– Pandemi førte ikke til økt interesse for velferdsteknologi

– Vi regner med at denne spesielle perioden vil avstedkomme en kunnskaps-økning på digital hjemme-oppfølging og velferdsteknologi, skriver programleder for nasjonalt velferdsteknologiprogram ved Helsedirektoratet, Bjørnar Alexander Andreassen.

Studien er gjort ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen, og er en del av LIVE@Home.Path prosjektet ved senteret. Puaschitz er ansatt postdoktor ved Høgskulen på Vestlandet, men stillingen er utelukkende tilknyttet LIVE@Home.Path-prosjektet. Hun har hovedansvar for å forske på tilgang og bruk av velferdsteknologi knyttet til prosjektet.

– Hva har dere undersøkt i studien?

– I PAN.DEM-studien har vi sett på tilgang, ikke bruken, det har vi ikke noe data om, av velferdsteknologi under pandemi-nedstengingen i fjor vår. Altså interesse og tilgang til dette hos hjemmeboende personer med demens.

Studien kan du lese her.

– Lite tilgang

Studien startet rundt seks uker etter at Norge stengte ned i mars 2020. Data er hentet inn gjennom telefonintervju med pårørende til hjemmeboende personer med demens.

– Vi trodde bruken av velferdsteknologi som kan hjelpe den hjemmeboende og pårørende skulle være mer utbredt. Det viste seg at det ikke var økt interesse for slik teknologi, noe vi fant overraskende.

Puaschitz sier velferdsteknologi er hjelpemidler og verktøy som lokasjon-, sensor- og kommunikasjonsteknologi.

– Det har vært lite tilgang til det. Dette er verktøy som har et stort potensial for å hjelpe i hverdagen, sier hun og forteller om at de har fått eksempler på pårørende som ikke tør å gå ut for å handle fordi de er redd for hva den hjemmeboende pasient kan gjøre.

– Hvorfor er det slik?

– Vi arbeider nå med en ny artikkel hvor vi går nærmere inn på dette. Det ser ut til at kommunale avtaler spiller inn. Kommunene tilbyr egne pakker med velferdsteknologi, men ofte er det kun trygghetsalarm og komfyrvakt som er i bruk. Tilbudet varierer mellom kommunene. Vet ikke kommunene om verktøyene er det vanskelig å ta i bruk nye verktøy.

– Dyrt å kjøpe for pårørende

– Enkelte kommuner støtter og tester nye verktøy, men det er lite kommunisert ut.

Puaschitz sier at hvis helsepersonell som kommer hjem til de hjemmeboende pasientene ikke vet hva som finnes, så vet de heller ikke hva å tilby.

– Et eksempel er kommunikasjonsverktøyet KOMP, som er et teknologisk kommunikasjonsverktøy for personer med kognitiv svikt. Det er et verktøy det går an å kjøpe privat. Men under pandemien har etterspørselen etter det økt. Prisen har variert. Det kan være en dyr investering for pårørende.

Iver Thorsen, kommunikasjonsrådgiver ved NoIsolation, sier at prisen er fast- uavhengig av pandemi.

– Tidligere ble KOMP solgt gjennom elkjøp. Det sluttet dem med på et tidspunkt, og for å få ut resterende produkter ble prisen på produktet satt ned. Det er nok årsaken til at prisen varierte.

– For øyeblikket er ikke KOMP tilgjengelig for privatpersoner gjennom elkjøp sine butikker, men må kjøpes hos oss. Her varierer ikke prisen, den er fast- uavhengig av pandemi, sier Thorsen til Dagens Medisin.

Puaschitz sier det er vanskelig for personer med demens å tilegne seg ny, teknologisk kunnskap.

– Nåværende generasjon av personer med demens mangler teknologiske ferdigheter til å betjene ny og mer avansert teknologi som Skype, smarttelefon og nettbrett for å kunne for eksempel kommunisere digitalt. På grunn av den progressive demensutviklingen har de vanskeligheter med å tilegne seg ny kunnskap, spesielt med tanke på mer avansert teknologi.

– Vet ikke hva å spørre etter

– Hvordan kan dette tilbudet bli bedre for de hjemmeboende og pårørende?

