Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

BEKYMRET: Harald G. Sunde, medisinsk fagsjef i Finnmarkssykehuset, sendte bekymringsmelding om praksisen til Psykia AS og Ressursklinikken AS i Finnmark.

Foto: Torgrim Hermansen

Meldte bekymring om fristbruddleverandører: – Et politisk ansvar

For tredje gang skal tilsynsmyndighetene se på hvordan private fristbruddleverandører har ivaretatt sitt behandleransvar for pasienter i Finnmark. – Et politisk ansvar, mener medisinsk fagsjef Harald G. Sunde.

Publisert: 2021-03-11 — 18.19

Dette handler om:

Dagens Medisin vil i en serie artikler sette søkelys på hvordan ulike ordninger i den offentlige helsetjenesten påvirker det offentlige behandlingstilbudet.

  • Målet med fristbruddordningen er at pasienter skal sikres behanding - også når det offentlige ikke evner å gi dem det.

  • Systemet fungerer slik at private behandlere overtar pasientene. og sender regningen til sykehusene.

  • Finnmarkssykehuset forteller at de på grunn av fristbruddene er havnet i en kostnadsspiral de ikke har kontroll på.

    Artikkelserien er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) i Bergen.

ALTA/LILLESTRØM (Dagens Medisin): I november 2013 besluttet Statens helsetilsyn at det ikke skulle åpnes tilsynssak mot Psykia AS – etter at daværende fylkeslege i Finnmark, Karin Straume, meldte bekymring for «både faglige og økonomiske forhold som gjelder den private leverandøren».

I 2018 fikk psykiater og daglig leder i Psykia AS, Thor Kvakkestad, og hans innleide psykolog Robert Speare, leder av Speare AS, begge en advarsel fra Statens helsetilsyn – opprettholdt av Statens helsepersonellnemnd i 2020 – som følge av praksisen i Finnmark. 

Høsten 2020 åpnet Statsforvalteren i Nordland en ny tilsynssak.

Statsforvalteren varslet at de skal se på hvordan Ressursklinikken, som tok over rammeavtalen i Finnmark i 2017, samt Psykia, har ivaretatt sitt behandleransvar.

I varselet om tilsyn, datert 22. oktober 2020, fremgår det at Ressursklinikken på dette tidspunktet ennå hadde i behandling 29 av de totalt 100 fristbruddpasientene de fikk fra Finnmarkssykehuset i 2017.

Psykia hadde én pasient igjen av pasientene de overtok i 2012.
 

Les hva fristbruddleverandørene svarer lenger ned i denne saken. 

Frykter overbehandling
– Det er pinlig at vi ikke lærte mer av fristbruddene i 2012, slik at vi kunne ha forebygget dette bedre og unngått å få nye fristbrudd i 2017, sier Harald G. Sunde, medisinsk fagsjef i Finnmarkssykehuset HF. I mai 2020 sendte han en bekymringsmelding om praksisen til Psykia og Ressursklinikken i Finnmark.

LES OGSÅ
Sykehusdirektør om fristbrudd: – Vi er fanget i en kostnadsspiral

Han baserer sine bekymringer på tre hovedpunkter:

– For det første frykter vi at fristbruddpasientene i Finnmark får for mye behandling. Vi har naturlig nok ingen konkret oversikt over hva som utføres av behandling i regi av disse utøverne overfor de pasientene utøverne har fått tildelt. Vi har dog fått en oversikt over behandlingsvolumet som gis.

– For det andre sier Helsepersonellovens paragraf 6 at man skal være sparsommelig med offentlige midler. Slik vi ser det, er de nevnte fristbruddleverandørenes praksis eksempler på det motsatte.

– Til slutt står det helt øverst i oppdragsdokumentet vårt fra Helse Nord at vi skal ta ned uønsket variasjon. Slik fristbruddordningen er organisert i dag, skaper den mer variasjon enn den tar ned fordi vi må bygge ned eget tilbud for å betale fakturaene til Ressursklinikken og Psykia, sier Sunde til Dagens Medisin.

