Vi må tenke nytt rundt behandling av kreftpasienter

Helsetilbudet kreftpasienter får påvirkes i for stor grad av sosioøkonomiske faktorer, og dette vil bare bli verre ettersom flere blir rammet i årene som kommer. Det offentlige må sikre at alle får et likeverdig tilbud.

Publisert
Mee Eline Eriksson

Kronikk: Helle Aanesen, daglig leder, Aktiv mot kreft, Tormod Skogstad Nilsen, forsker, Norges Idrettshøgskole, Mee Eline Eriksson, bransjedirektør, Virke Aktiv helse

Tormod Skogstad Nilsen


DET ER GODT KJENT at det er en sammenheng mellom hvor ressurssterk en person er og hvilket tilbud den personen får i møte med helsevesenet. Selv i et land som Norge, med verdens kanskje best utbygde offentlig finansierte helsevesen, er dette en beklagelig sannhet. 

Kreftpasienter er ikke noe unntak, og kreft berører oss alle. Før fylte 75 år har minst én av tre fått en kreftdiagnose. I 2021 ble det registrert omtrent 37.000 nye krefttilfeller i Norge, og ifølge Kreftregisteret forventes det at insidensen øker betydelig frem mot 2030.

FREMSKRITT. Samtidig har det vært store fremskritt i behandlingsmetoder. I dag overlever nærmere tre av fire sin kreftsykdom i fem år eller mer. Det krever at vi tenker nytt rundt behandling, og at vi tenker mer på hvordan de som er rammet av kreft kan oppleve økt livskvalitet i en vanskelig periode. Hvis ikke dette skal bli noe som bare tilfaller de som har mest fra før, er det offentlige nødt til å ta ansvar.

Det begynner å bli godt kjent at fysisk aktivitet kan være gunstig både før, under og etter kreftbehandling. Per i dag er det imidlertid for få pasienter og pårørende som får denne kunnskapen og tilbudet. Vi har en jobb å gjøre med å spre forskningsbasert kunnskap, men selv om vi skulle lykkes med det er det en høy risiko for at det vil bli et forsterket helseskille mellom de som har økonomiske ressurser og de som ikke kan ta seg råd til denne type behandling.

KAN MOTVIRKES. Det er to måter det offentlige kan motvirke dette på. For det første ved at henvisning til persontilpasset trening gjerne på tilrettelagte treningssentre på sykehus, også kalt Pusterommet, blir standard del av behandlingsforløpet helt fra diagnosetidspunktet. Forskning og erfaring viser at tilpasset trening før, under og etter behandling gir stor gevinst for pasientene og god helseøkonomi.

For det andre er det viktig at den tilpassede treningen videreføres etter endt behandling på sykehuset, og her bør leger gis mulighet til å skrive ut «aktivitet på blå resept». Det vil gi alle – uavhengig av inntekt – tilgang til et visst antall timer persontilpasset trening.

Utgiftene til «aktivitet på blå resept» for kreftpasienter vil spares inn ved at personer får økt livskvalitet og kan bli helt eller delvis arbeidsføre enda raskere

MYE ER PÅ PLASS. Aktiv mot kreft har etablerert Pusterom på sykehus i Norge, hvor kreftpasienter får kyndig treningsveiledning av fagpersoner i et sosialt miljø rett før, under og rett etter behandling. Henvisning til Pusterommet, som i løpet av året finnes på 20 av Norges kreftsykehus, bør innføres som standard del av kreftbehandling slik at tilbudet blir tilgjengeliggjort for alle.

Gjennom et samarbeid mellom Norges idrettshøgskole (NIH), Oslo universitetssykehus (OUS) og Aktiv mot kreft, utdanner NIH «aktivinstruktører». Dette er en videreutdanning for personer som allerede har en relevant utdannelse for eksempel fysioterapi, relevant idrettsvitenskapelig utdannelse eller en studiepoenggivende personlig trener-utdanning.

Utdanningen gir kompetanse om kreft og kreftbehandling, bivirkninger og seneffekter, samt trening og spesielle hensyn etter kreftbehandling. Oversikt over alle instruktører som har et tilbud for personer som har hatt kreft er tilgjengelig i et register på hjemmesidene til Aktiv mot kreft. Med dette er mye av logistikken for å gi pasienter tilgang til trygg trening både før, under og etter behandling allerede på plass.

KAN GJØRE MER. Utfordringen er at tilbudene er tilfeldig brukt og at aktiv-instruktørene ikke brukes så mye som de burde i dag. NIH, OUS og Aktiv mot kreft vil fortsette å utdanne flere, slik at det er en aktivinstruktør tilgjengelig alle steder hvor det tilbys trening. Over 90 prosent av den norske befolkningen bor i en kommune med minst ett treningssenter der den nødvendige treningsinfrastrukturen eksisterer. Alle bør tilbys en aktivinstruktør gjennom et rettighetsbasert helsetilbud, slik at alle som trenger og ønsker å bruke fysisk aktivitet på en riktig måte for bedre opptrening og rehabilitering får muligheten til å velge dette. Men da må også bruken av disse bli tilgjengelig for alle, og ikke bare for de pasientene som har ressurser til å benytte seg av tilbudene. Bare på den måten kan vi forbedre tilbudet til kreftpasienter på en måte som sørger for at vi utjevner sosiale helseforskjeller, ikke forsterker dem ytterligere.

BLÅ RESEPT. Utgiftene til «aktivitet på blå resept» for kreftpasienter vil spares inn ved at personer får økt livskvalitet og kan bli helt eller delvis arbeidsføre enda raskere. På sikt vil helseregnskapet gå i pluss. Vi ber om at helsemyndighetene innfører en ny og treffsikker ordning som gir kreftpasienter et likeverdig tilbud både før, under og etter behandling.

Powered by Labrador CMS