Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Sterke fagmiljøer i regionene er alltid viktig

Pandemien har vist behovet for gode kunnskapsmiljøer og en helsetjeneste som kan håndtere utfordringene med høyt smittetrykk og økt antall innleggelser i helseforetakene våre. Vi har sett styrken i samarbeid på tvers av regionene, men også at regionene klarer å møte mange store utfordringer hver for seg.

Publisert: 2021-04-15 — 11.39

Stig Slørdahl

Kronikk: Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF

HÅNDTERINGEN AV pandemien har derfor vært en balanse mellom sentrale tiltak og lokale/regionale tiltak. Vi har fått mye kunnskap, og flere utredninger vil bidra til å avklare om hva vi bør gjøre annerledes neste gang.

Jeg føler meg nokså trygg på at det gode regionale samarbeidet vi har sett mellom for eksempel statsforvalter, helseforetak og kommuner, vil være ønsket ved enhver pandemi og krise i fortsettelsen. Tilsvarende tror jeg at vi i fortsettelsen vil bli bedre til å utnytte helheten av kompetanse i alle regionene ettersom mange ledende fagmiljøer og fagpersoner ikke er lokalisert i hovedstaden.

KUNNSKAPSDELING. Vi har fått avdekket et stort behov for mer kunnskap. Håndteringen må være bygd på pålitelig vitenskapelig forankret kunnskap – og kunne fremskaffes raskt i pandemisituasjoner. En av styrkene i Norge og Norden er at vi har mye kunnskap i mange ulike registre, men det hjelper lite hvis ikke disse kan kobles raskt og kunnskap deles. Vi har også sterke kunnskapsmiljøer ved universitet og høyskolene våre, men det hjelper lite hvis de ikke brukes.

Ved å ha vært bedre forberedt, kunne mange fagmiljøer ha vært langt bedre utnyttet

En helt avgjørende sak for å sikre kapasitet til å teste for covid-19, var at fagmiljøer ved NTNU i løpet av en uke kunne komme opp med en ny metode som gjorde oss uavhengige av analysevæsker det var mangel på globalt. Et annet godt eksempel var hvordan et fagmiljø ved Universitetssykehuset i Tromsø kunne bidra med kunnskap rundt den mistenkte alvorlige bivirkningen til vaksinen fra AstraZeneca. Tilsvarende meldte mange andre fagmiljøer utover landet seg til tjeneste. Ved å være bedre forberedt, kunne disse miljøene ha vært langt bedre utnyttet.

POTENSIALET. En pandemi løses ikke av helsetjenesten, men i et tett samarbeid mellom ulike sektorer og kompetansemiljøer, og i samspill mellom offentlig og private virksomheter. Vaksineutviklingen viser det enorme potensialet som ligger i legemiddelindustrien og hva som kan oppnås med et privat-/offentlig samarbeid.

Folkehelseinstituttet (FHI) har vært helt avgjørende for å sikre en kunnskapsbasert håndtering av den aktuelle pandemien. Vi har fått demonstrert hvor viktig det er med en uavhengig kunnskapsbase som har klart å kombinere faglig uavhengighet med en stor vilje til å bidra til gode løsninger i tett dialog med Helsedirektoratet og politisk ledelse. Samtidig er Folkehelseinstituttet først til å påpeke at vi nå må planlegge for fremtidens kunnskapssystem ved epidemier og at dagens system må bli bedre.

NESTE PANDEMI. Våren 2020 etablerte Folkehelseinstituttet, på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kunnskapsdepartementet, Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19. Her har det vært viktig å bidra til mer kunnskap og god oversikt og koordinering av forskningsinnsatsen innen området, men også inspirere til økt innsats på tvers av sektorene og planlegge for framtidens pandemier.

Det er blant annet identifisert ni komponenter som bør være på plass ved neste pandemi: Enhet med nasjonalt mandat til å tette kunnskapshull, ledende fagmiljøer, godt internasjonalt nettverk, sanntidsdata for norske registre, planer for befolkningsundersøkelser som er klare til bruk, verktøykasse for vitenskapelig utprøving av tiltak, avanserte mikrobiologiske analyser som verktøy for responsen, infrastruktur for informasjonsdeling mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå og kapasitet til å oppsummere og formidle relevant kunnskap.

Løsningen er ikke å bygge opp et stort nasjonalt senter som skal ivareta dette, men å forene alle gode krefter i de ulike regionene og bygge landslag. Her trenger vi Forskningsrådet på banen og gode fagmiljøer fra universitets- og høyskolene, fra helseforetakene, fra instituttsektoren, fra kommunal sektor, fra næringslivet og ikke minst fra FHI. En koordinerende enhet som ivaretar den faglige og praktiske samhandlingen, vil være en naturlig del av en slik felles innsats.

NYE TANKESETT. Lokalsykehusene og den kommunale helsetjenesten, inklusiv fastlegene, er avhengig av at vi har gode forsknings- og utdanningsmiljøer fordelt utover i landet – ikke bare under pandemier, men for å sikre rekruttering og faglig kvalitet for en likeverdig helsetjeneste. UiT- Norges arktiske universitet er et godt eksempel på dette. Av de om lag 65.000 kandidatene som er utdannet der siden etableringen i 1968, har 70 prosent blitt værende i Nord-Norge.

Pandemien er ikke over. Til tross for vaksinering er usikkerheten fortsatt der. Det som er sikkert, er at vi må planlegge for nye utfordringer og nye behov for kunnskap samtidig som vi skal sikre god kompetanse og utvikling i alle regionene i en tid hvor statens inntekter vil bli mindre over tid. Dette krever nye løsninger og tankesett, men vil bli lettere med alle de gode og sterke fagmiljøene vi har i alle regionene.

 

Dagens Medisin, fra DM-panelet i Kronikk og debattseksjonen, 07-utgaven

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

EFTA-DOMSTOLENS RÅDGIVENDE UTTALELSER

– Vil ha betydning for godkjenningspraksis

Kreftkonferansen

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!