Velkommen til en ambisiøs alkoholstrategi!

Kronikk: Guri Spilhaug, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

STRATEGIEN BESKRIVER innsatsen for å redusere skadelig alkoholforbruk i befolkningen med minst ti prosent fra 2010 til 2025: Om fire år skal registrert alkoholbruk per norske innbygger ned fra vel syv til seks liter per år.

Som behandlere av pasienter med rus- og avhengighetslidelser vet vi at å beholde virkemidlene for å begrense totalforbruket, er det viktigste vi kan gjøre på vårt fagområde.

Prisregulering, alkoholreklameforbud og begrenset tilgjengelighet, blant annet gjennom Vinmonopolordningen, er «best buys» for både samfunn og helsetjeneste: Når bruken av alkohol øker i den generelle befolkningen, øker også antallet stordrikkere, og når bruken avtar, minsker antallet som har et risikopreget forbruk.

KARTLEGGING. Om lag fem prosent av den voksne befolkningen i Norge oppfyller diagnosekriteriene for en alkoholbrukslidelse. Stigma tilknyttet et alkoholproblem kan være en barriere for å komme i god dialog om alkohol – på arbeidsplassen, hos fastlegen – eller ved innleggelse i sykehus.

Én av fem pasienter i norske sykehus behandles for sykdom eller skade som bruk av alkohol har medvirket til. Strategien beskriver behovet for systematisk å kartlegge alkoholbruken til pasientene – og følge opp relevante funn. Slike rutiner er forsvarlig behandling for den sykdommen som er årsaken til at pasienten blir innlagt. I tillegg er det å få kunnskap om hvordan alkohol virker inn på egne helseproblemer, en rettighet, ifølge strategien: «Pasienten har rett til å få vite hvordan alkohol kan påvirke den aktuelle helsesituasjonen, og at det er mulig å få hjelp».

TSB-STYRKING. For at sykehus skal tilby tilpasset og helhetlig helsehjelp, er det viktig at helsepersonell innen alle spesialiteter kjenner til hverandre. Ved somatiske avdelinger må de vite at de har kolleger i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som de kan samhandle med.

I de seneste årene har fagområdet TSB blitt styrket med nasjonale faglige retningslinjer, pakkeforløp for rusbehandling og et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister (KvaRus). Men for å tilby tjenester av denne kvaliteten i TSB, må basistjenestene på fagområdet være tilgjengelige, riktig dimensjonerte, synlige og bemannet med spesialister. Derfor er vi glade for at strategien går langt for å likestille TSB med øvrige helsefagområder, og at den varsler en styrking av spesialisthelsetjenestens tilgjengelighet til, og kompetanse om, pasienter med alkoholbrukslidelser.

Pasientene i hele landet må ha tilgang til akutte tjenester, poliklinikk, og døgntilbud – innenfor TSB som på andre helsefagområder.

TSB UNG. Alkoholstrategien legger som premiss at tilbudet til unge rusbrukere er for dårlig. Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) har i dag sørge for-ansvar for å utrede og behandle ungdom, også dem med ruslidelser. Strategien fastslår imidlertid at spesialistene i BUP mangler kompetanse i rusrettete intervensjoner og behandling. Den foreslår derfor at BUP og TSB utvikler et faglig samarbeid for å bedre behandlingstilbudet til unge med skadelig bruk av rusmidler.

Vi har en positiv forventning til regjeringens utredning av en tverrfaglig spesialisert rusbehandling for barn og unge: TSB Ung. En slik nyvinning vil også gjøre det mulig å følge intensjonene i rusreformen, som sannsynligvis vil avdekke behov for bedre og mer tilgjengelige behandlingstilbud til unge.

PRIORITERINGSVEILEDER. Alkoholstrategien er en velkommen veiviser i helsefaglig prioritering, både i samfunnet og i helsetjenestene. Befolkningens fremtidige behandlingsbehov for rus- og avhengighetslidelser i spesialisthelsetjenesten må prioriteres. Nasjonal kompetansetjeneste TSB gjennomfører en kartlegging som viser hvor langt vi har kommet med å bygge ut tiltak som alkoholstrategien fastslår at vi trenger, som prosjektet TSB i Norge.

Regjeringen forutsetter at tiltak som er lagt frem i strategien, kan gjennomføres innenfor departementenes gjeldende budsjetter, men at «innsatsen mot skadelig alkoholbruk vil kunne medføre at andre oppgaver må nedprioriteres». I 2014 så Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) behovet for å prioritere opp TSB og psykisk helsevern, ved å pålegge helseforetakene at veksten på disse fagområdene skal være sterkere enn for somatikkens del. Siden har «Den gylne regel» ligget til grunn i alle de årlige oppdragsdokumentene fra HOD.

Resultatene har latt vente på seg: I 2019 var veksten i somatisk sektor dobbelt så høy som i TSB; 5,5 prosent versus 2,7 prosent. Strategien er anbefalt lesing for alle med prioriteringsansvar i helseforetakene.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 06-utgaven