Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

BELASTNING: – Helsepersonell går på jobb for å gjøre sitt beste for pasientene. Noen få av disse pasientmøtene ender med en tilsynssak. Slike saker er en belastning både for pasienten og for helsepersonellet, sier kommuneoverlege Cato Innerdal. Foto: Sondre Innerdal

Tilsynssaker: – Viktig at avgjørelsene ikke preges av etterpåklokskapens lys

De fleste helsepersonell som er involvert i alvorlige hendelser, vil føle på ansvaret uansett om de kan lastes eller ikke. Med «granskningen» på toppen, vil det for noen bli for mye å takle alene, sier kommuneoverlege Cato Innerdal.

Publisert: 2022-05-28 — 10.00

Tilsynssaker mot leger har over lengre tid skapt mye debatt. Da Trondheim fastlegeforum i mars inviterte til temamøte om dagens tilsynspraksis, var deltagelsen stor og temperaturen høy.

Denne uken har NRK skrevet om hvordan overlege Yngve Müller Seljeseth ved Ålesund sykehus har mistet nattesøvnen på grunn av en granskning.

En alvorlig syk pasient som kom til sykehuset i 2019, fikk etter hvert påvist slag, med alvorlige følger. For et år siden konkludere statsforvalteren med at det gikk for lang tid før legene stilte riktig diagnose og ga mannen nødvendig behandling og medisin. Fremdeles sliter Seljeseth, som er uenig i konklusjonen, med søvnen og med drømmer der han forsvarer seg igjen og igjen, skriver NRK.

Saken har satt fyr i flere legefora på nettet, ifølge kommuneoverlege Cato Innerdal i Molde kommune.

Innerdal skrev fredag om tematikken i en kronikk i Dagens Medisin: Likebehandling – og rettferdighet i tilsynssaker? 

 

– Belastning både for pasienten og for helsepersonellet

– Hvorfor tror du det er det så stort engasjement rundt tilsynssaker mot leger?

– Helsepersonell går på jobb for å gjøre sitt beste for pasientene. Noen få av disse pasientmøtene ender med en tilsynssak. Slike saker er en belastning både for pasienten og for helsepersonellet, svarer Innerdal.

Han forteller at han som støttekollega i Legeforeningen, regelmessig snakker med kolleger som føler på denne belastningen. Særlig når det har skjedd uønskede hendelser, enten man har «skyld» eller ikke.

– For det er jo også slik at noen ganger skjer det alvorlige hendelser med pasienter, som ikke nødvendigvis noen kan lastes for, sier Innerdal og fortsetter:

– Like fullt vil de fleste helsepersonell som er involvert i slike hendelser, føle på ansvaret. Når man da i tillegg får belastningen med «granskningen» på toppen, så vil det for noen bli for mye å takle alene.

 

Tillit til helsetjenesten – og til tilsynsmyndighetene

Kommuneoverlegen, som selv har jobbet flere år i tilsynsmyndigheten, både hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal og i kortere engasjement i Helsetilsynet, understreker at tilsynet har en viktig rolle for å ivareta pasientsikkerheten og for å bidra til tillit til helsetjenesten.

«Men – for her er det et «men»: Sikrer dagens tilsynspraksis at det blant helsepersonell er tillit og legitimitet til tilsynsmyndigheten?», skriver han i kronikken.

Han understreker videre at det er avgjørende at helsepersonell opplever å bli vurdert av sine «likemenn» – og at «like saker behandles likt» – for at det skal være tillit til tilsynets vurderinger og konklusjoner.

Som Dagens Medisin tidligere har skrevet, er det stort sprik mellom fylkene i Norge når det gjelder hvor stor andel av saker som blir sendt videre fra Statsforvalteren til Helsetilsynet. For eksempel ble rundt tre prosent av sakene videresendt i Rogaland og Vestland, mens over 20 prosent av sakene ble oversendt fra Agder, Vestfold og Telemark samt Troms og Finnmark.

I NRKs artikkel om granskningen av overlege Seljeseth og kollegene, vises det til at Legeforeningen mener det er stor fylkesvis variasjon i kompetanse og kvalitet hos granskerne. Og legepresident Anne Karin Rime etterlyser lavere terskel for å bruke eksterne sakkyndige.  

