Bodøpakken er ti år, men selve ideen om å desentralisere deler av profesjonsstudiet i medisin stammer fra 70-tallet.

– Tanken var å bringe studentene nærmere der de skal jobbe, for å klare å rekruttere dit. Effektene har vært evaluert tidligere, i Tromsø, men er nå også bekreftet i Bodø, sier Vinjar Fønnebø, Programstyreleder medisin ved UiT, Norges arktiske universitet.

Som Dagens Medisin skriver, blir en stor andel av studentene som tar sjette studieår i medisin ved Nordlandssykehuset i Bodø, i regionen, og ikke bare på sykehuset. Bodøpakken har også gitt god rekruttering til allmennmedisin i distriktene.

– Da har man oppnådd det man ønsket, fastslår Fønnebø og fortsetter:

– I Finnmarksmodellen har man både langt kortere oppfølgingstid og langt færre studenter, men inntrykket er at det samme skjer der.

Utvider sørover

UiT har nylig skrevet under en avtale med Helse Nord som også inkluderer Helgelandssykehuset som et mulig sted for sjetteårs medisinstudenter. UiT ble i høst – overraskende for mange – tildelt 15 ekstra studieplasser i medisin av kunnskapsminister Ola Borten Moe (Sp). 

– Tanken er at i hvert fall 12 av dem skal tilfalle Helgelandssykehuset, sier Fønnebø, men legger til at ut over det, har man ikke diskutert utvidelse av antallet studenter ved de andre desentrale studiestedene.

– Det er to hovedårsaker til det; tilgangen til undervisning i spesialisttemaer, som har blitt et mindre problem enn det var før pandemien. Det andre er pasienttilgangen. Det er viktig at studentene blir eksponert for både tilstrekkelig type og antall pasienter.  Ved medisinstudiet i Tromsø har vi den høyeste tettheten av studenter per befolkningsenhet.

– Det er et ønske fra sykehusene i både Narvik og Harstad å ha studenter på sjetteåret. Disse sykehusene er en del av UNN og dette må derfor diskuteres med UNN.

Ikke planer om å forlenge

I Midt-Norge, gjennom studiemodellen NTNU Link, starter studentene det desentrale studieløpet allerede tredje studieår. Dette er også modellen det planlegges for i Vestlandslegen, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB) og sykehusene på Vestlandet.

– I vår modell tilbringer studentene 16 uker av det femte studieåret ute i alle sykehusene i Nord-Norge, fra Sandnessjøen i sør til Kirkenes i nord. Om vi bør starte enda tidligere, allerede fra tredje eller fjerde studieår, er noe vi tenker å diskutere med UNN, men det ligger ikke i de planene vi har for Finnmarkssykehuset, Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset per nå.

– Hvilke praktiske hindre kan en utvidelse av ordningen ha?

– Ut over tilgang på personell og pasienter, er det ingen praktiske hindre. Men det aller viktigste for UiT er å få opprettholdt studiekvaliteten på det høye nivået vi har. For meg som programstyreleder, er det i tillegg viktig at innholdet i undervisningen er lik på alle studiestedene. Erfaringene hittil er at det klarer vi.

Positiv til å inkludere LIS1

Når det gjelder utvidelse av ordningen til å også å inkludere turnustjenesten (LIS1) etter endt utdanning, mener Fønnebø personlig hadde vært gunstig.

– Men det er ikke noe universitetet har kontroll over eller kan bestemme. Det er et spørsmål om LIS1-kapasitet i det enkelte helseforetak. Jeg vil tippe at ikke Nordlandssykehuset har 24 ledige LIS1-stillinger. Jeg mener det er en klok tanke å gå videre for å få et mer gjennomgående studieløp.

«Sykehusene har forpliktet seg»

Flere sykehus sliter med økonomien. Særlig Nordlandssykehuset er i en kritisk situasjon. Men Fønnebø er ikke bekymret for at sykehusøkonomi vil stikke kjepper i hjulene for Bodømodellen. 

