Skjerpede smitteverntiltak i skolene er til barnas beste

30 prosent av alle som har blitt smittet av SARS-CoV-2 de siste månedene, er under 20 år. Konsekvensene av et langvarig høyt smittetrykk blant barn og unge er store, først og fremst for dem selv, men også for deres lærere, foreldre og samfunnet for øvrig.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Rune Kvåle

Kronikk: Rune Kvåle, overlege, ph.d. Bergen

MANGE BARN OG unge har blitt hardt rammet av covid-19-pandemien og av tiltakene som settes i verk. Vi ønsker alle å beskytte de unge mot å bli smittet – og mot å bli unødig rammet av smitteverntiltak. Når tiltak skal vurderes, er det lett å se de direkte konsekvensene av tiltakene, mens det ikke alltid er så lett å forutse hva som kan skje dersom nødvendige tiltak ikke blir satt i verk.

Tiltaksbyrden er synlig, mens sykdomsbyrden som tiltakene forbygger, ikke kan observeres direkte. Derfor glemmer en lett at konsekvensene av ikke å sette inn tiltak, kan bli store –nettopp for dem som vi ønsker å skjerme mot byrden av tiltakene.

Se også: Mest mulig massetesting!

LANGVARIGE SYMPTOMER? Også barna blir hardere rammet av pandemien desto større smittespredningen i samfunnet er. I en situasjon med stor smittespredning av muterte virus blant de yngste, slik vi blant annet har sett i deler av Viken, Oslo og Bergen, er det ikke innlysende at minst mulig tiltak rettet mot smittespredning blant barn og unge vil være til deres beste.

På bakgrunn av norske og internasjonale forskningsresultater diskuteres det nå også om mange barn og unge risikerer langvarige symptomer etter gjennomgått sykdom. Selv om disse funnene må bekreftes i nye studier, gir resultatene grunn til bekymring og til å beskytte barn så mye som mulig mot smitte.

Så langt har rundt ett av 45 (28.000) barn og unge under 20 år fått påvist smitte i Norge, og cirka 16.000 av dem har blitt smittet i perioden fra februar til mai i år etter at muterte virus har blitt dominerende. Andelen av alle smittede som er under 20 år, har økt fra 18 prosent før, til 30 prosent etter at muterte virus dominerer smittespredningen. I aldersgruppen 10–19 år har det vært flest smittede per 100.000 i hele perioden fra slutten av februar til begynnelsen av mai.

En glemmer lett at konsekvensene av ikke å sette inn tiltak, kan bli store – nettopp for dem vi ønsker å skjerme mot byrden av tiltakene. Samlet sett er det godt dokumentert at et bedre smittevern i skoler og barnehager vil redusere smitterisiko

RESTRIKSJONER – OG BELASTNING. I Oslo, der pandemien har rammet unge særlig hardt, har rundt 8000 blitt smittet, noe som betyr at cirka ett av 18 barn og unge har vært smittet. Dette har ført til store belastninger for mange familier med høyt skolefravær på grunn av sykdom og mange karanteneperioder som en følge av at barn har hatt mange nærkontakter. Skoleklasser i Oslo har blitt sendt hjem i opptil syv karanteneperioder.

Bare uken før Oslo innførte digital hjemmeskole for ungdomskoler og videregående skoler fra midten av mars i år, ble hver tiende Oslo-elev satt i karantene. Smittespredningen har blitt så stor at barna har måttet leve i lange perioder med restriksjoner.

SMITTERISIKO I SKOLEN. En innsendt versjon av en artikkel, som blant annet omhandler risiko for smitte i ulike yrkesgrupper i perioden fra juli til desember 2020, fant en moderat økt risiko for smitte for førskolelærere, grunnskolelærere og lærere i den videregående skolen nasjonalt. Dette ble påvist på tross av at det var utbredt smitte i samfunnet bare de siste månedene av studieperioden, noe som gjør at det er vanskeligere å påvise en effekt. De nasjonale tallene inkluderte også mange områder med svært lavt smittepress.

I Oslo, som hadde et høyere smittepress enn resten av landet, var det omtrent dobbelt så stor risiko for smitte blant førskole- og grunnskolelærere, og rundt 50 prosents økt risiko for lærere i den videregående skolen sammenlignet med befolkningen ellers.

En figur på FHIs nettsider (som ikke er fra en publisert studie) viser antallet smittede per 1000 i ulike yrkesgrupper for perioden fra 1. januar til 12. mars – frem til vel en uke før smittetoppen i mars – i en periode hvor smittenivået i aldersgruppene under 20 år i forhold til befolkningen var cirka tre ganger høyere i Oslo enn i landet for øvrig.

I TETT KONTAKT. Tallene fra Oslo synes å vise en høyere risiko for smitte for barnehagelærere og grunnskolelærere i forhold til befolkningen ellers i Oslo. Ut ifra figuren ser denne ut til å være på cirka 4–6 per 1000 lærere; cirka 50 prosent økt risiko. Det kan selvsagt forekomme at lærere blir smittet av andre enn sine elever, men det er sannsynlig at smittefaren kan være økt som følge av tett kontakt med opptil rundt 90 barn og unge i løpet av en uke. Et bedre smittevern inklusiv munnbindbruk blant lærere ville uansett også kunne få ned risiko for smitte fra lærere til barn – og mellom lærere – uavhengig av hvor lærerne har blitt smittet.

