Endelig vind i seilene?
Etter en spennende invitasjon til å diskutere samfunnsmedisinens fremtid, er jeg usikker på om offiserene på dekk ønsker innspill.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Innlegg: Ole Kristian Losvik, lege, forfatter og veiledningskandidat i samfunnsmedisin
TILSVARENE TIL synspunktene fra Tor Atle Rosness i Dagens Medisin gir i alle fall en rekke spennende beskrivelser av artikkelforfatteren.
Blant formuleringene vi finner i reaksjonene på hans debattinnlegg, er «…så går han i vannet», «nærmest å være syteklubber», «seniorrådgiverens slag i luften», «hoverende karakteristikk», «synes Rosness å være plaget av», «synd at Rosness ikke var våken da», «uspesifisert og udokumentert anklage» – og «kunnskapsløs».
INVITASJON? I stedet for å tolke Rosness innlegg i verste mening, kan vi jo se på innlegget som en invitasjon? Samfunnsmedisinen har fått vind i seilene det siste året, og kan vi da bruke vinden til å få faget fremover?
Jeg vet ikke hvor mange innspill som kom da læringsmålene var på høring, og heller ikke hvem som var invitert til å gi innspill. Men la oss lære litt av Espen Rostrup Nakstad, og la oss lære litt av Tor Atle Rosness. La oss få litt mer prat, og også noen flere tall.
Hadde det vært høring nå, så tror jeg kanskje at jeg ville ha foreslått litt mer teknologi også.
PERFEKT TIMING. Jeg tror ikke samfunnet blir det samme etter pandemien. Så hvorfor skal samfunnsmedisinen være den samme?
Timingen er imidlertid dårlig, mener kommuneoverlege Frantz Leonard Nilsen i Bærum.
Jeg er helt uenig. Timingen kunne ikke ha vært bedre.
RAUSHETEN – OG RESPEKTEN! Verdenen ser annerledes ut ute i kommunene enn i Oslos kontorkorridorer! Vi er et land med både lange korridorer, og lange fjorder! Og jeg håper at samfunnsmedisinen kan være en spesialitet som rommer fagfolk i både korridorer og fjorder.
Samfunnsmedisinerne har gjort en solid innsats under pandemien, og Rosness sine innlegg kunne ha hatt litt mer raushet. Men hvis vi selv leser innlegget med litt mer raushet, mener jeg det også finnes noe konstruktivt i det.
Og så håper jeg vi kan fortsette å ta debatten med feinschmecker-egenskaper som gjør at vi anerkjenner der vi er enige, og respekterer hverandre også der vi er uenige.
Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatterne oppgir ingen interessekonflikter, men poengterer at han som veiledningskandidat har hatt stor glede av veiledningsgruppene.