– Vi som fastsetter innholdet på sjette studieår beregner hvilke ressurser man trenger for å få undervisningen gjennomført, totalkostnaden på hva det koster å drive et desentralt tilbud. Universitetet bidrar med studiepoeng og de kandidatmidlene som studentene produserer. Helseforetakene resten av kostnadene, merutgiftene.

– Sykehusene har forpliktet seg til å bidra – helt uavhengig av sin øvrige økonomi – og må dermed finansiere det sykehusledelsen har bestemt må til for å holde høy kvalitet.

Snart fire desentraliserte utdanningsløp

Selv om Bodøpakken har lengst oppfølgingstid, ser man de samme tendensene i Finnmark og Trøndelag, der det første kullet startet opp i 2018. 

I dag er det totalt tre, snart fire, desentraliserte utdanningsløp innen profesjonsstudiet i medisin.

I Finnmark har man «Finnmarksmodellen», i Trøndelag «NTNU Link».

«Halvparten ble værende»

– 16 av 32 legestudenter som har tatt de siste to studieårene i Finnmark, har blitt værende i regionen, sier overlege og professor Torben Wisborg i en foreløpig statusoppdatering gjengitt i en nyhetsmelding fra Finnmarkssykehuset.

Finnmarksmodellen er i likhet med Bodøpakken en del av UiT Norges arktiske universitet, der medisinstudentene tar de to siste av til sammen seks studieår i Finnmark.

En viktig forventing til Finnmarksmodellen er å sikre bedre legedekning i Finnmark, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. I samarbeid med forskere ved UiT skal nå Finnmarksmodellen under lupen gjennom et eget forskningsprosjekt, der hensikten er å finne ut om undervisningsmodellen gir bedre tilførsel av leger i regionen.

– For tidlig å si hvor de blir av

Børge Lillebo har ansvar for det desentraliserte studieløpet i Nord-Trøndelag, NTNU Link. Tilbudet startet opp i 2018, og de første studentene er nå i sitt sjette studieår:

– Dermed er det for tidlig for oss å si hvor de blir av, sier han i en kommentar.

Lillebo har ikke gjort opp noen statistikk på hvem av studentene som har tilknytning til regionen, men forteller at de har studenter fra alle landsdeler.

– Og en del trøndere. Jeg har ikke sett på om den geografiske fordelingen er noe forskjellig fra resten av kullet i Trondheim, men jeg tror vi har tiltrukket oss noen flere studenter som har oppveksten sin og familien sin i nærheten av Levanger og/eller Namsos.

– Samtidig har vi studenter uten tilknytning til regionen som har kjøpt seg bolig og har planer om å søke seg LIS1-stilling her. Men vi kan ikke fastslå noe med sikkerhet ennå hva angår hvilke studenter vi har tiltrukket oss, hvorvidt de velger å forbli her og hvilket spesialiseringsvalg de tar. Tiden vil gi oss svaret, avrunder han.

Nytt tilbud i Ålesund

I forrige uke ble det også kjent at det skal opprettes enda et desentralisert utdanningsløp i Helse Midt-Norge.

– Høsten 2023 kan vi ønske de første 20 medisinstudentene velkommen til Ålesund og Helse Møre og Romsdal, sier dekan Siri Forsmo ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU i en pressemelding.

Tilbudet vil bygge på erfaringene fra NTNU Link i Helse Nord Trøndelag.

Administrerende direktør Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge RHF har vært en av pådriverne for å få på plass desentral legeutdanning i Møre og Romsdal.

– Å utdanne leger i Ålesund bidrar til økt rekruttering av fagfolk med akademisk kompetanse lokalt. Leger som tidligere søkte seg til Trondheim for å komme nær forsknings- og utdanningsmiljøene ved NTNU og St. Olavs hospital, kan nå i større grad bli værende ved lokalsykehusene. Dette vil styrke både fag og kvalitet i helsetjenestene ytterligere. Det er godt nytt for befolkningen i Møre og Romsdal og for hele Midt-Norge, sier Slørdahl i pressemeldingen.