Disse resultatene tyder samlet på at over-risikoen for lærere er større i perioder med mye smitte blant barn og i samfunnet generelt, og at risikoen for smitte blant lærere i Norge i områder eller perioder med høyt smittenivå kan være undervurdert.

En fersk rapport fra FHI viser at antallet tilfeller blant barn og unge gikk ned etter innføring av rødt nivå i skole eller hjemmeskole. I Oslo gikk antallet smitteklynger i skolene ned samtidig som forekomsten av smitte i samfunnet økte. Det ble ikke observert at skolestenging hadde større effekt enn rødt nivå, men en av forfatterne bak rapporten har ikke kunnet utelukke dette, ifølge Aftenposten.

STUDIER OM SKOLESTENGING. De fleste studiene som har vurdert betydningen av barnesmitte og skolestenging for smittespredningen i samfunnet, kommer fra perioden før muterte virus har blitt dominerende. Likevel brukes de fortsatt som grunnlag for tiltaksvurderinger nasjonalt. En studie fra USA som ofte blir referert til for å vise at skolestenging ikke har særlig stor effekt i forhold til andre tiltak, ble nylig presentert i spalten «Fra andre tidsskrifter» i Tidsskriftet med overskriften «Skolestengning og/eller sosial distansering?».

Forekomst og dødelighet av covid-19, registrert i en 60 dagers periode fra mars til mai 2020, ble studert. Simuleringer viste at to ukers utsettelse av skolestenging kunne ha gitt rundt 23.000 flere dødsfall (95% KI 2 000–62 000), mens to ukers utsettelse av atferdsendringer og uendret skolestenging ville ha gitt rundt 140.000 flere dødsfall (95 % KI 65 000–294 000). Studien viser altså en effekt av skolestenging, men at stenging i begynnelsen av en tiltaksperiode betydde mindre enn atferdsendring.

Det er viktig å merke seg at denne studien er fra en periode før de britiske mutantene begynte å dominere smittespredningen, og i en helt annen smittesituasjon enn vi har i dag. Den er derfor svært lite relevant for dagens situasjon i Norge, der vi har størst smittetrykk blant skoleungdom og en fullstendig dominans av britiske mutanter.

Dr. Michael Osterholm, professor i epidemiologi ved University of Minnesota, var medlem av Joe Bidens COVID-19 Advisory Board i en periode etter at Biden ble valgt til president. Epidemiologi-professoren beskriver den nye virusmutasjonen slik: «Anywhere you look where you see this emerging, you see that kids are playing a huge role in the transmission of this. All the things that we had planned for about kids in schools with this virus are really no longer applicable. We've got to take a whole new look at this issue».

Selv om barnas betydning for smittespredningen var mindre med de ikke-muterte virus, var det også funn, før de muterte virus gjorde sitt inntog, som tydet på at skolestenging påvirket smittespredning. En modelleringsstudie basert på data fra 131 land  og som ble publisert i The Lancet Infectious Diseases, viser en økning i spredning av covid-19 ved gjenåpning av skoler etter skolestenging. En annen studie, publisert i Science, viser at å lukke både skoler og universiteter, hadde nesten like stor samlet effekt på reproduksjonstallet (38 prosents reduksjon) som å begrense forsamlinger til færre enn ti personer (42 prosents reduksjon).

I et innlegg publisert i The Lancet skriver forfatterne at uten betydelige tiltak på plass i skolene, er det sannsynlig at resultatet blir skolestenging og økende fravær i en tid med mer smittsomme virusvarianter. Med tiltak på gult nivå er det ikke krav om avstand i klasserommene, og dermed er det ikke mulig å gjennomføre godt smittevern i praksis.

AVSTANDSKRAV – OG SMITTEFRYKT. Det er internasjonal enighet om at gode smitteverntiltak inklusive avstandskrav er nødvendige også i skolene for å senke risikoen for større utbrudd. Det burde derfor ha vært innført generelt strengere smitteverntiltak i skolene i Norge, slik som blant andre Island og Finland, har gjort.

Om skolene i Bergen skriver Bergensavisen (BA) at «En ny rapport om ansatte i Bergen kommune sine kår under pandemien slår fast at skole- og barnehageansatte har levd med stor frykt for smitte i over et år». Det beskrives her at lærere som har ønsket å bruke munnbind, har blitt frarådet dette.

BA skriver videre om rapporten, som skal opp for Kontrollutvalget i Bergen kommune, at: «Undersøkelsen viser at det i skolesektoren har vært til dels utbredt misnøye og frykt knyttet til manglende smitteverntiltak, eller mulighet for å overholde dem».

TA RASKE GREP! Samlet sett er det godt dokumentert at et bedre smittevern i skoler og barnehager vil redusere smitterisiko. I dag er det mye som tyder på at de unge bidrar vesentlig til smittespredningen i samfunnet. Med bedre smittevern er det sannsynlig at vi over tid ville ha fått ned det totale antallet dager med skolefravær – inklusive karantene og sykdomsperioder – i tillegg til å forhindre en omfattende smittespredning som har ført til at skoler med store smitteutbrudd har måttet stenge.

Konsekvensene av et langvarig høyt smittetrykk blant barn og unge er store, først og fremst for dem selv, men også for deres lærere, foreldre og samfunnet ellers. Ved tegn til smitteøkning blant barn og unge må tiltak derfor settes inn raskt for å redusere smittespredningen. Jo tidligere effektive tiltak settes inn ved smitteøkning, desto lavere blir sykdomsbyrden – og desto kortere blir tiltaksperiodene.

Dette vil komme både barn, voksne og samfunnet generelt til gode.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS