Setter av midler til pasientens legemiddelliste: – På tide

BERGEN, HAUKELAND (Dagens Medisin): Tirsdag ble statsbudsjettet for 2022 presentert. Solberg-regjeringen foreslår å sette av 204,2 millioner til å styrke arbeidet med digital samhandling i helse- og omsorgssektoren. 57,9 millioner kroner foreslås satt av til pasientens legemiddelliste.

Pasientens legemiddelliste (PLL) er en felles legemiddelliste som gir alt helsepersonell rundt en pasient oversikt over hvilke medisiner pasienten står på. En slik oversikt har vært etterlengtet i helsetjenesten.

Tirsdag formiddag holdt den avtroppende helse- og omsorgsministeren pressekonferanse om budsjettet på Haukeland sykehus i Bergen, og understreket da viktigheten med satsingen.

– Dette er den tjenesten vi tror de ansatte i helsesektoren venter mest på at vi skal få på plass. Det er en kjempesatsing, og det startes opp her i Bergen nå i dag, sier Høie til Dagens Medisin, og fortsetter:

– Det er ekstremt viktig. Det bidrar både til pasientsikkerhet og kvalitet, men det er også det som representerer den største tidstyven for de ansatte i helsesektoren på alle nivåer. Det er også et stort uromoment fordi man bekymrer seg for at man ikke har fullstendig oversikt over pasientens medisinbruk, og det går mye tid til å få den oversikten. Dette er tid som kunne bli brukt til andre ting.

Se en oppsummering av helsebudsjettet 2022 her.

– Ville vært et forferdelig tilbakeslag
Høie er selvfølgelig klar over at budsjettet som legges frem tirsdag, skal gjennomgås og antageligvis endres på noen punkter. Han velger å tro at den nye regjeringen anerkjenner hvor viktig dette prosjektet er.

– Dette prosjektet har fått en økning, og det kreves ytterligere økninger i tiden som kommer. Det hadde vært forferdelig tilbakeslag om den nye regjeringen gjorde noe med denne posten. Jeg tror dog at de også ser at digitalisering er helt essensielt for en moderne helsetjeneste.

Katinka Alme (lege), Torgeir Skavøy (fastlege) og Bente Fransen (bruker) fikk også delt sine syn på hvor viktig det er med en velfungerende legemiddelliste. De to legene var svært fornøyde med at de nå kunne prioritere andre ting enn å lete frem legemiddellister, og Fransen var tydelig på hva dette ville bety for henne som bruker av helsesystemet.

– Dette vil jo gi meg en økt trygghet i hverdagen.

Vil ikke ha mer utredning

Flere er positive til satsningen i statsbudsjettet.

– Isolert sett er satsingen på pasientens legemiddelliste både viktig og ikke minst på tide, sier direktør for strategi og forretningsutvikling i IKT-Norge, Fredrik Syversen.

Han håper nå på en rask prosess.

– Vi forventer at man nå utnytter at samtlige journalleverandører i helsesektoren har løsninger for å få dette til i løpet av kort tid og ikke bare utvikler parallelle løsninger.

Samlet sett, mener Syversen at det er Felles kommunal journal (FKJ) som er vinneren i statsbudsjettet, som får over 100 millioner til utvikling neste år. 

– Det er mye penger som jeg tror hele kommune-Norge forventer skal gå til samarbeid om eksisterende løsninger og ikke bare utviklingsarbeid.

Beskjeden satsning
Organisasjonen KS er også fornøyd med midlene som nå er foreslått satt av til samhandling på legemiddelområdet og pasientens legemiddelliste.

– Det er helt avgjørende at vi nå får god fremdrift i arbeidet, sier Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, til Dagens Medisin.

Hun mener det er svært gledelig at utprøving i klinisk praksis kommer i gang i høst. Wieland beskriver likevel den foreslåtte satsningen som en beskjeden start. 

– Dette er primært snakk om midler til teknisk utvikling i en av de sentrale løsningene. For at kommunene skal få reell og god effekt av dette, må man også få på plass løsninger for administrasjon og klargjøring av legemidler.

Bekymret over gevinst-krav

Wieland er likevel bekymret over om kommunene vil få støtte til innføring og prosess-endringer for å få tatt i bruk den nye satsningen. Spesielt bekymret er KS for formuleringen: «Regjeringen legger opp til at minst 50 pst. av gevinstene synliggjøres i kommuneopplegget i statsbudsjettet det enkelte år.».

– Ingen kan høste gevinster før løsninger reelt innført og tatt i bruk. Vi legger til grunn at en ny regjering forstår at kommunenes inntekter til drift av lokale helsetjenester ikke kan tappes for å finansiere utviklingskostnadene til nasjonal statlig infrastruktur.