LES OGSÅ
Kjendispsykolog: – Saken er forbundet med stor skam

Et politisk ansvar
Sunde mener politikerne må ta sin del av ansvaret for at det har gått så galt som han mener det har gjort:

– Dette er politisk vedtatte ordninger som gir private utøvere mulighet til å benytte seg av dem for å fremme egen økonomi.

– Ansvaret for disse ordningene ligger helt og holdent hos politikerne. Når politikerne nå ser hvordan Psykia har holdt på og hvordan Ressursklinikken holder på, så burde disse reglene endres, argumenterer han.

– Det er viktig at både politikere og helseledere er bevisst på forskjellen mellom offentlige og private helsetilbydere.

– De offentlige tilbudene skal sørge for at pasientene blir friskere. De private tilbudene skal i tillegg sørge for at eierne får økonomisk fortjeneste.

Vi blir omtalt som «velferdsprofitører»
Leif Roar Falkum

– Innenfor psykisk helsevern er pasientenes gjenvinning av autonomi og evne til å styre egne liv, viktige behandlingsmål. Uforsvarlig lange behandlingsløp kan undergrave slike behandlingsmål – og dermed undergrave faglig god standard. Det er viktig at de private tilbydernes behov om inntjening ikke går på bekostning av pasientenes helse – da er vi definitivt på ville veier, bemerker Sunde.

Leverandør: – Dårlig gjort
– Finnmarksykehuset har måttet bære utgiftene til fristbruddleverandører, som følge av Helfo-avtalene, sier Ressursklinikkens Leif Roar Falkum. 

– Når de signaliserer mangel på kapasitet gjennom å melde fristbrudd, så er dette fair. Kanskje var dette også et skrik om hjelp til myndighetene om at de var underbudsjettert og trengte mer penger; slik at de kunne få satt dette på kartet.

– Men de ønsker, som alle andre, selvsagt ikke å få denne fakturaen fra de private. Dette reagerer de på – og det synes vi er dårlig gjort: Vi har en klar avtale, og vi har reist opp til Finnmark og forsøkt å gi de pasientene som ble henvist til oss, så god hjelp som mulig, sier Falkum.

– Skivebom
– Fagsjef Sunde insinuerer at Ressursklinikken har hatt «uforsvarlig lange behandlingsløp». Det kan han få lov til å mene – selv om han ikke har faglig kunnskap om et eneste av disse behandlingsløpene. Hans reaksjon er forståelig siden han ikke har klart å holde budsjettet sitt.  Det virker som om han er misfornøyd med det, og at han kanskje gir de private aktørene skylda?

Leif Roar Falkum, psykiater og daglig leder Ressursklinikken AS

Foto: Vidar Sandnes

– Han mistenker oss for uforsvarlige behandlingsløp, og for først og fremt å være opptatt av økonomisk gevinst. Det virker som om Sunde er mest opptatt av egen økonomi, sier Falkum.

– Lange behandlingsløp er ikke uvanlig i rus og psykiatri. «Alle» behandlere har pasienter som trenger behandling over lang tid. Eller; de burde absolutt ha pasienter som følges opp over lang tid.

– Selvfølgelig; ikke alle pasienter trenger lang behandlingstid. Det er tale om individuelle behov. Det er slik vi jobber, sier Falkum.

– Det kan godt være at rammene for fristbruddordningen bør justeres. Det er en politisk sak. Men offentlige tilbud bør også forbedres, tydeligvis. I Dagens Medisin nylig fremkommer det for eksempel at de såkalte pakkeforløpene kritiseres sterkt. Det er mange som mener at det er det offentlige tilbudet som er «på ville veier».

– Med alt for dårlig kapasitet, med for mange avvisninger og ofte med alt for korte behandlingsløp. Ved en slik praksis vil mange pasienter helt unødvendig risikere å bli uføretrygdet.

– Sunde har rett i at målet innenfor psykisk helsevern og rus er at pasientene skal kunne gjenvinne autonomi og bli i stand til å styre egne liv. Ofte er lange behandlingsløp faktisk nødvendig for å nå dette målet.

– Private helseaktører er skyteskiver i dagens politiske situasjon. Vi blir omtalt som «velferdsprofitører», og vi beskyldes for å drive med uforsvarlig behandling. Dette er ikke konstruktivt. Det er skivebom.

– Ingen gullstandard 
– Finnmarkssykehuset sammenligner tilbudet man får ved poliklinikker både i Finnmark og ellers, og som visstnok skal ligge på et snitt mellom 10 til 14 konsultasjoner. Dette blir av sykehuset fremstilt som en gullstandard. Det er det ikke. Mange pasienter trenger mer enn to–tre måneders behandling. . 

– Dere er ikke pliktige til annet overfor sykehuset enn å sende dem en faktura med et beløp. Ville situasjonen ha vært annerledes dersom dere hadde gitt litt mer informasjon om behandlingsforløp, og lignende?

– Det er klart, det hadde vært en mulighet at vi kunne informere Finnmarksykehuset om hvordan vi vurderte de enkelte pasientens behov. I så fall måtte en slik diskusjon ha foregått i anonymisert form, det dreier seg her om sensitive data. Ved dette hadde vi kunnet argumentere for behovet for lengre behandling hvis det viste seg nødvendig, og vi kunne også ha fått sykehusets vurdering. Det er én måte å gjøre det på, sier Falkum. 

Mener det er urettferdig
– Vi har imidlertid hele tiden, som underbilag til faktura, informert om timepris, dato og klokkeslett for behandlingene, spesifisert på barn/unge og voksne, for samtlige behandlingsdager som er gjennomført. Finnmarkssykehuset informeres ikke om hvilke pasienter som behandles, dette etter instruksjon fra Helfo; det er vanlig at pasientopplysninger anonymiseres.

– Kunne dere ha lettet situasjonen i Finnmarkssykehuset med å samarbeide mer om pasientene – selv om Helfo ikke pålegger dere dette?

– Jeg ser at det kunne være en idé. Vi ble aldri spurt om det, men derimot anklaget for overbehandling – hvilket vi synes er ubehagelig og urettferdig. Og det er ikke akkurat å invitere til samarbeid. Men hadde de invitert til det, kunne vi ha vært åpne for det. Om vi skulle ha gjort dette, mener jeg at det for eksempel også skulle gjøres blant avtalespesialistene. De har i alle år blitt beskyldt for å drive såkalt «luksuspsykiatri», fordi de har rom for å gi omstendelig og langvarig behandling – noe som det etter min mening er bra at de kan, sier Falkum.

«Luksusbehandling»
– Mener du det er en åpning for at private leverandører innenfor ulike offentlige ordninger kan drive «luksusbehandling», og er det en åpning for å utnytte ordningen økonomisk?

– Jeg ser jo at dette kan skje, men erfaringen min er at private leverandører generelt ikke er spekulative. Men dette er også et spørsmål om synet på kroniske lidelser: Er du bipolar eller har ADHD, eller har personlighetsforstyrrelser med mange samtidige lidelser, trengs det ofte at spesialister er inne i bildet over flere år. Så kan man diskutere hva som er billig og bra behandling, sier Falkum.

Thor Kvakkestad, psykiater og daglig leder i Psykia AS

Foto: Alexander Winge

– Useriøs bekymring
Thor Kvakkestad, daglig leder i Psykia AS, har avslått å stille opp til intervju med Dagens Medisin, men svarer slik på spørsmål om tilsynssaken som nå er åpnet:

«Den aktuelle pasienten fra Psykia AS, som Statsforvalteren i Nordland nå skal undersøke nærmere, har ressursbruken blitt betydelig redusert de siste årene, og de to siste årene har vedkommende kun blitt fulgt opp noen ganger i året.

«Ettersom Finnmarkssykehuset gjennom mottatte fakturaer er godt kjent med det reduserte omfanget av behandling, synes hele bekymringen å fremstå som useriøs fra sykehusets side». 