Fylkeslege Karin Müller Mikaelsen, som har det overordnede medisinfaglige ansvaret i tilsynssaker hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal, avviser overfor NRK at de ikke har god nok kompetanse. Hun sier de vurdere fra sak til sak om det er behov for eksterne sakkyndige.

– Tilsynsmyndigheten har en utfordring ved at det er betydelig variasjon på resultatet av tilsynssakene. Om det skyldes kompetansen og kvaliteten hos granskerne, eller ulike kulturer innenfor statsforvalterembetene er vanskelig å si, poengterer Innerdal.

– Samtidig er det avgjørende for legitimiteten til tilsynsmyndighetens avgjørelser at «like» saker blir behandlet likt. For helsepersonell er det også viktig at avgjørelsene ikke preges av etterpåklokskapens lys og at vurderingen blir gjort basert på de forutsetningene helsepersonellet hadde i den aktuelle situasjonen, understreker han.

 

– Riktig kompetanse er avgjørende

Kommuneoverlegen mener det ikke er avgjørende om det er eksterne sakkyndig eller «interne krefter» som benyttes.

– Det som er avgjørende, er at den som gjør den faglige tilsynsmessige vurderingen har riktig kompetanse til å vurdere saken. Da vil det etter min oppfatning ofte være slik at en allmennlege må vurdere en allmennlegesak, og en kirurg må vurdere en kirurgsak.  

– Vil økt bruk av eksterne sakkyndige kunne føre til at like saker behandles likt og av likemenn med riktig kompetanse? Er det andre måter å sikre dette?

– Det er mange dyktige ansatte i tilsynsmyndigheten. Men det er umulig at hvert enkelt statsforvalterembete har kompetanse som dekker hele bredden av det helsevesenet holder på med. Da kan det kompenseres med å bruke eksterne sakkyndige, svarer Innerdal og fortsetter:

– Men det kan også være at tilsynsmyndigheten må organisere tilsynsarbeidet slik at de benytter fagkompetanse på tvers av statsforvalterembetene.

 

Positivt at «advarsel» erstattes med «faglig pålegg»

Tidligere denne måneden vedtok Stortinget endringer i helsepersonelloven som erstatter reaksjonen «advarsel» med «faglig pålegg».

Under temamøtet i Trondheim nylig ble det oppfordet til at advarsler og straff i faglige tilsynssaker erstattes med dialog, informasjon og opplæring. Da viste leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, til at det oppfattes som straff å få en advarsel

– Vi blir ikke bedre leger av å føle oss utrygge, gå søvnløse og ha vondt i magen. Legeforeningen har jobbet for endringer i helsepersonelloven i lang tid, og vi er glade for at det nå ser ut til å gå gjennom i Stortinget at arbeidsgiver får et tydeligere oppfølgingsansvar, sa hun da og var glad for at «advarsel» var på vei ut.

Innerdal er helt enig i at dette er en positiv utvikling.

– Uansett hvilken administrativ reaksjon som gis, så blir det av helsepersonell flest sett på som alvorlig. Et faglig pålegg underbygger nettopp hensikten med administrative reaksjoner. Altså at man skal forebygge tilsvarende hendelser og at pasientsikkerheten skal bli så god som mulig.

– Et faglig pålegg vil da etter min mening, være bedre enn et «gult kort» alene.  

 

Kan bli vanskeligere å sikre lik behandling

Men når endringen trer i kraft, vil også statsforvalterne kunne fatte vedtak om administrativ reaksjon.

Det kan by på ytterligere utfordringer for tilsynsmyndighetene når det gjelder å sikre lik behandling av like saker, skriver Innerdal i kronikken.

– Når dette skal gjøres både av Helsetilsynet og av statsforvalterne, så er det absolutt en mulighet for at den variasjonen man ser i behandlingen av tilsynssaker hos statsforvalterne også «overføres» til vedtak om faglig pålegg. Da vil det ikke bli lik terskel for å få en administrativ reaksjon. Det vil være svært uheldig for legitimiteten til denne reaksjonsformen, utdyper han til Dagens Medisin.  

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!