Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

MANGE KUNDER: – Til slutt hadde vi fått med 220 kommuner. Da dekker vi 3,6 millioner innbyggere, forteller gründerlege Ingebjørn Bleidvin i Remin.

Foto: Per Eivind Knudsen

Lanserer meldingstjeneste for helsepersonell

Under koronapandemien utviklet kommuneoverlege Ingebjørn Bleidvin og fem venner en løsning for smittesporing og vaksinering, som nå brukes for 3.6 millioner innbyggere. Nå lanserer venneteamet også en egen «messenger» for helsepersonell.

Publisert: 2021-09-15 — 06.00

I mars 2020 innså Ingebjørn Bleidvin, fastlege og kommuneoverlege i Hadsel kommune at han ville få store utfordringer fremover.

Verken Hadsel eller andre kommuner, Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen), Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet hadde et system for å drive smittesporing, oppgaver som ble svært relevante for alle kommuneoverleger i 2020 og 2021.

– Dette problemet var utgangspunktet. Derfor kontaktet jeg noen kolleger og venner som jobbet med IT-sikkerhet på ulike felt, hovedsakelig innen bank og forsikring.

Vi møttes kun på video i de seks første månedene
Ingebjørn Bleidvin

Brukte en måned
Venneteamet skapte den første versjonen av Remin, en nettbasert programvare for smittesporing, på om lag en måned. At løsningen som ble utviklet var sikker og forvaltet personvern på en god nok måte, skulle bli alfa og omega for å løse oppgaven, ettersom det er essensielt for tjenester som forvalter helseopplysninger å følge alle regler om personvern.

Nå har gründerne utviklet en applikasjon som brukes av 220 kommuner, og som legger grunnlaget for planlegging av blant annet vaksinefordeling innad i Oslo universitetssykehus HF (OUS) og Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (UNN).

– Vi var fem personer som startet dette, og vi møttes faktisk kun via video i løpet av de seks første månedene, forteller Bleidvin.
Kommuneoverlegen forteller at de så på problemstillingen sammen, og gikk i gang med å lage et program raskt. Etter en måned var programmet i bruk.

– Vi var effektive. Utover mai 2020 og frem mot sommeren kom flere kommuner med i ordningen. Så var det roligere gjennom sommeren, men til slutt hadde vi fått 220 kommuner med oss. Da dekket vi 3,6 millioner innbyggere, forteller Bleidvin.

Hva laget de?
Applikasjonen er en nettbasert database for smittede og deres nærkontakter. Konseptet bygger på at flere kan jobbe mot databasen samtidig.

– Løsningen har alle de nødvendige feltene man må huske på. Man kan også sende informasjon mellom kommuner digitalt. Noe som har spart masse tid, er at pasientene og de som er smittet, får anledning til å rapportere inn sine egne nærkontakter, forklarer han.
Slik kan smittesporingsteamet tilby en lenke til personer som er smittet, slik at de selv kan rapportere inn relevante ledetråder.

Nye eiere
Kernel har nå kjøpt opp aksjemajoriteten i Remin, selskapet de fem kollegene startet. Kernel er holdingselskapet som blant annet har kjøpt den norske journalleverandøren Dips.

SYSVAK: – I starten av vaksineringen måtte alle vaksiner føres opp manuelt i Sysvak, og dette løste programvaren for oss, sier OUS-overlege Anders Holtan.

Foto: Nina Holtan

– De gikk inn med penger, og en innstilling om at hvis vi ville utvide og komme med flere løsninger, ønsket de å finansiere dette. Ikke minst var vi glad for at de var villige til å satse på e-helseløsninger for kommunene. Der har det ikke skjedd særlig mye de siste årene.

Bleidvin forteller at de har jobbet mye med at applikasjonen skulle være brukervennlig for ikke-datakyndige frivillige i kommunene.

– Designerne var dyktige på å følge opp enkelheten. Vi var kompromissløse på at det måtte være enkelt å bruke. Du skal ikke trenge opplæring i det hele tatt for å skjønne programvaren.

Var alene på support
Bleidvin mener at dette lyktes, ettersom han var alene på telefonsupport for hele løsningen «langt utover høsten», da det allerede var 200 kommuner med.

– Jeg har hele tiden også jobbet som kommuneoverlege og fastlege i Hadsel-kommune.

Han peker på at de hadde en fordel i arbeidet med å utvikle appen, ved at de startet helt på nytt. Slik slapp de å innlemme løsningen i utdaterte systemer, som ofte finnes i kommuner rundt om i landet.

– Dagens IT-systemer er krøkkete. Man bruker mye tid på å lære opp sommervikarer. Sånn trenger det ikke være. Det er mulig å lage gode systemer som er komplekse, men uten at de er vanskelige å bruke. Dette kan jo være en praksis for alle IT-systemer i helsevesenet, foreslår han.

SER TILBAKE: Overlege Egil Lingaas er leder Avdeling for smittevern ved OUS. Han har brukt løsningen retrospektivt for å undersøke smittekjeder i enkelte saker.

