Fotamputasjoner kan unngås
Personer med diabetes bør få trening og fotpleie dekket av staten – for å forebygge og forhindre fotamputasjon.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Innlegg: Mette Engebretsen, leder for markedstilgang og samfunnskontakt - Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care
HVERT ÅR bruker den norske stat mellom fire og syv milliarder kroner på å behandle diabetes. En stor del av denne summen kan direkte knyttes opp mot problemer med sirkulasjon.
Blant annet må årlig mellom 400 og 500 personer med diabetes amputere benet over ankelen.
Er det ikke nå på tide å endre strategi? Hva om pengene ble benyttet til forebyggende tiltak fremfor behandling, eller det allerede er for sent å snu?
SKYHØY PERSONLIG KOSTNAD. Det finnes liten tvil om at det er bedre for samfunnsøkonomien å beholde folk i arbeid så lenge som mulig – fremfor det motsatte. I summen av det som brukes på diabetesbehandling, inngår ikke pengene som det koster å ha pasienten sykmeldt.
Det kan dessuten vanskelig argumenteres mot at den personlige kostnaden det er for hver enkelt som må gjennomgå en amputasjon, er skyhøy. For noen av dem er det kun snakk om midlertidig sykmelding. For andre betyr amputasjon et liv som uføretrygdet. Et liv i utenforskap.
Har noen vektlagt hvor mye bedre livskvalitet en person med diabetes vil ha med forebyggende tiltak som trening og fotpleie, fremfor å bli behandlet for senskadene diabetiske fotsår kan gi?
KLASSESKILLE. Det koster cirka 700 kroner for en time hos fotpleier med fordyping innen diabetes. For en time med personlig trener med spesialkompetanse koster det om lag 750 kroner. Begge disse kan bidra til å forebygge alvorlige konsekvenser av diabetes. Begge tjenestene er private tilbud som en må betale fra egen lomme.
Klasseskillet blir enormt mellom de som har råd og ikke. Mellom de som har kunnskapen om hvordan de kan leve best med sin kroniske sykdom, og ikke.
LIVSKVALITET. Hvorfor er det slik at vi i rike Norge ikke kan tilby en så stor pasientgruppe en bedre løsning? Hvorfor skal personer med diabetes som ikke selv har økonomi til forebyggende tiltak, godta at eneste løsning da er amputasjon?
Hvorfor har ingen tallknusere i forvaltningen sett på samfunnsøkonomien i å beholde flest mulig i arbeid? Som samfunnsøkonomien som ligger i å forebygge – fremfor å etterbehandle.
Og tall til side: Har noen vektlagt hvor mye bedre livskvalitet en person med diabetes vil ha med forebyggende tiltak som trening og fotpleie, fremfor å bli behandlet for senskadene diabetiske fotsår kan gi?
Interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren er ansatt i Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care (en del av Roche-gruppen), som har mer enn 40 års erfaring med utvikling av medisinsk utstyr til egenkontroll og behandling av pasienter med diabetes. Selskapet har hovedkontor i Basel, Sveits og har rundt 92.000 ansatte i mer enn 100 land.
Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 09-utgaven.
