Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

VIL HA NY BEHANDLING: Legeforeningen har anket saken om anonyme kommentarer på nett til Høyesterett.

Foto: Arkivfoto

Personvern-advokat tror Høyesterett vil ta legenes sak

Marianne L. Ljones i advokatfirmaet Arntzen de Besche tror det er sannsynlig at Høyesterett vil ta stilling til saken om nettstedet Legelisten.

Publisert: 2021-03-18 — 09.07 (Oppdatert: 2021-03-19 — 14.47)

Advokat Marianne Lutterloh Ljones.

Foto: Arntzen de Besche

Artikkelen er endret 19.03.2021, etter at DM ble gjort oppmerksom på at partner Pål Sveinsson i advokatfirmaet Arntzen de Besche, førte en sak på vegne av en tannlege mot Legelisten i Personvernnemnda.

 

Legeforeningen har ønsket en generell reservasjonsrett mot omtale på nettstedet Legelisten. Foreningen gikk til sak mot staten i 2019 for å oppnå dette, men har siden tapt saken i både tingretten og lagmannsretten.

Lagmannsretten landet på at Legelisten og pasienters ytringsfrihet og interesse av publiseringene veier tyngre enn helsepersonells interesser og rett til privatliv.

Nylig anket legene saken til Høyesterett. Også motparten, ved lederen i Personvernnemnda, og daglig leder i Legelisten, har ment at det ville være interessant å få saken tatt opp på ny.

Nåløyet for å få tatt opp en sak i Høyesterett er smalt – men advokat Marianne Lutterloh Ljones som jobber med personvernsaker i advokatfirmaet Arntzen de Besche tror det kan bli aktuelt.

– Jeg tror det er sannsynlig at Høyesterett vil ta saken, sier Ljones til Dagens Medisin.

Pål Sveinsson i samme advokatfirma førte saken da en tannlege klaget inn Legelisten og krevde å få reservere seg mot omtale. Det er vedtaket i denne saken som er utgangspunktet for rettssaken mellom Legeforeningen og Staten.

Ljones opplyser at hun startet opp i advokatbyrået i januar i år, og at hun ble kjent med den tidligere saken fredag 19. mars. 

LES OGSÅ
Derfor anker legene til Høyesterett

 Mine uttalelser og vurderinger ble derfor gjort på uavhengig grunnlag, skriver hun i en e-post til Dagens Medisin.

Nytt regelverk

Som hovedregel må en sak ha prinsipiell betydning for å bli tatt opp til vurdering av Høyesterett.

– Det som taler for at saken kan bli tatt opp av Høyesterett, er at Lagmannsretten selv har gitt ganske klare føringer i dommen. Der skriver dommerne at de har vært i tvil, og retten har ikke tilkjent saksomkostninger fordi den mener at saken har prinsipielle sider, sier Ljones.

Hun viser også til at EU-regelverket saken gjelder er relativt nytt. Det ble tatt inn i norsk lov i 2018.

– Det er svært få saker knyttet til EUs personvernsforordning som er ført ved norske domstoler og det har ikke blitt ført noen saker om behandlingsgrunnlag.

«Berettiget interesse»

I saken har Legeforeningen anført at nettstedet Legelisten ikke har behandlingsgrunnlag som følge av EUs personvernforordning.

«Behandlingsgrunnlag» er et rettslig grunnlag for at virksomheter skal kunne behandle personopplysninger. Uten en slik begrunnelse, er det ulovlig etter EUs personvernforordning å behandle personopplysninger.

– En forutsetning for at behandling av data skal være lovlig etter personvernforordningen, er at det foreligger et behandlingsgrunnlag. Derfor er det viktig å få avklart hva som gjelder, sier Ljones.

I personopplysningsloven listes det opp seks ulike vilkår, minst ett må være oppfylt for at det skal være lov å behandle slike data. Et av disse er knyttet til «berettiget interesse».

– Denne saken knytter seg til «berettiget interesse»-grunnlaget, hvor ordlyden ikke gir like klare føringer som for øvrige behandlingsgrunnlag. Så her vil det særlig kunne være behov for avklaringer, sier Ljones.

I det opprinnelige vedtaket fra Personvernnemda kom et flertall av nemdas medlemmer til at Legelisten sin berettigede interesse i å formidle brukernes subjektive ytringer veide tyngre enn helsepersonellets personvern.  

Jobber med nye retningslinjer

Det som taler imot at Høyesterett vil ta saken, mener Ljones, er at EUs personvernråd jobber med å utarbeide nye retningslinjer. Dette viser også Legeforeningen til i sin anke.

– Retningslinjene fra EU pleier å være ganske detaljerte med eksempler fra dagliglivet, sier Ljones.

– Men man vet jo ikke om retningslinjene vil gi svar på alle spørsmålene som reises i dommen. Selv om retningslinjene kan komme før saken tas opp til behandling i Høyesterett, så tror jeg det er sannsynlig at den kan komme til å bli behandlet.

De nye retningslinjene er ventet i september.

– Jeg vet ikke helt om Høyesterett kan vente så lenge med å behandle saken. Hvis de har muligheten til det, så venter de kanskje. Ellers må de ta en beslutning på grunnlag av det de vet nå.

 

Kan be om svar

Legeforeningen mener domstolen bør be EFTA-domstolen om innspill i saken.

EFTA-domstolen er en mindre utgave av EU-domstolen som avgjør saker om tolkning og anvendelse av EØS-avtalen. Den består av en dommer fra hvert av landene Norge, Island og Lichtenstein. EFTA-domstolen kan komme med rådgivende uttalelser om tolkning av EØS-rettslige spørsmål, etter forespørsel fra en domstol.

– Hva innebærer det hvis EFTA-domstolen kommer med et utspill?

– Da vil domstolen ta det i betraktning når de skal vurdere dommen. Det er ikke noe domstolen må følge, men det er gode grunner til at de skal ville legge seg på linje med det EFTA anbefaler.

– Må de spørre eller kan domstolen velge?

– Det er ikke slik at en må spørre EFTA-domstolen, men det er nok en forventning om at det blir gjort hvis det gjelder EØS-rettslig lovgivning.

– Hvis Høyesterett ikke tar opp saken og Lagmannsrettens dom viser seg å gå på tvers av de nye EU-retningslinjene, hva skjer da?

– I utgangspunktet er det slik at en dom står seg, men disse retningslinjene vil nok gå foran en slik dom ved fortolkning, fordi det er et ønske om at personvernforordningen skal tolkes likt innen EØS.

 

– Interessant sak

Advokaten synes saken er interessant. 

– Vi er mange som har et forhold til Legelisten. Jeg synes saken reiser interessante problemstillinger. Begge sider har gode argumenter, jeg skjønner absolutt argumentene til Legeforeningen om hvorfor de ikke ønsker at dette skal være lov. Det må jo føles ubehagelig med publisering av subjektive vurderinger om jobben du gjør, og også det som grenser mot ikke jobb-relaterte trekk. Det blir spennende å se hva avgjørelsen blir, sier Ljones.

– Legene viser i sin anke til Advokatguiden, et nettsted med vurderinger av advokater, som eksempel på at dette kan gjelde andre yrkesgrupper. Kjenner du til at dette har blitt problematisert blant advokater?

– Ikke som jeg kjenner til, men jeg vet heller ikke hvor utbredt bruken av den nettsiden er. Jeg tror nok kanskje Legelisten er mer flittig brukt.

 

 

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Kreftkonferansen

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!