Foto: Privat

Da vaksinene kom
Bleidvin forteller at de rundt juletider hadde fått satt en infrastruktur av ansatte i selskapet. Da forsto de at vaksinene begynte å bli aktuelle for alle landets kommuner.

– Vi så at dette var en vaksineutrulling som aldri før hadde skjedd i Norge. Det var veldig strenge inndelinger av hvem som skulle få vaksiner, og veldig store volum.

De programmerte en løsning rundt nyttår 2021 som inkluderte timebestilling på nett, database over risikogrupper og kommunikasjon mot vaksineregisteret Sysvak.

– 60 kommuner bruker dette nå. Brukerne får en lenke til egenerklæring, og så sender systemet inn til Sysvak. Også dette systemet måtte være lett å bruke for frivillige ved vaksinesentrene rundt om i landet.

Organiserer vaksiner
For å organisere vaksinering, har også OUS og UNN tatt tjenesten i bruk. Overlege Anders Holtan i vaksinasjonsutvalget ved OUS forteller at de har tilsvarende utfordringer med vaksinering som enkelte kommuner, ettersom de har 30.000 ansatte. Da de skulle vaksinere ansatte, kontaktet de IKT-avdelingen for å undersøke hvilke løsninger de hadde for å administrere vaksinebestilling. IT-avdelingen foreslo

Remin-løsningen, som allerede var lisensiert av smittevernavdelingen.

– Vi ville gjerne at lederne skulle bestille time til sine ansatte selv, ettersom vi hadde få vaksiner og avdelingene måtte prioritere internt hvem som skulle få først. I starten fikk selv de høyt prioriterte avdelingene kun vaksiner til 70 prosent av de ansatte, forklarer han.

Han peker også på at det var mye arbeid med å registrere vaksiner på de ansatte i Sysvak, ettersom bedriftshelsetjenestens journalsystem ikke kunne gjøre dette automatisk. 

– I starten av vaksineringen måtte derfor alle vaksiner føres opp manuelt i Sysvak. Dette løste også programvaren for oss, forklarer Holtan.

Venter økt behov
Selv om det opprinnelig var Avdeling for smittevern ved OUS som tok initiativ til å vurdere programvaren, har de ikke tatt den i bruk for å drive smittesporing ved OUS ennå.

Overlege Egil Lingaas, som leder Avdeling for smittevern, forklarer at de kun har brukt løsningen retrospektivt for å undersøke smittekjeder i enkelte saker, og at de ikke har hatt bruk for verktøyet i sommer på grunn av lite smitte. Han peker på at det kan bli aktuelt å ta den i bruk snart nå, med Delta-varianten som øker blant ansatte.

– Nå koker det litt på alle bauger og kanter. Da kan det hende at vi får bruk for den i tiden fremover. De siste to ukene kjenner jeg det «litt på gikta». Det er mange ansatte som er smittet, og de fleste er vaksinert. Selv om andelen av ansatte som er vaksinert, er høy, merker vi godt at vaksinasjon ikke gir full beskyttelse: Cirka ti prosent av de vaksinerte er ikke beskyttet.

– Det er noen elementer som vi trenger i systemet, som ikke er modifisert ennå. Vi venter på noen tilleggsfunksjoner for å registrere hvor lenge folk har vært i kontakt, hva slags avstand de holdt – og om de brukte munnbind eller ikke. Dette kan vi bruke for å lære noe av hendelsene, sier Lingaas.

Han sier de ser alvorlig på koronasituasjonen, ettersom flere ansatte blir smittet. Blant annet i sosial setting, utenfor sykehuset, eller for ansatte som har barn som blir smittet.

– Vi ser stadig flere tilfeller av helsepersonell som er smittet, oftest privat. Det er også vaksinerte som smitter hverandre. Det skjer hjemme hos folk, eller andre steder utenfor sykehuset.

Lanserer chat-løsning
Bleidvin og kollegene ser også et potensial i enklere kommunikasjon mellom helsepersonell.

– Under pandemien slet mange kommuneoverleger og medarbeidere som jobbet med å spore opp smitte, med å få tak i kolleger i andre kommuner eller på sykehus. Vi har en løsning som nettopp er lansert, som heter «Kollega». Dette er en nettpratløsning som helsepersonell både i kommuner og sykehus kan bruke til trygg kommunikasjon med hverandre, like enkelt som de er vant til fra hverdagen utenom jobb.

Bleidvin peker på at mange per dags dato bruker Messenger eller Teams for å snakke sammen, men som av sikkerhetsårsaker ikke kan dele personinfo eller helseopplysninger. Da blir samtalene veldig begrenset. Bleidvin sier at målet er at man nærmest skal kunne finne registrerte kolleger slik man gjør i vanlige meldingstjenester, innenfor noen rammer.

– Så dette blir den samme funksjonaliteten som man er vant med fra chat, men trygg i henhold til GDPR-regler. Bedre samhandling og kommunikasjon er høyt prioritert i helsevesenet, og vi håper dette kan bidra, forklarer han.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!