Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

BØR KJENNE TEGNENE: – Det er såpass mange barn som får påvist diabetes i Norge hvert år at det er viktig at både helsepersonell og befolkningen kjenner til symptomene, mener barnelege Torild Skrivarhaug.

Foto: Julie Kalveland

Slår alarm om syke barn

Lederen for Barnediabetesregisteret er bekymret for at for mange barn har syreforgiftning når de legges inn på sykehus med nyoppdaget type 1-diabetes.

Publisert: 2021-10-18 — 09.00

Rundt 450 barn får årlig påvist type 1-diabetes, og sykdommen utgjør det store flertallet av diabetestilfeller blant barn.

Alle barn med nyoppdaget type 1-diabetes legges inn på sykehus. Noen av barna er svært syke når sykdommen oppdages. Type 1-diabetes skyldes mangel på insulin og krever behandling. Dersom sykdommen går under radaren, kan barna utvikle diabetisk ketoacidose – syreforgiftning.

Tilstanden kjennetegnes ved blant annet økt vannlating, tørste og vekttap. Kvalme, oppkast og pustebesvær kan også forekomme, og alvorlige tilfeller kan innebære en redusert bevisst tilstand eller koma.

Helsetjenesten bør bli alarmert i møte med disse tallene

I fjor hadde 28,4 prosent av barna med nyoppdaget diabetes syreforgiftning ved diagnosetidspunktet. Dette fremgår av ferske tall fra Barnediabetesregisterets årsrapport for 2020.

– Andelen er for stor, fastslår barnelege Torild Skrivarhaug.

 

– Må ikke vente

Skrivarhaug er leder for Barnediabetesregisteret, som siden 2006 har kartlagt status for diagnostisering og behandling av barnediabetes i Norge.

130 av de 457 barna mellom 0 og 18 år som fikk påvist type 1-diabetes i 2020, er registrert med syreforgiftning. For ni av barna manglet det data.

– Helsetjenesten bør bli alarmert i møte med disse tallene. Enhver syreforgiftning er en mulig hjerneskade, sier legen, som også er professor ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ
Advarer mot feildiagnostisering av barn under pandemien

Hun mener det er viktig at både helsepersonell og den generelle befolkningen er bevisst på tilstanden.

– Det er såpass mange barn som får påvist diabetes i Norge hvert år, at det er viktig at både helsepersonell og befolkningen kjenner til symptomene på diabetes – slik at det går an å fange opp barna tidligere og unngå at det utvikler seg til syreforgiftning.

En enkel undersøkelse av blodsukkernivå kan avdekke om barnet har diabetes.

Barnelegen mener at helsepersonell bør kalle inn barn til en akutt legetime dersom barnet har symptomer som kan tyde på diabetes.

– Allmennpraktikere og andre leger bør kjenne til symptomene og at utviklingen av syreforgiftning kan gå fort.

Skrivarhaug er opptatt av å få frem alvoret ved en slik diagnose.

– Dette er en akuttdiagnose. Dersom en undersøkelse viser et høyt blodsukker-nivå, skal barnet legges inn på sykehus med en gang – man skal ikke vente til neste dag for å sjekke blodsukkeret på ny.

 

Flere får diagnose

Samtidig som andelen av dem som kommer sent til sykehus, har vært økende de siste årene, har også det årlige antallet for nydiagnostiserte vært økende. I 2020 fikk 484 barn påvist diabetes. Norge har over tid vært blant landene med høyest forekomst av barnediabetes i verden. Årsaken?

Barnediabetes

  • 98 prosent av tilfellene av diabetes blant barn fra 0 til 18 år, skyldes type 1-diabetes.
  • Type 1-diabetes er en sykdom som kommer av at kroppen ikke produserer nok insulin.
  • Et barn som utvikler type 1-diabetes uten at det blir oppdaget, kan bli alvorlig sykt.
  • Syreforgiftning, eller diabetisk ketoacidose, er en livstruende tilstand.
  • Diabetisk ketoacidose defineres som venøs pH under 7,3 eller bikarbonat på under 15 mmol/l.
  • I 2020 hadde 28,4 prosent av barna med nyoppdaget type 1-diabetes syreforgiftning, ifølge tall fra Barnediabetesregisterets årsrapport.
  • Kilde: Torild Skrivarhaug/Barnediabetesregisteret

– Det vet vi rett og slett ikke, sier Skrivarhaug.