I sitt tilsvar til Statsforvalteren i Nordland i forbindelse med at ble åpnet tilsyn, skriver Thor Kvakkestad blant annet at:

«Den omstendighet at det er inngått en avtale med en svært høy timepris og høy kvalitet skal selvsagt ikke redusere hvilken helsehjelp Psykia AS og Kvakkestad skal tillates å gi pasientene».

«Helsetilsynet og deres sakkyndiges tilnærming til saken bærer preg av en tilnærming basert på hvilket tilbud pasienter gis i det offentlige systemet. Så langt dette er utilstrekkelig i forhold til den idealnormen som må legge stil grunn for rettigheten etter pasient- og brukerrettighetsloven, er dette imidlertid en uriktig og prinsipielt irrelevant tilnærming»  

«Behandlingen av denne pasienten og omfanget av behandling anses som nødvending og faglig forsvarlig. Det alternative svært avkortede behandlingstilbudet Finnmarkssykehuset beskriver at de tilbyr fremstår som faglig uforsvarlig for en pasient med en svært alvorlig livslang psykisk lidelse der det er en betydelig økt risiko for suicid».

 

– Avslutning av behandling basert på faglig vurdering

Etter at det ble åpnet tilsynssak mot dem i fjor, avsluttet Ressursklinikken AS flere pasienter. – Har ingen sammenheng med tilsynssaken, sier klinikkens leder, Leif Roar Falkum.

Ressursklinikken har behandlingsansvaret for flere fristbrudd-pasienter i psykisk helsevern i Finnmark.

Ressursklinikken overtok behandlingsansvaret for om lag 100 pasienter, gjennom en avtale inngått med Helfo i september 2016. Avtalen utløp 31. august 2017, men klinikken har fortsatt pasienter i behandling, opplyser Helfo.

På spørsmål til Ressursklinikkens leder, Leif Roar Falkum, om hvorvidt det at flere av hans pasienter ble avsluttet i Finnmarkssykehuset i høst, har sammenheng med tilsynssaken eller er tilfeldig, svarer han:

–  Det har verken sammenheng med tilsynssaken, eller er tilfeldig. Et vesentlig antall pasienter ble tildelt oss våren 2017 og de første månedene etter dette. Uavhengig av behandlingsvolum har mange pasienter således vært under behandling etter at de ble henvist til oss. Behandlingsavslutning for mine pasienter har basert seg på en faglig vurdering av den enkelte pasient sitt behov, samt pasientens egen vurdering om behov for fortsatt hjelp. Den behandlingen som er gitt, har for de aller fleste medført bedring av tilstanden og livssituasjonen.

– Kan ha vært noe avvik
– Vi har flere ganger overfor Helfo, i tillegg til en månedlig forenklet statusrapport over produksjon/pasientvolum, utarbeidet tentativ plan, prognostisert, for tidspunkt for ferdigbehandling av pasientene. I forhold til slike planer kan det ha vært noe avvik. Pr. 01.01.2021 er gjenværende pasienter i henhold til tentativ plan; en plan utarbeidet og oversendt Helfo før Ressursklinikken mottok/kjente til Fylkesmannens brev av 22.10.2020, om åpning av tilsynssak, sier Falkum.

 I tillegg opplyser Falkum til Dagens Medisin at det ble inngått flere tilleggsavtaler, og siste rammeavtale trådte i kraft 01.01.2018, og med utløp 31.12.2019. Det er nedfelt i avtalen at oppdragsgiver (Helfo) hadde ytterligere opsjon. Helfo underrettet 23.08.2019 om at avtalen ble avsluttet 31.12.2019.  I november 2020 var det 11 pasienter som fortsatt var i behandling.

Til opplysning:
  • Ettersom nåværende fylkeslege i Troms og Finnmark, Anne Grethe Olsen, jobbet ved Finnmarkssykehuset da Psykia og Ressursklinikken behandlet fristbruddpasienter, ble Statsforvalteren i Nordland gjort til settestatsforvalter. 
  • Harald G. Sunde sitter i kommunestyret i Sør-Varanger kommune for SV. 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!