Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

KOMMENTERER STUDIE: – Det er ikke overraskende at luftveisinfeksjoner som vi vet gir respirasjonssvikt hos de sykeste kan slå hardere ut for røykere enn andre, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til Dagens Medisin.

Foto: Vidar Sandnes

Forskere kobler røyking og alvorlig covid-19

Studie på røyking og korona fant statistisk økt sannsynlighet for alvorlig sykdom ved røyking.

Publisert: 2021-09-30 — 14.03

Røyking øker høyst sannsynlig sjansen for å få alvorlig covid-19 og risikoen for død, dersom man blir smittet av viruset, konkluderer forskerne bak en nylig publisert studie på faren ved å få covid-19, dersom man røyker.

Studien er publisert i British Medical Journal (BMJ) Thorax.

BMJ skriver i en pressemelding at studien er den første i sitt slag, som viser en slik sammenheng ved å kombinere observasjonelle data med genetiske data.

Forskerne fremholder at evidensen for dette har vært inkonsistent. Blant annet fordi tidligere studier i pandemien rapporterte om lavere prevalens av aktive røykere blant de som ble innlagt på sykehus med koronasykdom, samtidig som andre befolkningsstudier har antydet at røyking kan være en risikofaktor.

LES OGSÅ
Sterkere belegg for høy KMI som risikofaktor for Covid-19

Dagens Medisin har også omtalt fenomenet. Røykere ble fjernet fra risikolisten til FHI for dem som er utsatt for alvorlig koronasykdom.

Listen til Folkehelseinstituttet over risikofaktorer, finner man forøvrig her.

 

LES OGSÅ
I USA og Storbritannia har de andre råd: – De får gjøre sine vurderinger

Undersøkte flere datakilder
Studien i Thorax brukte en metode som heter mendelsk randomisering (se forklaring av metoden hos amerikanske CDC), for å undersøke om genetiske varianter som tilsier at noen har økt risiko for å røyke, eller røyke mer, kan brukes som genetisk bevis for å understøtte et eventuelt kausalt forhold, skriver BMJ i pressemeldingen.

Forskerne undersøkte journalinformasjon, covid-19-testresultater, data over sykehusinnleggelser og dødsfall, for å undersøke assosiasjon mellom røyking og covid-19-infeksjonens alvorlighet. Totalt inkluderte studien data fra 421.469 personer som hadde godtatt å la seg genanalysere i UK Biobank.

I perioden studien gikk, tok 13.446 en covid-19-test og 1649 testet positivt. 968 ble av de inkluderte deltakerne var lagt inn på sykehus og 444 døde som resultat av covid-19. 59 prosent hadde aldri røkt, 37 prosent var tidligere røykere og 4 prosent røkte.

Sammenlignet med dem som aldri hadde røkt, hadde de som fortsatt røkte 80 prosent større sjanse for å bli innlagt på sykehus. De hadde også signifikant høyere sjanse for å dø fra covid-19.

Forskerne fant også at en høyere genetisk predisposisjon til å røyke var assosiert med 45 prosent høyere risiko for infeksjon, og 60 prosent høyere risiko for sykehusinnleggelse.

En genetisk disposisjon til å røyke mer, førte til en femdoblet risiko for sykehusinnleggelser og en tidoblet risiko for å dø fra infeksjon med SARS-CoV-2.

 

Nakstad: – Interessant
– Studien er interessant fordi den finner tydeligere assosiasjoner mellom røyking og alvorlig sykdomsforløp av covid-19, selv om en statistisk assosiasjon selvsagt ikke betyr det samme som en sikker årsakssammenheng (kausalitet), sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til Dagens Medisin.

Nakstad er lungelege og har jobbet i mange år på intensivavdelingen på Ullevål sykehus med respiratorpasienter.

– Det er likevel ikke overraskende at luftveisinfeksjoner som vi vet gir respirasjonssvikt hos de sykeste kan slå hardere ut for røykere enn andre, ikke minst fordi lungefunksjonen jo påvirkes negativt av langvarig røyking

I en editorial i Thorax skriver Dr. Anthony A. Laverty ved Imperial College at ideen om at røyking kunne beskytte mot covid-19 alltid var en usannsynlig tese.

Laverty trekker blant annet frem en såkalt «collider bias» som ble oppdaget i en såkalt «post hoc» gjennomgang av openSAFELY-studien. Forskerne konkluderte med at å justere for flere faktorer enn alder og kjønn, fremkalte «en beskyttende effekt av røyking». Denne effekten kunne være drevet av overjustering, som førte til spuriøse effekter. For eksempel at å justere studier for kronisk obstruktiv lungesykdom fjernet risikoen hos personer som kan ha vært røykere, peker Laverty på.

– Mange faktorer
Nakstad trekker også frem at én faktor ikke nødvendigvis utelukker én annen.

– For respiratorpasienter som vipper helt på balansepunktet oksygeneringsmessig, vil røykestatus utvilsomt spille inn direkte på sykeligheten – men også indirekte gjennom den økte forekomsten av hjerte- og karsykdommer blant røykere, som er en kjent etablert risikofaktor ved covid-19. Dette forklarer sannsynligvis også noe av den kjønnsforskjellen man har sett i flere land i pandemien, ved at menn rammes hardere enn kvinner i eldre aldersgrupper. 

Nakstad mener at det likevel er vanskelig å vurdere røykings betydning for sykdomsforløpet på individnivå, siden hver pasient i prinsippet burde være sin egen kontroll.

– Man ikke vet hvor syk vedkommende faktisk ville blitt om han eller hun ikke røykte. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!