Hun viser til at det blant annet pågår forskning på om enterovirusinfeksjoner kan være en årsak til økningen.

 

Ulik bakgrunn

For første gang har Barnediabetesregisteret i år også kartlagt bakgrunnen til alle barn som ble innlagt med syreforgiftning. Oversikten viser at det var flest barn med nordisk bakgrunn som ble lagt inn med syreforgiftning. Men når man ser på hvor stor andel av barna som fikk påvist type 1-diabetes i fjor og hadde syreforgiftning, er andelen større i gruppen med barn med ikke-nordisk bakgrunn.

Skrivarhaug understreker at majoriteten av barna med syreforgiftning hadde nordisk bakgrunn, og at barna med ikke-nordisk bakgrunn utgjør en liten del av det totale antallet.

– Dette er små tall, men vi ser at nesten halvparten har syreforgiftning i gruppen med ikke-nordisk bakgrunn.

24 av 50 barn hadde syreforgiftning i denne gruppen, sammenlignet med 106 av 407 i gruppen av barn med nordisk bakgrunn.

Skrivarhaug vet ikke hva grunnen til forskjellen er, men hun tror det kan skyldes forsinkelser både fra helsetjenestens og foreldrenes side.

– Norge er ett av landene med høyest insidens av barnediabetes, så det kan for eksempel være at foreldrene kommer fra land hvor man har mindre kunnskap om denne sykdommen.

 

Økning i fjor

For ett år siden gikk leger ved Akershus universitetssykehus (Ahus), som har en av landets største barne- og ungdomsklinikker, ut og advarte mot feildiagnostisering av barn under pandemien. Legene var bekymret etter at flere svært syke barn med nyoppdaget diabetes hadde blitt lagt inn ved sykehuset. Dette skyldtes sannsynligvis at symptomene på syreforgiftning til forveksling er lik symptomer på covid-19.

De ferske tallene fra Barnediabetesregisteret viser at flere barn hadde syreforgiftning ved diagnosetidspunktet i 2020 enn året før. Det er likevel vanskelig å fastslå at det har vært en «pandemieffekt».

– Vi er kjent med at det har vært forsinkelser i behandling på grunn av pandemien, men statistikken viser at vi ligger på samme nivå som i 2018 – før pandemien, kommenterer Skrivarhaug.

Fra 2006 til 2018 økte andelen av syreforgiftning ved diagnosetidspunktet for hvert år, men i 2019 var det altså en «knekk», før andelen i fjor var tilbake på 2018-nivå.

 

Regionale forskjeller

Syreforgiftning deles inn i kategoriene mild, moderat og alvorlig. Alvorlige tilfeller krever intensivbehandling, og dette vil ofte også være situasjonen for personer med moderate tilfeller. Over halvparten av tilfellene i fjor er kategorisert som milde; en høyere andel enn tidligere år. 15 prosent av tilfellene var alvorlige. Dette var en høyere andel enn i 2019, men lavere enn i 2018.

– Jeg er veldig glad for at det ikke har vært en større økning i de alvorlige tilfellene, men utover dette har jeg ingen forklaring på hva som ligger bak tallene, sier Skrivarhaug.

Det er også forskjeller mellom regionene når det gjelder andelen av dem som får syreforgiftning. Andelen steg i alle helseregioner i 2020 – med unntak av Helse Vest. Her gikk andelen med syreforgiftning ned. Det er også forskjeller mellom de største sykehusene. Ved Haukeland universitetssjukehus var andelen ved diagnosetidspunktet under 20 prosent. Ved Ahus var den på mellom 30 og 40 prosent, og ved Oslo universitetssykehus var andelen på 40 prosent.

Variasjonen var tema på et felles møte for alle barne- og ungdomsdiabetesteamene i landet i starten av september.

– Vi har diskutert dette, men vi har ingen forklaring på hvorfor forskjellene er så store, sier Skrivarhaug.

– Men det at Helse Vest får det til, viser jo at det er mulig å få det til andre steder også. Det er jo noe å strekke seg etter.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM Arena Urologi og Gynkreft

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!