Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

DIGITALISERING: Fagdirektør Kari Nytrøen visualiserer hvordan papirjournaler blir digitalisert. Foto: Harald Sletten, Norsk helsearkiv

– Pasientjournalene får «evig liv»

Norsk helsearkiv har startet digitaliseringen av gamle pasientjournaler i papir. Til nå er 45 millioner sider digitalisert siden oppstarten i juni 2019. – Dette kan redde liv i forskningens tjeneste, sier Riksarkivar Inga Bolstad.

Publisert: 2021-04-01 — 11.30

Norsk helsearkiv ble besluttet opprettet i 2009. Helsearkivet skal ta vare på eldre, bevaringsverdige pasientarkiver fra helseforetakene, og forvalte dem for bruk til forskning og andre dokumentasjonsformål.

– Vi har kontakt med alle helseforetak og sykehus og inngår avtaler om at pasientjournaler skal avleveres til oss etter at pasientene er døde. Slik vil pasientjournalene få «evig liv», og bidra til forskning, sier Kari Nytrøen, fagdirektør Norsk helsearkiv.

Etter en pasients død sendes pasientjournalen til Norsk helsearkiv, ett av 16 sentrale helseregistre i Norge. 200 virksomheter i spesialisthelsetjenesten skal avlevere pasientjournaler.

Helsearkivet er organisert gjennom Arkivverket og lokalisert på Tynset.

– Vi fleiper med at vi alle havner på Tynset til slutt, sier Nytrøen.

– Eneste i verden

20 millioner pasientjournaler finnes i Norge i dag og som skal inn i Helsearkivregisteret, et antall som vil vokse år for år etter hvert som personer fødes og dør. Digitaliseringen av alle Norges papirjournaler vil ta 20 år.

TILGJENGELIG: – Digitaliseringen gjør data mer tilgjengelig og lettere å gjøre analyser, sier Riksarkivar Inga Bolstad. Foto: Vegard Breie, Arkivverket

– Riksarkivar Inga Bolstad, hvorfor er det viktig med et slikt digitalarkiv?

– Grunnen for et slikt arkiv er for å ha et godt forskningsgrunnlag.

– Digitaliseringen gjør data mer tilgjengelig og lettere å gjøre analyser. Dette kan redde liv i forskningens tjeneste.

Bolstad sier de er stolte av det de gjør.

– Vi er de eneste i verden som gjør dette.

– Nå er det noen forskere som har tatt arkivet i bruk, og etter hvert som mer blir digitalisert kan flere bruke arkivet og det vil bli gjort flere analyser. Det er veldig spennende.

Det ble startet i 2019 med å scanne og digitalisere papirjournaler fra 1970-2010.

– Nå skal vi komme i gang med både eldre materiale og nyere digitalt skapt materiale. Til sammen er det snakk om rundt 150 kilometer med papirjournaler, på høykant, som skal digitaliseres, sier fagdirektør Nytrøen.

Har startet utlevering av data

I snitt ble det digitalisert 180 000 papirsider hver dag i 2020, som tilsvarer en 2500 meter høy papirbunke.

– Hver eneste pasientjournal registreres og scannes. Etterpå destrueres de fleste av papirjournalene, bortsett fra de eldste som er fra før 1950. Etter digitalisering sendes de videre til oppbevaring i Nasjonalbibliotekets nye fjellanlegg i Mo i Rana.

De eldste journalene i Helsearkivregisteret er 100 år gamle.

ENKELT: – Helseforetakene har gitt tilbakemelding om at det er enkelt og greit å kommunisere med NHA, sier Einar Heldal. Foto: Privat

Arbeidet har holdt på i to år. Til nå er 45 millioner sider digitalisert siden oppstart i juni 2019.

– Nå er vi i støpeskjeen når det gjelder utlevering av helsedata til forskning, og de første forskerne har allerede søkt om, og fått tilgang til pasientjournaler fra Helsearkivregisteret, sier Nytrøen.

Tatt i bruk av forskere

Einar Heldal, epidemiolog ved Folkehelseinstituttet (FHI) med fagområde tuberkulose, jobber med et prosjekt som ser nærmere på dødsfall av eller med tuberkulose. Prosjektet utgår fra FHI, og er et av en håndfull forskningsprosjekter som til nå har hentet ut journaler fra arkivet.

– Bakgrunnen for prosjektet er en bekymring fordi det fremdeles dør mennesker i Norge av tuberkulose. Det til tross for at det har eksistert medisin og vaksine siden 1950. I Norge er det ikke mange, men vi har litt.

– Sammenlignet med andre land rundt om i verden er det lite og få dødsfall på grunn av tuberkulose her i landet.

Heldal forteller at arbeidet går gjennom den nasjonale tuberkulosekomiteen, og er et kvalitetskontrollprosjekt, som gir fritak fra taushetsplikt.

– Data har vi hentet gjennom Meldingssystemet for infeksjonssykdommer (MSIS) og Dødsårsaksregisteret (DÅR). Her fant vi dem som er meldt og behandlet, og dem med resultat død.

– Vi ønsket å få bedre data og involverte derfor helseforetakene. Der er det klinikere som går gjennom data. Når man finner og kan gå gjennom journalene får vi bedre data. Deretter kan vi finne ut hvorfor folk døde.

Heldal sier Norsk helsearkiv ble aktuell når de skjønte at pasientjournalene ble sendt dit.

– Først ble vi litt bekymret for om vi fikk ut journaler og på hvor lang tid det ville ta. Det er hvert enkelt helseforetak som må søke om tilgang, i dette prosjektet er det 16 helseforetak som er involvert.

– Men det har gått bra. Helseforetakene har gitt tilbakemelding om at det er enkelt og greit å kommunisere med NHA. Noen journaler er digitalisert og går fort å få hentet ut, mens andre er fremdeles i papirform og tar noe lenger tid. Det er et system som fungerer bra og som vil bidra til å bedre helsetjenesten.

Heldal opplyser om at prosjektet ikke er ferdig.

– Vi holder fortsatt på med å samle inn informasjon. En del pasienter har flere sykdommer, som kan gjøre det vanskelig å komme frem til underliggende dødsårsak.

– Samlet på ett brett

Før sommeren skal helsearkivregisteret kobles på direktoratet for e-helses Helseanalyseplattform.

– Helseanalyseplattformen gjør det mulig for forskere å søke om å få utlevert data fra flere registre samtidig. Hele Norges helsedatakilder vil etter hvert bli samlet på ett brett, sier Nytrøen.

Nytrøen sier de som register er de eneste som sitter på hele pasientjournalen og antar at de blir attraktive som et koblingsregister.

– De andre helseregistrene sitter på et utvalg av variabler, som for eksempel kreftregisteret. Men forsker man på kreft og ønsker mer informasjon om pasientene enn det som finnes i Kreftregisteret, så er vi de eneste som sitter på hele pasientjournalen. Da er det mulig å se på hele pasienthistorien.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

OMRÅDEGJENNOMGANG AV LEGEMIDLER PÅ BLÅRESEPT

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!