– Kommunen har en nøkkelfunksjon. Hvis kommunen ikke har avtaler på plass begrenses tilbudet. Og har man det på plass må helsepersonell få opplæring og gjøres klar over de muligheter som finnes.

– Når vi har spurt i undersøkelsen så er svaret vi har fått at «pårørende ønsket ikke mer». Men pårørende kan ikke spørre etter noe de ikke vet om.

Ingleif Melin, pårørende som deltok i studien sier det er vanskelig å spørre etter noe man ikke vet finnes.

– Som pårørende har jeg ikke hatt store problemer. Men det som har vært et problem er at jeg ikke har vært på såkalt pårørende-kurs. Det ville vært nyttig. Jeg fikk tips og brosjyre av hjemmehjelpen som spurte om jeg hadde vært på det.

– Man vet ikke hva å spørre om. Vet jeg ikke om noe hjelpemidler eller tilbud, vet jeg heller ikke hva å spørre om.

– Hva er dine tanker om velferdsteknologi?

– I utgangspunktet er jeg i så bra fysisk form selv, slik at jeg har fremdeles muligheten til å gå tur med min kone, og ta henne med ut for å treffe venner. Det er bare kjekt og gir meg glede, det er ikke noe problem.

– Er det noen hjelpemidler du kan tenke deg?

– Når det gjelder tekniske hjelpemidler så har jeg ikke oversikt. Jeg klarer ikke tenke meg noe jeg trenger, men det vet jeg kanskje ikke før jeg ser hva som er tilgjengelig.

– Det eneste jeg har spurt etter var hjelpemiddel til hvis min kone forsvinner hjemmefra. Jeg fikk tips om sensor som varsler og ringer meg. Men sensoren gir beskjed først etter det er gått et minutt, det er for sent. Da kan hun ha gått langt. Så jeg kjøpte en dørlenke istedenfor. Jeg fikk også tips om GPS-klokke, men har ikke spurt mer om det.

– Tankevekkende

Bettina Husebø, professor ved institutt for global helse- og samfunssmedisin og prosjektleder for LIVE@Home.Path sier det i all hovedsak er tradisjonelle løsninger som komfyrvakt og sikkerhetsknapp som er i bruk hos hjemmeboende med demens.

– Realiteten er at det er et stort gap mellom statens planer og det som gjøres i kommunene og det som praktiseres daglig i hjemmetjenester.

– Det er tankevekkende at selv de enkleste løsninger ikke er på plass hos disse personene. For eksempel automatiske lys som slår seg på når personen skal på toalettet på natten, det er få som har dette hjemme.

Rundt 101 000 personer lever med demens i dag, et tall som er forventet å mer enn dobles innen 2050, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Det trengs helt andre tanker og løsninger. Vi har ikke råd til at en av tre skal jobbe i helse.

– Det finnes mange teknologiske hjelpemidler. Men veldig få som kunne ha nytte av dem, bruker dem og de er ikke testet med inklusjon av hjemmeboende pasienter med kronisk sammensatte sykdommer og personer med demens. De er heller ikke testet på sykehjem. Derfor er kommunene usikre på hva de skal gå for.

– Trenger svar

– Hvilke typer hjelpemidler er dette?

– For eksempel kommunikasjonsverktøyet KOMP, aktivitetsroboten PARO, Motiview- en stasjonær sykkel hvor brukere kan laste ned kart og bilder for å sykle i gater de kjenner, hvor de også kan få brukt og aktivert armene, og det finnes VR-briller med fine, rolige bilder som personer med demens kan bruke. Dette er verktøy som stimulerer fysisk, mental og sosial aktivitet.

– Det finnes også en wifiboks som kalles Roommate. Denne kan måle bevegelse. Ligger pasienten i sengen til kl. 12? Går vedkommende til kjøleskapet for å finne seg mat? Faller personen? Får personen besøk?

– Hvem må ta tak i dette?

– Forskningsrådet. Vi trenger forskning for å si om dette er verktøy som fungerer. Hjelper dem og er det en økonomisk gevinst å hente ved å bruke dem? Vi trenger forskning som kan undersøke hvor mye ressurser brukes ved bruk av disse verktøyene, hvor mye personell trengs og mer.

– Dette er verktøy som bør implementeres og testes ut på sykehjem og hjemme i samarbeid med pasient, pårørende, personalet og industripartnere.

