FORNØYD: Anne Hedvig Melbye Pfeffer, jordmor på Rikshospitalet og innføringsansvarlig for det nye systemet på Oslo universitetssykehus (OUS) er godt fornøyd med nytt system.

Foto: Privat

Felles løsning for fosterovervåkning på plass i Helse Sør-Øst

På sykehus hvor man ikke hadde IKT-løsning fra før sparer klinikere syv minutter per registrering, ifølge Sykehuspartner. I tillegg sparer regionen 50 millioner kroner over fem år. 

1. juni i år tok siste sykehus i Helse Sør-Øst i bruk den nye løsningen. Verktøyet er en IKT-applikasjon som heter Milou, levert av det svenske selskapet Medexa AB.

Totalt er det åtte helseforetak, fordelt på 18 lokasjoner og sykehus som har tatt i bruk løsningen.

– Dette er et system som flere av oss har ønsket oss i flere år.

Det sier Anne Hedvig Melbye Pfeffer, jordmor på Rikshospitalet og innføringsansvarlig for det nye systemet på Oslo universitetssykehus (OUS).

Kan se alle pågående registreringer

Hun og kollegene er veldig fornøyde og sier fordelen med det nye systemet er at man har kobling mellom fosterovervåkning og den gravides elektroniske fødejournal.

CTG er et diagnostisk verktøy som brukes før og under fødsel. CTG-registreringer gis informasjon om hvordan fosteret har det gjennom å vise kurve over hjerteslag og eventuelle rier. Det nye systemet overfører disse registreringene til overvåkningsskjermer og til kvinnenes elektroniske fødejournal

– Dette gjør det enkelt å sammenligne CTG-registreringer (fosterovervåking) gjennom svangerskapet og oppdage viktige forandringer.

Pfeffer sier at med det nye systemet har man fått overvåkningsskjermer på vaktrommene der det er mulig å se alle pågående CTG-registreringer.

Anne Hedvig Melbye Pfeffer, foto: privat

– I det tidligere systemet kunne man bare se en av de pågående registreringene om gangen på overvåkningsskjerm.

Maria Elisabeth Nilsson, prosjektleder i Sykehuspartner. Foto: Privat

– Sparer syv minutter per registrering

– Tidligere var man nødt til å dobbeltregistrere, knytte fosterovervåkningen til riktig elektronisk fødejournal. Noe som innebar risiko for feil. Det var en del pasientrisiko i systemet. Dessuten var drift og forvaltning i stor grad håndtert lokalt, altså var det ingen stordriftsfordeler, sier Maria Elisabeth Nilsson, prosjektleder i Sykehuspartner.

Ønsket om en felles løsning for fosterovervåkning kom frem i 2018. For-analysen for prosjektet ble gjennomført i 2019. Gjennomføring og implementering av system startet i oktober 2020.

Nilsson forteller at det ikke var andre selskap som leverte ønsket løsning, derfor gikk man til direkte anskaffelse av IKT-applikasjonen.

Sykehuspartner oppgir at den totale kostnaden for prosjektet har vært 15 millioner kroner, mens samlet besparelse for regionen er beregnet til å være rundt 50 millioner kroner over fem år. Total kostnad for anskaffelser i prosjektet, inkludert applikasjonen, var på fem millioner kroner.

– Når vi har regnet på besparelsen for klinikere er det estimert at det spares syv minutter per registrering for de sykehus som ikke hadde IKT-løsning fra før, sier Nilsson.

Hun forteller at avtalen for selve systemet inneholder vedlikehold og support, samt oppgradering av applikasjonen. Tidligere var det ikke vedlikeholdsavtaler tilknyttet system som var i bruk. Vedlikeholdsavtalen har en kostnad, men sammenlignet med en driftsituasjon ved hvert enkelt sykehus spares det.

– Skulle alle sykehusene gjort en oppgradering ville det blitt en stor kostnad. I tillegg har vi etablert en 24/7 support med lokal service, det er Sykehuspartner som er på sykehuset. Det er også 24/7 overvåking av systemet og tilgang til driftspersonell som kan bistå ved problemer.

Nilsson mener systemet er en god løsning for både store og små sykehus.

– For eksempel kan man ved mindre sykehus, som Tynset, der kan deres kolleger på Lillehammer se overvåkningen. Det er bedre enn tidligere da man tok bilder med mobil av overvåkningen og sendte til kolleger. For store fødeavdelinger er det også lettere fordi man får bedre oversikt på vaktrommet.

Fornøyd med samarbeidet

Pfeffer sier det som med alt annet tar litt tid å lære seg. Enkelte elementer er viktig å huske på.

– Koblingen mellom CTG-registeringen og kvinnens journal administreres via en romoversikt i den elektroniske fødejournalen. Brukerne måtte derfor lære seg at det er viktig å ha riktig kvinne plassert på riktig rom når CTG pågår. Det er noe man ikke var så avhengig av tidligere.

Hun forteller at det var en del som måtte på plass før systemet var oppe og gikk.

– Blant annet infrastruktur. For å overføre CTG-en fra CTG-apparatet via sykehusets nettverk og til kvinnens journal og overvåkingsskjermene måtte vi anskaffe og montere mange transformator-bokser. Før vi kom dit måtte det en omfattende kartleggingsprosess til.

Hun er godt fornøyd med samarbeidet mellom sine jordmorkolleger, medisinsk teknisk avdeling på OUS og den regionale prosjektledelsen.

– Det har vært svært tilfredsstillende å innføre en løsning som er etterlengtet av det kliniske miljøet. Det er ikke alltid slik med nye IT-systemer. 

Powered by Labrador CMS