OPPFØLGING: – Vi har fulgt de vaksinerte i fire uker, og sammenlignet forekomst av hjerte og kardiagnoser i registrene opp mot hva som er forventet forekomst i den generelle befolkningen, sier fagdirektør Hanne Løvdal Gulseth i Folkehelseinstituttet.

Foto: Julie Kalveland

Norsk-dansk registerstudie med funn om venetromboser etter AstraZeneca-vaksinering

Norske og danske forskere publiserte registerstudie i BMJ på over 281.000 personer som har fått AstraZeneca-vaksinen. – Studien bekrefter tidligere funn fra OUS og internasjonalt, sier FHI-fagdirektør Hanne Løvdal Gulseth.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Registerstudien finner 11 ekstra tilfeller av venøse blodpropper blant 100.000 vaksinerte.  

Forskerne fulgte personer som har fått AstraZeneca-vaksinen i Danmark og Norge. Artikkelen om studien kan leses i British Medical Journal.

Forskerne konkluderer at selv om det ble observert høyere risiko for venetromboser, så må nytte-risiko vurderingengjøres ut ifra situasjonen i hvert land og hvilke fordeler det vil være ved  å ta i bruk vaksinen. Blant annet mener forskerne at man må vurdere hvor stor grad av kontroll på pandemien et land har, og tilgangen på andre vaksiner.

– Dette er en registerstudie over 281.000 personer 18-65 år i Norge og Danmark. Vi har fulgt de vaksinerte i fire uker, og sammenlignet forekomst av hjerte og kardiagnoser i registrene opp mot hva som er forventet forekomst i den generelle befolkningen, sier fagdirektør Hanne Løvdal Gulseth i Folkehelseinstituttet.

Hun viser til at de fant økt forekomst av venøse tromboser, og særlig i hjernens vener hos personene de fulgte.

Samsvarer med tidligere funn
Studien fulgte 148.792 personer i Danmark, med median alder 45 år og 132.472 i Norge, med median alder 44 år. Henholdsvis 80 og 78 prosent i kohortene var kvinner. 

– Dette samsvarer med funnet til Holme og medarbeidere i New England Journal of Medicine. Vi gjenfinner i registrene de alvorlige bivirkningene som ble omtalt i studien fra Tromsø og Oslo universitetssykehus. I vår studie inkluderer vi også danske data og ser også på en rekke andre hjerte-kar-hendelser.

– Vi finner ingen økning av blodpropper i pulsårene (arteriene) eller i forekomsten av hjerte- eller hjerneinfarkt. Men vi finner økt forekomst av venetromboser (blodpropper) generelt, og det var også noe økning av blødninger og lave blodplater. Selv om risikoen for disse utfallene er forhøyet blant vaksinerte, er det få  hendelser vi fant i registrene, sier Gulseth.

Norske funn
Artikkelen hun viser til, omhandler det mye omtalte forskningsfunnet fra OUS Rikshospitalet, om at vaksinasjon med ChAdOx1 nCoV-19 hos fem pasienter så ut til å indusere et syndrom som likner autoimmun heparinindusert trombocytopeni.

Gulseth forklarer at det vaksineinduserte syndromet, vaccine-induced immune thrombotic thrombocytopenia (VITT), består av lave blodplater, blodpropper og blødning.

– Vi finner signaler på alt dette i registerstudien. VITT har ikke en egen diagnosekode i helseregistrene og vi kan derfor ikke beregne antall tilfeller av dette direkte. Slik sett samsvarer det vi finner registerdataene med det man kunne forvente, utfra innrapporterte hendelser, forklarer Gulseth.

Tendens til blødning
Hun viser til at de i tillegg til lave blodplater og blødninger, også fant en tendens til økt forekomst av hjerneblødninger, og andre blødninger som for eksempel neseblødninger. Men ikke alle disse funnene holdt seg når de ekskluderte polikliniske konsultasjoner.

Gulseth mener at slike registerstudier er viktig for å følge med på signaler om bivirkninger etter vaksinasjon. Det er viktig å både kunne bekrefte og avkrefte signaler.

– Her ser vi enda et eksempel på hvordan tidsriktige norske og danske helseregister kommer til nytte under pandemien. Dette er informasjon som er viktig for myndighetene når de skal ta sine beslutninger slik at disse er bygger på best mulig kunnskap.

Risiko må vurderes
Hun presiserer at ikke de mener den økte risikoen for blodpropp nødvendigvis gir et svar på om vaksinen bør benyttes eller ikke, fordi dette alltid må vurderes ut ifra aktuell situasjonen

– I hvert enkelt land må man avveie nytten av vaksinen opp mot risikoen. Antall tilfeller av alvorlige bivirkninger, grad av kontroll med epidemien, og tilgang til alternative vaksiner vil være faktorer som kan vektlegges. I Norge observerte vi på kort tid flere alvorlige bivirkninger samtidig som man hadde epidemien under rimelig kontroll.

Hun peker på at EMA i sin vurdering av vaksinen, også viser til at risiko-nytte vurderinger må ta utgangspunkt i hvor mye smitte det er av viruset i et land.

Powered by Labrador CMS