Velkommen til en ambisiøs alkoholstrategi!
Regjeringens alkoholstrategi 2021–2025 fikk en beskjeden lansering 10. mars. Målet om å redusere alkoholforbruket, å nå flere unge med rusbehandling samt å likestille tverrfaglig spesialisert rusbehandling med annen helsehjelp, fortjener større oppmerksomhet.
Hej!
Tack för att du läser Dagens Apotek! Nu har du tagit del av 10 artiklar och för att läsa vidare på Dagensapotek.se, vill vi att du fyller i dina användaruppgifter. Dagens Apotek på webben är helt kostnadsfri att använda.
Fortsatt trevlig läsning!
Har du redan ett konto?
Logga inVill du dessutom prenumerera på tidningen Dagens Medicin? Klicka på knappen för att teckna en prenumeration.


Guri Spilhaug
Kronikk: Guri Spilhaug, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
STRATEGIEN BESKRIVER innsatsen for å redusere skadelig alkoholforbruk i befolkningen med minst ti prosent fra 2010 til 2025: Om fire år skal registrert alkoholbruk per norske innbygger ned fra vel syv til seks liter per år.
Som behandlere av pasienter med rus- og avhengighetslidelser vet vi at å beholde virkemidlene for å begrense totalforbruket, er det viktigste vi kan gjøre på vårt fagområde.
Prisregulering, alkoholreklameforbud og begrenset tilgjengelighet, blant annet gjennom Vinmonopolordningen, er «best buys» for både samfunn og helsetjeneste: Når bruken av alkohol øker i den generelle befolkningen, øker også antallet stordrikkere, og når bruken avtar, minsker antallet som har et risikopreget forbruk.
KARTLEGGING. Om lag fem prosent av den voksne befolkningen i Norge oppfyller diagnosekriteriene for en alkoholbrukslidelse. Stigma tilknyttet et alkoholproblem kan være en barriere for å komme i god dialog om alkohol – på arbeidsplassen, hos fastlegen – eller ved innleggelse i sykehus.
Én av fem pasienter i norske sykehus behandles for sykdom eller skade som bruk av alkohol har medvirket til. Strategien beskriver behovet for systematisk å kartlegge alkoholbruken til pasientene – og følge opp relevante funn. Slike rutiner er forsvarlig behandling for den sykdommen som er årsaken til at pasienten blir innlagt. I tillegg er det å få kunnskap om hvordan alkohol virker inn på egne helseproblemer, en rettighet, ifølge strategien: «Pasienten har rett til å få vite hvordan alkohol kan påvirke den aktuelle helsesituasjonen, og at det er mulig å få hjelp».
TSB-STYRKING. For at sykehus skal tilby tilpasset og helhetlig helsehjelp, er det viktig at helsepersonell innen alle spesialiteter kjenner til hverandre. Ved somatiske avdelinger må de vite at de har kolleger i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som de kan samhandle med.
Målet om å redusere alkoholforbruket, fortjener større oppmerksomhet. Pasientene i hele landet må ha tilgang til akutte tjenester, poliklinikk og døgntilbud, innenfor TSB som på andre helsefagområder
I de seneste årene har fagområdet TSB blitt styrket med nasjonale faglige retningslinjer, pakkeforløp for rusbehandling og et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister (KvaRus). Men for å tilby tjenester av denne kvaliteten i TSB, må basistjenestene på fagområdet være tilgjengelige, riktig dimensjonerte, synlige og bemannet med spesialister. Derfor er vi glade for at strategien går langt for å likestille TSB med øvrige helsefagområder, og at den varsler en styrking av spesialisthelsetjenestens tilgjengelighet til, og kompetanse om, pasienter med alkoholbrukslidelser.
Pasientene i hele landet må ha tilgang til akutte tjenester, poliklinikk, og døgntilbud – innenfor TSB som på andre helsefagområder.
TSB UNG. Alkoholstrategien legger som premiss at tilbudet til unge rusbrukere er for dårlig. Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) har i dag sørge for-ansvar for å utrede og behandle ungdom, også dem med ruslidelser. Strategien fastslår imidlertid at spesialistene i BUP mangler kompetanse i rusrettete intervensjoner og behandling. Den foreslår derfor at BUP og TSB utvikler et faglig samarbeid for å bedre behandlingstilbudet til unge med skadelig bruk av rusmidler.
Vi har en positiv forventning til regjeringens utredning av en tverrfaglig spesialisert rusbehandling for barn og unge: TSB Ung. En slik nyvinning vil også gjøre det mulig å følge intensjonene i rusreformen, som sannsynligvis vil avdekke behov for bedre og mer tilgjengelige behandlingstilbud til unge.
PRIORITERINGSVEILEDER. Alkoholstrategien er en velkommen veiviser i helsefaglig prioritering, både i samfunnet og i helsetjenestene. Befolkningens fremtidige behandlingsbehov for rus- og avhengighetslidelser i spesialisthelsetjenesten må prioriteres. Nasjonal kompetansetjeneste TSB gjennomfører en kartlegging som viser hvor langt vi har kommet med å bygge ut tiltak som alkoholstrategien fastslår at vi trenger, som prosjektet TSB i Norge.
Regjeringen forutsetter at tiltak som er lagt frem i strategien, kan gjennomføres innenfor departementenes gjeldende budsjetter, men at «innsatsen mot skadelig alkoholbruk vil kunne medføre at andre oppgaver må nedprioriteres». I 2014 så Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) behovet for å prioritere opp TSB og psykisk helsevern, ved å pålegge helseforetakene at veksten på disse fagområdene skal være sterkere enn for somatikkens del. Siden har «Den gylne regel» ligget til grunn i alle de årlige oppdragsdokumentene fra HOD.
Resultatene har latt vente på seg: I 2019 var veksten i somatisk sektor dobbelt så høy som i TSB; 5,5 prosent versus 2,7 prosent. Strategien er anbefalt lesing for alle med prioriteringsansvar i helseforetakene.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 06-utgaven
Kommentarer