Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ETTERLYSER SAMMENHENG: – Det er ikke noen sammenheng i signalene fra departementet her. De vil ha en nasjonal satsning på antibiotikaresistens, og så vil de samtidig kutte i budsjettene til fagmiljøene som driver med nettopp dette, sier Gunnar Skov Simonsen.

Foto: Lars Åke Andersen

Peker på manglende sammenheng i signaler fra departementet om resistens

På listen over nasjonale kompetansetjenester som skal omorganiseres til faglige nettverk, finner man to kompetansetjenester som jobber med antibiotikaresistens.

Publisert: 2022-03-10 — 06.00 (Oppdatert: 2022-03-10 — 14.37)

Som Dagens Medisin skriver, skal de fleste nasjonale kompetansetjenester omorganiseres til faglige nettverk. For de fleste tjenestene innebærer dette vesentlige budsjettkutt. 

Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens driftes ved Universitetssykehuset Nord-Norge og fikk 7.7 millioner kroner i øremerkede midler i 2022.

LES OGSÅ
Stort kutt for Nasjonal kompetansetjeneste for MS

Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS) skal også omorganiseres – og har ifølge Helse Vest hatt en finansiering på 3.8 millioner kroner. 

– Må finne løsning
Gunnar Skov Simonsen er avdelingsleder for Avdeling for mikrobiologi og smittevern på UNN, som drifter kompetansetjenesten for påvisning av antibiotikaresistens.

Han er ikke bekymret for at tjenesten skal avvikles, ettersom UNN er tildelt nasjonal referansefunksjon for å undersøkelse av multiresistente bakterier. 

– Denne funksjonen er det kompetansetjenesten som drifter i dag. UNN må finne en løsning for referansefunksjonen dersom det skjer vesentlige endringer i kompetansetjenesten, forklarer han til Dagens Medisin. 

VIKTIG: – Vår oppgave er å støtte sykehus i nøktern antibiotikabruk. I praksis gjør vi mye på dette området og veldig mye vil falle bort ved å gå fra 3,5 millioner kroner til 1 million i året, sier Per Espen Akselsen i Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten.

Foto: Per Corneliussen

Simonsen sier han er kjent med at hele systemet er under omkalfatring. 

– Vi har ulike funksjoner på nasjonalt nivå, og vi har kontakt med både det regionale helseforetaket og ledelsen på UNN om hvordan vi kan opprettholde denne porteføljen i fremtiden. Vi har nok en tettere dialog med det regionale helseforetaket enn mange andre kompetansetjenester. 

Merkelige signaler
Simonsen mener imidlertid at signalene fra myndighetene med å kutte i kompetansetjenestene som jobber med antibiotikaresistens og multiresistente bakterier er merkelige. 

– Fra topp til bunn i Helse-Norge er man opptatt av at kampen mot antibiotikaresistens er et viktig satsingsområde. Dette ønsket henger ikke sammen med at man nå skaper usikkerhet om finansieringen for helt sentrale aktører i resistensarbeidet. 

Kompetansetjenesten ved UNN har en sentral rolle innenfor avansert laboratoriediagnostikk og overvåking, mens kompetansetjenesten i Helse Bergen følger opp hvordan klinikere skal forskrive antibiotikabruk i norske sykehus for å unngå resistensutvikling.  

– Det er ikke noen sammenheng i signalene fra departementet her. De vil ha en nasjonal satsning på antibiotikaresistens, og så vil de samtidig kutte i budsjettene til fagmiljøene som driver med nettopp dette. Det ser ikke ut til at de forskjellige delene av Helse- og omsorgsdepartementet er samordnet i denne saken. De som har ansvar for det forebyggende arbeidet mot antibiotikaresistens synes ikke å være klar over det planlagte kuttet i nasjonale kompetansetjenester. 

LES OGSÅ
Bekymret for kompetansen

– Bekymret
– Jeg er bekymret og håper at ting ordner seg. I den grad det ordner seg, så vil det være at Helse Nord RHF må ta et nasjonalt ansvar for disse fagmiljøene. Jeg synes det er ille at man kutter finansieringen nasjonalt, men satser på at man lokalt skal opprettholde funksjonene, sier Simonsen.

– Det grunnleggende problemet er at departementet sier resistens er viktig, samtidig som de ikke tar ansvar for å finansiere det forebyggende arbeidet. Alle disse tjenestene er satt i spill. Vi vet ikke hvor det bærer, og det er meget uheldig for rekrutteringen at det hele tiden skapes usikkerhet om framtiden for tjenestene.

Stor praktisk konsekvens 
Per Espen Akselsen er faglig leder for Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS).

– Den praktiske betydningen av et kutt i finansiering blir veldig stor ved omlegging til faglig nettverk. Det som gjør vår kompetansetjeneste spesiell, er at antibiotikaresistens omfatter alle avdelinger i sykehus.

– Vår oppgave er å støtte sykehus i nøktern antibiotikabruk. I praksis gjør vi mye på dette området og veldig mye vil falle bort ved å gå fra 3,5 millioner kroner til 1 million i året.

Akselsen viser til at kompetansetjenesten i 2017-2019 besøkte alle helseforetak i landet og intervjuet helsepersonell og ledere.

– Dette har vi fulgt opp i 2021, hvor vi har hatt digitale møter med alle helseforetakene i Norge. Dette er et eksempel på ressurskrevende aktivitet, som vi ikke kan fortsette med ut mot sykehusene.


Jobber med retningslinjer
Som del av arbeidet på kompetansetjenesten, er Akselsen også redaktør for Helsedirektoratets retningslinjer for antibiotikabruk i sykehus.

– En annen viktig sak vi jobber med, er retningslinjearbeidet. Dette er omfattende retningslinjer for antibiotikabruk for over 170 diagnoser eller tilstander. Denne retningslinjen er veldig viktig, og vi har redaktøransvar for denne.

– Dette er et delvis frikjøp fra, som ikke kommer til å fortsette etter 2022. Det blir derfor stor usikkerhet med oppdatering av retningslinjene. Vi mener dette er veldig alvorlig.

Akselsen viser til at omorganiseringen vil være et reelt kutt, med mindre noen andre vil finansiere funksjonene.

– Det er en forståelse blant alle som jobber med problemstillingen om at antibiotikaresistens ikke vil forsvinne. Vi har gjort et fremstøt mot Helse Vest og Helse Bergen, med spørsmål om de vil bevare dette – men det er ikke kommet en avklaring på dette enda.

– Sånn som det fungerer nå, er det de som finansierer oss via øremerkede tilskudd fra HOD, på statsbudsjettet. Vi er i praksis tre som jobber her nå. Dette kan vi ikke videreføre med kun 1 million.

Positiv dialog
Professor Stig Harthug ved KAS, var tidligere leder for kompetansetjenesten. Nå forsker han på antibiotikastyring i sykehus.

Harthug er også urolig for at kompetansetjenesten skal legges ned, men peker på at de har hatt positiv dialog med Helse Vest om å drifte en del av funksjonene til kompetansetjenesten videre. 

– Det er litt for tidlig å si, men vi har fått mange tilbakemeldinger på at arbeidet er ønsket i hele landet. Prosessen er på ingen måte over. 

– Det er dumt hvis det legges ned. Men vi har hatt en positiv dialog. Noen må være villig til å påta seg kostnaden og ansvaret for at det drives videre. Vi finansieres med om lag 3.5 millioner i året. Standard tilskudd fra 2023 er en million og så blir det en diskusjon om det skal komme et tillegg. 

– Nødvendig arbeid
Han mener det er nødvendig at tre–fire personer jobber kontinuerlig med hvordan antibiotika skal brukes i alle sykehus. 

– I nettverksfunksjonen er det finansiering til en koordinator. Det trengs noe mer faglig arbeid enn bare å koordinere noen møter. Den finansieringen mangler vi nå. 

– Jeg er forsiktig optimist, fordi vi vet at det er mange som ønsker at vi skal videreføres, og at vi står på agendaen til Helse Vest. De må argumentere for jobben vi gjør, opp mot de andre helseforetakene. 

Harthug peker på at de vil trenge mer finansiering enn det som følger en nettverksfunksjon.

– Hvis vi skal kunne bidra med å vedlikeholde retningslinjer og drive kompetansestøtte, så må vi ha mer tilførsel enn det som følger en nettverksfunksjon. Noen må finansiere dette. Budsjettarbeidet for neste år starter i mai, så vi vet ikke helt hvor dette står nå, men vi er forsiktige optimister. 

HOD viser til RHF-enes ansvar
Dagens Medisin har gitt Helse- og omsorgsdepartementet mulighet til å kommentere Simonsens beskrivelse av manglende samordning i departementet. HOD opplyser at de ikke har mer å legge til saken, og viser til en tidligere kommentar fra statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) om kuttet i den nasjonale kompetansetjenesten for multippel sklerose.

– Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten skal bygge opp og spre kompetanse i helseregionene innenfor en tidsavgrenset periode på 5 eller 10 år. Flere av dem er nå under avvikling fordi de har oppfylt formålet og funksjonstiden. Samtidig er vi opptatt av å sikre at viktig kompetanse og fagmiljøer som er bygget opp videreføres innenfor en hensiktsmessig organisering. Derfor videreføres de fleste tjenestene som kvalitet- og kompetansenettverk, senter eller i annen form. Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for rammebetingelsene ved videreføring, sier Bekeng.

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!