Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

PASIENTSIKKERHETSKONFERANSEN 2021: Lege og stipendiat Ishita Barua trakk fram teknologiutvikling og kunstig intelligens under årets konferanse. Einar Hovlid, Statens helsetilsyn, Trine Olsen, klinikkdirektør Bærum sykehus og Lill Sverresdatter Larsen, Norsk Sykepleierforbund diskuterte nullvisjonen for pasientskader.

Foto: Henriette Bertheussen Isachsen

Vil bruke kunstig intelligens for å øke pasientsikkerheten

– Ved at man utjevner forskjeller i klinisk erfaring ved bruk av KI-verktøy, er man ikke like prisgitt hvilket sykehus man er på eller hvilken lege man møter – med kunstig intelligens og annen type standardisering kan du få alle opp på et minimumsnivå, sier lege ved OUS. 

Publisert: 2021-11-08 — 06.00

Pasientsikkerhetskonferansen arrangeres av I trygge hender 24-7 og Helsedirektoratet. Konferansen har som mål å inspirere til arbeid med pasientsikkerhet, reduksjon av pasientskader og forbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Ishita Barua er lege og stipendiat ved forskergruppen Klinisk effektforskning ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

DIAGNOSTISERE: Ishita Barua forsker på hvordan man kan bruke kunstig intelligens innen koloskopi til å diagnostisere tarmkreft. 

Foto: Henriette Bertheussen Isachsen

– Jeg forsker på hvordan vi kan bruke KI-verktøy innen koloskopi til å diagnostisere tarmkreft, og er også opptatt av hvordan kunstig intelligens kan implementeres på en meningsfull og god måte.

LES OGSÅ
FACT Gamle Oslo vant forbedringsprisen

– Utjevne forskjellene mellom endoskopører
Barua sier at verktøy basert på kunstig intelligens, som kan bidra til å oppdage polypper eller potensielle forstadier til tarmkreft, har et stort potensiale.

– I USA, som er en ledende KI-nasjon, ble det første KI-verktøyet for såkalt polyppdeteksjon ved koloskopi, godkjent for klinisk bruk på amerikanske pasienter tidligere i år. Vi i forskergruppen Klinisk effektforskning, publiserte i fjor en metaanalyse som viste at slike KI-verktøy kan øke polyppdeteksjonen med 50 prosent.

Analysen viste også at kunstig intelligens ikke øker oppdagelsen av kreft eller de større polyppene som kan være forstadier til tarmkreft.

– Det er de små polyppene som i større grad fanges opp med kunstig intelligens, og disse har lavere risiko for å utvikle seg til tarmkreft.

Barua trekker fram fallgruver hun mener at det er viktig å være bevisst på. 

– I dag fjernes alle polypper som oppdages under koloskopi – også de som ikke har potensiale til å utvikle seg til kreft. De færreste polypper blir til tarmkreft og risikoen for å få tarmkreft er rundt fem prosent, så det er et stort antall polypper som fjernes som ikke ville utviklet seg til kreft.

Hun forklarer at dersom KI-verktøy bidrar til å oppdage langt flere polypper uten å skille mellom de farlige og ufarlige, betyr det også at omfanget av overdiagnostikk kan øke. 

 

Gevinsten av å oppdage flere polypper fordrer at man også klarer å skille mellom farlige og ufarlige polypper, forklarer hun. 

 

– Klarer man det, betyr det at KI-verktøy kan bidra til å utjevne forskjellene mellom endoskopører med ulik erfaringslengde, ved at juniorene kan få hjelp av KI-verktøyet til å oppdage like mange polypper som seniorene.

Reell pasientkontakt
– Man må se det fra perspektivet hvilke problemer er det vi ønsker å løse. Det må være det første spørsmålet man stiller. Ønsker man å redusere risiko for pasientskader, ønsker man å få til bedre diagnostisering eller bedre behandling. Denne typen spørsmål er viktig, sier Barua. 

Hun påpeker at ved å bistå legene og annet helsepersonell, vil kunstig intelligens ha en stor rolle i framtiden med tanke på klinisk beslutningsstøtte ved å støtte opp om helsepersonell og legene i de beslutningene de tar i samråd med pasientene.  

Barua trekker fram journalsystemer som et eksempel på hvor kunstig intelligens kan hjelpe behandlere. 

– Istedenfor å bruke mye tid på å se bort fra pasienten og se inn i en skjerm mens du dokumenterer hva som blir sagt, så kan det kanskje i framtiden være en form for kunstig intelligens som hjelper deg med dette – slik at du kan konsentrere deg om reell pasientkontakt og reell pasientbehandling.

Identifisere de faktiske problemene
Hun påpeker at i USA og i Japan har de kommet lengre med å ta i bruk kunstig intelligens i klinikkene. 

– De har godkjent mange «AI-produkter» - og verktøy. Man ser at det har begynt å komme inn i sykehusene.

Hun understreker at vi må ha fokus på teknologi som et verktøy for å øke pasientsikkerheten.

– Ved at man utjevner forskjeller i klinisk erfaring ved bruk av KI-verktøy, er man ikke like prisgitt hvilket sykehus man er på eller hvilken lege man møter – med kunstig intelligens og annen type standardisering kan du få alle opp på et minimumsnivå. Det betyr forhåpentligvis at pasienter i større grad kan bli sikret et likeverdig tilbud.

For å utnytte teknologien på best mulig måte understreker hun at teknologiutviklingen må ta hensyn til de faktiske problemene i helsevesenet.

– Her må teknologene kanskje lytte litt mer til oss som er domeneeksperter innenfor helse. Vi kjenner helsevesenet best og vi vet hvor skoen trykker. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!