Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Vi må tenke helhet i rusbehandlingen

Hvorfor skal de ideelle aktørene utelukkes fra å drive basistjenester innen rusbehandlingen, når de i betydelig utstrekning utfører oppdraget med høy kvalitet i dag? Det er urovekkende at tilbud i rusbehandlingen som i dag drives i ideell regi, trekkes ut av nye anskaffelser.

Publisert: 2021-10-08 — 05.03

Benjamin E. Larsen

Kronikk: Benjamin E. Larsen, fagsjef i Virke ideell og frivillighet, med særlig ansvar for virksomheter som driver ideelle helse- og sosiale tjenester

ER DET MULIG å gi et så godt tilbud som mulig til mennesker som trenger rusbehandling, dersom vi ikke tenker helhet når vi planlegger hvordan ressursene skal brukes? Ideelle aktører driver gode basistjenester innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Disse tjenestene blir viktigere som følge av en ønsket faglig utvikling. Da gir det grunn til uro når det kan se ut som om de ideelle utelukkes fra å drive dem.

Rusproblemer er knyttet til stigma, og mange av pasientene er sårbare. Behandlingstilbudene til personer med rusproblemer er også gjenstand for betydelig politisk interesse: «Den gylne regel», om at veksten innenfor psykisk helsevern og rus skal være sterkere enn i somatikken, har vært vanskelig å oppfylle selv om den har vært en sterkt kommunisert politisk målsetting. Manglende satsing på behandling har blitt trukket frem som en viktig årsak til Arbeiderpartiets nei til rusreformen.

Å satse mer på et nærmere samarbeid med ideelle aktører, kan sikre at den enkelte pasient får tilrettelegging for en mer dynamisk faglig utvikling

DREININGEN. Det har over tid pågått en ønsket faglig utvikling der man har dreid, og fortsetter å dreie, behandlingstilbudet bort fra døgntilbud og over mot ambulante og polikliniske tjenester. Undersøkelser av kvaliteten i vurderingsarbeidet har ført til at dette har fått en ny innretning. Enkelte har imidlertid tatt til orde for at basistjenester skal forstås som nesten alt annet enn døgnbehandling, og at slike tjenester kun skal drives i helseforetakenes egenregi. Flere ideelle aktører driver imidlertid basistjenester av høy kvalitet.

Helseforetakene har ikke i tilstrekkelig grad lyktes med å involvere de ideelle aktørene i sitt plan- og strategiarbeid. Ettersom de ideelle utgjør en så stor andel av det samlede behandlingstilbudet, må dette også reflekteres i planarbeidet for fremtidige tjenester. Helseforetakene har den økonomiske definisjonsmakten, og bruker denne kanskje først og fremst til å få mest mulig ut av egen virksomhet, og ikke hva summen av behandlingsinstitusjoner i deres område kan bidra med.

INTERESSEKONFLIKT. Dette kan føre til at det å utnytte ressursene i alle sterke fagmiljøer, og å sikre tilgang til behandlingstilbud som passer den enkelte pasient, kommer i andre rekke når oppmerksomheten fordeles. Dette utgjør en interessekonflikt i styringen av behandlingstilbudet. Både den avtroppende regjeringen og de partiene som nå sonderer grunnlaget for en ny, har vært tydelige på at de ikke ønsker at helseforetakene skal duplisere tilbud som ideelle driver.

Velferdstjenesteutvalget pekte i sin utredning på at samarbeid med ideelle aktører er forbundet med lavere styringskostnader, og dette burde helseforetakene være flinkere til å utnytte. Ikke minst bør de merke seg dette fordi et bredt flertall på Stortinget har fastslått at ideelle aktører i spesialisthelsetjenesten skal doble sin andel av den samlede aktiviteten.

Hvorfor skal da de ideelle for fremtiden utelukkes fra å drive basistjenester, når de i betydelig utstrekning utfører dette oppdraget med høy kvalitet i dag? Snarere bør man etterstrebe at de inkluderes i det som er faglig definerte satsingsområder.

SER VI HELHETEN? Derfor er det paradoksalt og urovekkende når tilbud som i dag er drevet i ideell regi, trekkes ut av nye anskaffelser. I Helse Midt-Norges nye TSB-anskaffelse, som skal ha honnør fordi den er det første eksempelet på at en statlig aktør tar i bruk adgangen til å reservere konkurranser for ideelle, er poliklinikk ikke lenger er en egen delytelse. I Helse Vest har det vært drøftet om Stavanger universitetssjukehus (SUS) skal overta Rogaland A-senters vurderingsenhet.

Andre interessekonflikter er mulige. 11. august skrev Guri Spilhaug i Dagens Medisin at fritt behandlingsvalg, som modell for samarbeid mellom helseforetakene og private kommersielle aktører i rusbehandlingen, fører til dårligere behandlingstilbud. Nettopp derfor er det viktig å sikre at man i forberedelse og gjennomføring av anskaffelsesprosesser har et klart bilde av helheten i tilbudet.

UTEN STYRING? Det er i dag ikke store kommersielle interesser i norsk rusbehandling, og det å drive på «not for profit»-grunnlag, er nettopp det som definerer en aktør som ideell. Å satse på mer – og nærmere – samarbeid med de ideelle aktørene, vil

  • gi norsk rusbehandling tilgang til store ressurser som ellers ikke ville være tilgjengelige
  • sikre et mangfold som gjør at den enkelte pasient kan få et treffende tilbud, og
  • legge til rette for en mer dynamisk faglig utvikling.

Å gi uklare signaler på dette området, vil ikke bare risikere disse godene, men også bære ytterligere ved til det bålet som er diskusjonen om hvorvidt helseforetakene er frakoblet politisk styring.

Oppgitte interessekonflikter: Virke organiserer de fleste av de ideelle aktørene som driver virksomheter innen TSB.

 

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 16-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!