Fordi Helfo ikke er involvert i oppgjørene ved fristbrudd, da disse foretas direkte mellom fristbruddleverandør og fristbruddinstitusjon, har ikke Helfo noen oversikt over totalverdier på kontraktene de inngår.

Foto: Arkivfoto

Fristbrudd: Helfo må inngå kontrakter «i blinde»

Helfo må anslå verdien på fristbruddavtaler dersom konkurransen ikke skal kunngjøres, men innen psykisk helsevern må de gjøre dette helt uten holdepunkter.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Dagens Medisin har gått gjennom fristbruddavtalene Helfo har gjort med private leverandører innen psykisk helse. Verdien på flere av avtalene har blitt mangedoblet ut ifra det som var anslaget.

To av tre fristbruddkontrakter innen psykisk helse blir inngått utenfor Doffin, den nasjonale kunngjøringsdatabasen for offentlige anskaffelser, viser en oversikt Dagens Medisin har fått av Helfo.

Dette skjer ved at Helfo tar direkte kontakt med utvalgte private leverandører og ber dem om å gi et tilbud til x antall fristbruddpasienter, eller fristbruddpasienter i en viss tidsperiode - tilhørende et visst geografisk område.

For å kunne unnlate å kunngjøre konkurranser, må Helfo sette opp et anslag som vurderer at kostnadene for behandlingen ligger under EØS-terskelverdien for offentlige anskaffelser. Anskaffelser som ligger over terskelverdien, må kunngjøres i Doffin.

For helse- og sosialtjenester ligger terskelverdien på 7,2 millioner kroner (fra og med 2020).  

Dagens Medisin har i en artikkelserie kartlagt hvilke konsekvenser fristbruddordningen får for norske sykehus og private leverandører.

Én av årsakene til at så mange sykehus er skeptiske til ordningen slik den er rigget i dag, er at sykehuset mister kontrollen over kostnadene idet de «gir fra seg» pasienter til private.

Det er sykehusene som betaler for behandlingen pasientene får hos private fristbruddleverandører, men de har ikke krav på informasjon hvor lenge pasienten skal være i behandling eller hvilken behandling som gis. Sykehuset mottar kun en faktura påført beløp.

Ingen sikre holdepunkter
Fordi ingen vet hvor lenge fristbruddpasientene kommer til å være i behandling, eller hvor mange fristbrudd som vil meldes i løpet av en avtaleperiode, finnes det ingen sikre utgangspunkter for Helfo for å beregne verdien på anskaffelsen.

– Varigheten på kontrakten kan imidlertid påvirke om vi anslagsvis vil være over eller under terskelverdi. Når det gjelder poliklinikkbehandling innen psykisk helsevern og rus, vil dette likevel være utfordrende, sier avdelingsdirektør Kristin Bøgseth i Helfo pasientformidling til Dagens Medisin. 

Les også: Advokat: – Helseforetakene og Helfo bør snakke bedre sammen

– Årsaken er blant annet at vi ikke kjenner behandlingsløpenes varighet, og at pasientene skal ferdigbehandles hos leverandøren der avrop gjøres innenfor avtaleperioden. Dette medfører som regel at det vil være pasienter i behandling i en periode etter at avtalen har utløpt.

Kristin Bøgseth er avdelingsdirektør i Helfo.

«Gamle» avtaler
I dag har Helfo avtale med tre leverandører innen psykisk helsevern: Psykologsenteret DA, Spesialistlege AS og Støre-Valen AS.
Men blant fristbruddpasientene norske sykehus betaler for i dag, behandles mange gjennom «gamle» kontrakter.

Det er, ifølge Helfo, tre leverandører som fortsatt har pasienter i behandling selv om kontrakten har gått ut:

  • Ressursklinikken AS behandler pasienter gjennom en rammeavtale som varte fra 2008 til 2012, samt pasienter fra Finnmarkssykehuset gjennom en avtale fra 2016–2017.
  • Psykia AS behandler en pasient fra Finnmarkssykehuset i tråd med en rammeavtale som varte fra 2012 til 2015. 
  • Spesialistlege AS har pasienter fra Møre og Romsdal i behandling i tråd med en rammeavtale fra 2018–2020, samt pasienter fra Hedmark gjennom en rammeavtale fra 2019. 

– Helfo foretar en vurdering av anskaffelsens anslåtte verdi ved hver enkelt anskaffelse, men som regel har vi få holdepunkter. Så lenge det gjennomføres en forsvarlig vurdering med de holdepunktene man har på tidspunkt for kunngjøring eller utsendelse av tilbudsforespørsler, vil man etter vårt syn være innenfor anskaffelsesregelverket, sier Bøgseth.

Ingen kontrollmulighet
Helfo har heller ingen mulighet til å kontrollere egne anslag i ettertid.
Dette er fordi oppgjørene for fristbruddpasientene går direkte mellom helseforetaket og fristbruddleverandøren.

– Verken Helfo eller Helsedirektoratet har i sine systemer oversikt over hvilket beløp som har blitt fakturert helseforetakene innen poliklinikk psykisk helsevern og rus. Dette følger av at Helfo/Helsedirektoratet ikke er involvert i oppgjørene ved fristbrudd, da disse foretas direkte mellom fristbruddleverandør og fristbruddinstitusjon. Følgelig har vi heller ingen oversikt over totalverdier på kontraktene, medgir Bøgseth.

Avtaler har sprengt terskelverdien
Tall som Dagens Medisin har hentet inn, viser kostnadene norske sykehus har til fristbruddordningen i psykisk helse.

  • Finnmarkssykehuset har betalt totalt 75 millioner til to fristbruddleverandører siden 2012.
  • Ressursklinikken har mottatt over 36 millioner kroner fra Finnmarkssykehuset siden 2016, da rammeavtalen med Helfo ble inngått – etter direkteforespørsel fra Helfo – og vurdert til å ligge under terskelverdien på 7,2 millioner kroner.
  • Psykia har levert tjenester til fristbruddpasienter fra Finnmarkssykehuset til en verdi av 37,6 millioner kroner siden 2012, gjennom en rammeavtale kunngjort i Doffin i 2010.  
  • Heller ikke rammeavtalen mellom Helfo og Spesialistlege AS, for behandling av fristbruddpasienter fra UNN i Tromsø, ble kunngjort på Doffin. Den kostet sykehuset 16 millioner kroner i 2020. 

– Det ligger i fristbruddordningens natur at dette kan forekomme, viser Bøgseth i Helfo til, og viser til forskrift om offentlige anskaffelser § 5-4 som sier at «Oppdragsgivers beregning av anskaffelsens verdi skal være forsvarlig på tidspunktet for kunngjøringen av konkurransen».

– Dette innebærer at oppdragsgiver må foreta en samvittighetsfull vurdering av hva forventet verdi vil bli underveis i kontrakten. Dersom det viser seg at kontraktsverdien var satt for lavt på kunngjøringstidspunktet, utgjør ikke dette et brudd regelverket, med mindre det kan påvises at beregningen ikke var forsvarlig, sier hun videre. 

Rettelse: Det er fjernet en setning om at Psykias rammeavtale for behandling av psykisk syke i Finnmark fra 2012 ikke ble kunngjort på Doffin.

Rammeavtalen ble kunngjort, men i en konkurranse i 2010, og var en del av en større konkurranse om rammeavtaler innen rusbehandling og psykisk helsevern, døgn og poliklinikk. Psykia AS var en av flere leverandører det ble inngått avtale med i den forbindelse. Dagens Medisin beklager feilen.

Powered by Labrador CMS