Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Personvern til salgs

Vend tommelen opp, fyr løs, lik og del! Debatten om Facebook og om makt, algoritmer, overvåking, påvirkning og personvern har pågått i flere år. Denne høsten har det dratt seg til. Hva gjør vi nå?

Publisert: 2021-11-25 — 08.48

Bente Aae

JOBBHELSE-KOMMENTAREN: Bente Aae, kommunikasjonsdirektør i Helse Vest

I OKTOBER leste vi om lekkasjer av tusenvis av interne dokumenter fra Facebook i Wall Street Journal. Vi kunne også følge kongresshøringen i USA, der Facebook-avhopperen Frances Haugen anklaget selskapet for bevisst å påvirke barn, lage splittelse og skade demokratiet. Anklagene hagler fra flere hold, om Facebooks rolle i USAs valgkamp, algoritmenes bidrag til radikalisering på flere hold – og om folkemord i Myanmar.

Facebook viser ikke særlig stor vilje til å rette opp, og oppslutningen faller blant unge verden over. Plattformen som skulle binde verden sammen, ser ikke akkurat ut til å leve opp til visjonen.

RISIKOVURDERINGER. I Norge har Datatilsynet og Teknologirådet bestemt seg for ikke å være på Facebook. Dette gjør de på bakgrunn av risikovurderinger og vurdering av personvernkonsekvenser.

Disse sakene har reist gode diskusjoner om hva det offentlige Norge støtter opp under ved nettopp å være i de ulike sosiale mediene – og hva ansvaret vårt som profesjonelle brukere av kanalene faktisk er. Ved å bruke verktøy fra de store teknologiselskapene, inviterer offentlige virksomheter kommersielle aktører til å samle inn og bruke data om dem vi kommuniserer med. Kan vi, skal vi – og må vi virkelig – være til stede i sosiale medier når personvern og etikk står på spill? 

OFFENTLIG FORDEL. Det meste av det offentlige Norge er til stede i sosiale medier, også helsetjenestene – fra kommuner til sjukehus. Grunnene til å være på Facebook, er mange og gode. Vi har behov for å kommunisere med omgivelsene våre, enten det gjelder pasienter, pårørende, egne medarbeidere og eller andre interessenter. Sosiale medier er en plattform hvor vi når bredt ut og kan målrette kommunikasjonen. Vi kan, til en viss grad, legge til rette for dialog. Vi kan være åpne, til stede der folk er – og nå ut med fakta og gode historier på direkten.

Det er kanskje like betenkelig – som berettiget – at vi lar Facebook hente info om de brukerne vi kommuniserer med – og betaler for å bruke innsamlede data om brukerne

Det er gode grunner til å bruke denne plattformen for det offentlige. Universitetet i Oslo sier  at de i sin risikovurdering legger vekt på universitetets berettigede interesse for å være i den digitale offentligheten når de vurderer å være til stede på Facebook. De mener det veier opp for ulempene.

Er berettiget interesse en god nok grunn – veid opp mot personvern?

BERETTIGET – OG BETENKELIG. I Helse Vest har vi kjørt store informasjonskampanjer, senest for selvmordsforebygging i 2019 og 2020. Sosiale medier har vært de viktigste kanalene for budskapet vårt. Rekkevidden har vært god. Vi har nådd mange via organisk spredning, altså det folk deler selv – og gjennom annonser, altså det vi har betalt Facebook for å hjelpe oss å dele. Da betaler vi rett og slett for å bruke data Facebook har på brukere for å spre budskapet til dem vi ønsker å nå.

Vi har tenkt at dette er berettiget. Men det er kanskje like betenkelig – som berettiget – at vi støtter opp om selskapets forretningsmodell. For vi lar Facebook hente informasjon om de brukerne vi kommuniserer med. Og vi betaler for å bruke dataene samlet inn om brukerne.

Et annet eksempel er fra Helsenorge, som la til rette for at brukere kunne opprette samtaler på Facebook med oppfordringen «Fyr løs!» – i god hensikt. Og Helsenorge gjorde, selvfølgelig, som de fleste sykehus, oppmerksom på at personlig informasjon ikke skal deles i kanalen. Utfordringen oppstår når de samtidig oppfordrer til å fyre løs og bruker en plattform som innebærer en personvernrisiko. Meldingstjenesten er nå stengt ned

STENGT PORTAL. Datatilsynet har konkludert med at de ikke skal ha en Facebook-side fordi det er for usikkert hvordan personopplysninger blir behandlet. Blant annet viser de til EU-dommer som fastslår at den som oppretter en Facebook-side, vil være felles ansvarlig med Facebook for behandling av personopplysninger på siden.

Andre som har stengt ned sine Facebook-sider, er Teknologirådet, Bioteknologirådet og UDI. – Jeg vil si at mange bør forlate Facebook. De bør i hvert fall grunngi veldig godt hvorfor det er nødvendig å være på Facebook, sa direktør Tore Tennøe i Teknologirådet til NRK i oktober.

Facebook beskrev på sin side i samme sak hvordan de behandler brukernes data i deres «data policy», og at brukerne har verktøy for å «se, forstå og administrere informasjonen de deler med oss».

SIGNALEFFEKTEN. Det er lett å se at vi har gjort oss til dels avhengig av ulike sosiale mediekanaler for å nå ut til folk. Vi har brukt tid og ressurser på å bygge kanalene opp gjennom flere år. Og bindinger til big tech finner vi overalt uansett. Vi kan ikke alltid vurdere all risiko ved det, enten aktøren heter Facebook, Google eller noe annet. Fullgode alternativer til Facebook finnes ikke heller. Men er det vi kommuniserer i sosiale medier strengt tatt avgjørende og nødvendig for helsetjenestene våre? 

Bruk av sosiale medier reiser flere viktige tekniske, juridiske og etiske spørsmål. Det vi gjør i det offentlige, har en signaleffekt. Det kan være vanskelig å ta stilling, men debatten er viktig. Den må det offentlige Norge ta. Så vend en tommel opp, fyr løs – eller lik og del!


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 19-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!