Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

STUDIE: Informasjon om innleggelser og reinnleggelser er samlet inn i psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Psykiatrisk klinikk i Sandviken, som er del av Haukeland universitetssjukehus, i Bergen i perioden 2005-2015. Arrangert illustrasjonsbilde: Haukeland universitetssjukehus

Studie: – Viktig å ikke se selvmord- og voldstanker som to separate prosesser

Forskere har sett på prevalens og samtidighet av selvmord- og voldstanker blant pasienter ved psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Psykiatrisk klinikk i Sandviken, som er del av Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Studien viser en økt sannsynlighet på 70 prosent for selvmordstanker når pasient også hadde voldstanker.

Publisert: 2021-02-24 — 06.00

HJELPE: – Ved å identifisere mennesker med slike tanker håper vi å kunne gi tidligere hjelp slik at de ikke skader seg selv eller andre, sier forsker og psykolog, Desiré Furnes. Foto: Privat

Studien er en delstudie av Suicidality in Psychiatric Emergency Admissions (SIPEA)- studien, som har som mål å produsere kunnskap som kan bidra til et bedre og mer differensiert tilbud til dem som blir lagt inn i akuttpsykiatrien, med særlig fokus på tiltak som kan forebygge selvmordsatferd.

SIPEA er tilknyttet forskningsgruppen for psykiatrisk epidemiologi og helsetjenesteforskning ved Haukeland universitetssjukehus.

– Hva er det dere har undersøkt i denne studien?

– Denne delstudien ser på prevalens og samtidighet av selvmords- og voldstanker. Selv om det er forsket mye på selvmordstanker er det begrenset kunnskap om voldstanker, og om samtidigheten av selvmords- og voldstanker, sier Desiré Furnes, førsteforfatter av studien, psykolog og forsker ved Forskningsavdelingen i Psykiatrisk klinikk i Helse Bergen.

– Økt sannsynlighet

Del-studien er publisert i tidsskriftet Suicide and Life-Threatening Behavior i desember 2020. Informasjon om innleggelser og reinnleggelser er samlet inn i psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Psykiatrisk klinikk i Sandviken, som er del av Haukeland universitetssjukehus, i Bergen i perioden 2005-2015.

– Hva har dere funnet?

– Av 1 737 pasienter som var innlagt for akuttpsykiatrisk behandling hadde 51.9 prosent av pasientene selvmordstanker, 19.8 prosent hadde voldstanker, og 12.3 prosent selvmordstanker og voldstanker.

– Videre fant vi en økt sannsynlighet for selvmordstanker med mer enn 70 prosent når pasienten også hadde voldstanker. Dette viser at det er viktig å ikke se selvmordstanker og voldstanker som utslag av to separate prosesser, men å adressere begge typer tanker når pasienter bekrefter enten selvmords- eller voldstanker.

Identifisere og hjelpe

– Hvordan har dere jobbet med dette?

– I SIPEA har vi samlet demografisk og klinisk informasjon om 7000 pasienter ved akutt psykiatrisk mottak i Bergen. Til sammen har disse pasientene vært innlagt cirka 19 000 ganger i løpet av en ti års periode.

– Det var kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Helse Vest som tok initiativ til å samle informasjon om voldstanker i SIPEA studien i en begrenset periode, november 2012 til april 2014.

– Hvordan kan disse funnene brukes for å bedre behandling av pasienter?

– Hos mennesker i behov for akuttpsykiatrisk behandling er det viktig å systematisk kartlegge for voldstanker i tillegg til selvmordstanker. Selv om selvmordstanker og voldstanker sjelden fører til handlinger, vet vi at de som begår selvmord eller voldshandlinger likevel ofte har hatt disse tankene på forhånd.

– Det er også svært slitsomt for mennesker å oppleve disse tankene selv om det ikke fører til handlinger. Ved å identifisere mennesker med slike tanker håper vi å kunne gi tidligere hjelp slik at de ikke skader seg selv eller andre, eller at det i ytterste konsekvens, fører til drap-selvmord.

– Stigmatiserende

Furnes sier det tidligere var mye stigma knyttet til selvmordstanker. Før trodde man at man kunne utløse slike tanker hos andre om man spurte om dette.

– Dette vet vi nå ikke stemmer. I den siste tiden har det vært mye fokus på folkeopplysning om psykisk helse og selvmordstanker. Mennesker oppfordres til å snakke med hverandre. Voldstanker kan fremdeles være stigmatiserende.

– Vi håper at økt kunnskap skal bidra til at vi kan snakke om voldstanker på samme måte som vi snakker om selvmordstanker.

– Hva kan være interessant å forske mer på?

– På grunn av at SIPEA har vært et stort prosjekt som har inkludert mange personer har vi ikke kunnet samle informasjon om underliggende prosesser som kan forklarer hvorfor mennesker får selvmords- og voldstanker. Vi tenker at vansker med å regulere følelser kan være en forklaring, men dette må videre studier undersøke.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

OMRÅDEGJENNOMGANG AV LEGEMIDLER PÅ BLÅRESEPT

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!