Ensomhet, depresjon og demens

– Alle bør for eksempel få på plass en roommate. Får ikke personen besøk? Ja så finnes det for eksempel app’er som NyBy for å kunne kontakte og organisere frivillighet og besøk.

Husebø er bekymret for at mange er ensomme, spesielt under pandemien.

– Ensomhet fører til depresjon, og vi vet at depresjon bidrar til demens.

Ole Johan Borge, avdelingsdirektør for helseforskning- og innovasjon ved Forskningsrådet, sier han er enig i at slik forskning er svært viktig, og forteller at Forskningsrådet har støttet flere slike forskningsprosjekter.

– Å forske på effektene av å ta i bruk ny velferdsteknologi er viktig både for de som utvikler selve teknologien og for de som skal ta teknologien i bruk. Velferdsteknologiske produkter er stadig i utvikling og forskningsbasert kunnskap for å videreutvikle produktet i riktig retning vil både spare penger og øke muligheten for å lykkes i markedet.

– Videre er følgeforskning viktig for de som vurderer å ta ny teknologi i bruk. Dette fordi forskningen vil synligjøre de ulike gevinstene på en objektiv måte og samtidig sette fokus på viktige forhold en må ta hensyn til, sier Borge.

– Jeg kjenner ikke til forskning som samtidig, har studert effektene av alle de ulike produktene som Husebø etterspør, men her tror jeg Velferdsteknologiprogrammet i Helsedirektoratet kan gi god veiledning.

Gevinstrapporter

Programleder for nasjonalt velferdsteknologiprogram, Bjørnar Alexander Andreassen, skriver i en e-post til Dagens Medisin at det er gitt ut to gevinstrapporter som oppsummerer kunnskapen så langt, og at de på bakgrunn av dem har gitt ut anbefalinger.

– Det er også flere anbefalinger på vei, da i form av nasjonale faglige råd, blant annet innen velferdsteknologi til barn og unge og digital hjemmeoppfølging, skriver Andreassen.

– Det mangler nok fremdeles en del kunnskap på dette området, særlig hva gjelder de kvantitative gevinstene av velferdsteknologi, spart tid, unngåtte kostnader – herunder oversikt over barrierer og kostnader knyttet til implementering av velferdsteknologi, skriver Andreassen.

– Blir fort utdatert

Andreassen skriver at de i den tredje gevinstrapporten på området vil ta sikte på å formidle det de har per i dag av oversikt over gevinster ved velferdsteknologi.

– I noen tilfeller vil vi da forsøke å være litt mer teknologinøytrale, da beregninger knyttet til helt spesifikke teknologier fort kan bli utdaterte i det markedet og feltet utvikler seg videre.

Andreassen skriver at denne rapporten vil komme i løpet av våren 2021.

– Når det gjelder de spesifikke teknologiene som nevnes, så er for eksempel Roommate, digitalt tilsyn, i bruk i mange kommuner allerede – og er integrert med velferdsteknologisk knutepunkt (VKP). Vi har ikke vurdert alle typer teknologier, men metodikken for utprøving, forskning, anbefaling, spredning som velferdsteknologiprogrammet benytter er vel etablert og kan/bør benyttes også på andre teknologiområder.

Under pandemien

Når det gjelder pandemien og velferdsteknologien skriver Andreassen:

– I løpet av pandemien har nok noe lokal utprøvning av forskjellige teknologier skutt litt fart. Vi er i dialog med kommunene om dette, og har blant annet gitt ut en erfaringsrapport om bruk av digital hjemmeoppfølging under pandemien: Digital hjemmeoppfølging ved covid-19 - Helsedirektoratet

Programmet har gitt ut veiledning til kommunene i form av kvikk-giuder, samt nasjonale råd.

Behov for forskning

– Det er absolutt behov for mer forskning på dette området, både nasjonalt og internasjonalt. Vi vil følge med på utviklingen framover, særlig på hva som eventuelt kommer av ny kunnskap om dette nå etter pandemien.

– Vi regner med at denne spesielle perioden vil avstedkomme en kunnskapsøkning på digital hjemmeoppfølging og velferdsteknologi, skriver Andreassen.

Artikkelen er oppdatert 11.03.2021 med sitat fra Iver Thorsen.