriver slik vi fastleger jobber i dag», og «Vi vil understreke at vi mener at kompetanseheving av sykepleiere tilpasset oppgavene i primærhelsetjenesten vil kunne øke kvaliteten på tjenesten og være til nytte for pasientene, men at det er svært viktig at disse sykepleierne jobber på delegert ansvar fra fastlegen, og ikke i egne kliniske praksiser i kommunen, på siden av fastlegeordningen».

FELLES UTVIKLING. I et innlegg på Sykepleien.no uttalte masterstudent Jon Wicklund at «Fastlegekrisen krever nye løsninger hvor sykepleiere kan hjelpe til. Sykepleiere med utvidede rettigheter vil kunne avlaste legestanden og frigjøre kapasitet til sykere pasienter». 

Dette innlegget fikk støtte i kommentarfeltet fra en av frontpersonene innen allmennsykepleie i Norge, Jan-Eilert Pedersen: «Vi har allerede avanserte kliniske allmennsykepleiere (AKS) i Norge. Dette er norske nurse practitioners. Jeg arbeider i en slik rolle og samarbeider daglig med fastlegene. Det er ikke lenger noen spenning i samarbeidsklimaet, og min veileder som er spesialist i allmennmedisin, besøkte nylig i Helsedirektoratet. Der fortalte han om sin erfaring med AKS, og om hvordan vi i felleskap kan hjelpe pasienter bedre, utvikle sykepleietjenesten og avlaste fastlegene».

FRA SYKEPLEIER TIL HELSEFAGARBEIDER. Et annen eksempel på tilsvarende diskusjoner er mellom sykepleiere og annet personell. I forbindelse med pandemien ble det presentert forslag om at leger skulle inn på intensivavdelingene. Mens Yngre legers forening (Ylf) hevdet at legene skulle utføre legeoppgaver, sa Sykepleierforbundet at de skulle assistere intensivsykepleierne 

Her kom også Fagforbundet på banen, og hevdet at helsefagarbeidere burde få en plass i intensivavdelingene.

Iren Luther, medlem av arbeidsutvalget i Fagforbundet og leder for Yrkesseksjon helse og sosial, uttalte at «Fagskolen i Viken videreutdanner helsefagarbeidere i observasjons- og vurderingskompetanse. Helsefagarbeidere med denne videreutdanningen kan observere og vurdere funksjonssvikt og gi beskjed videre om dette».

KUNNSKAPSHULL. Oppgavedeling har ikke fått like mye fokus. Oppgavedeling innebærer at oppgaver kan utføres av helsepersonell med ulik kompetanse. Folkehelseinstituttet utførte i 2013 en kunnskapsoppsummering om oppgavedeling.

Følgende seks områder for mulig oppgavedeling var forhåndsspesifisert av oppdragsgiveren (Helsedirektoratet):

• Avlaste leger i endoskopi
• avlaste leger i oppfølging av pasienter i poliklinikk generelt
• avlaste operasjonssykepleiere
• avlaste radiologer
• avlaste patologer, og
• bruke legesekretærer og annet merkantilt personell i nye roller.

De fant store kunnskapshull for denne problemstillingen. Jeg mistenker at dette kunnskapshullet fremdeles eksisterer.

FREMTIDSRETTET PROSESS. Oppgavefordeling er etter min mening et begrep som politikere bør bruke. Dette vil overlate ansvaret for vurderingene rundt hvilke oppgaver som skal «glides» – og hvilke som skal «deles» – til fagpersonene.

I denne forbindelse ønsker jeg at disse vurderingene foregår som et samarbeid mellom fagorganisasjonene, slik at oppgavefordeling er fremtidsrettet og baseres på evidens, ikke på lokale variasjoner.

Ingen oppgitte interessekonflikter