Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Er ernæring et neglisjert felt?

Norge har ett av verdens beste helsevesen, men likevel er det ikke ansatt tilstrekkelig ernæringskompetanse i verken primær- eller sekundærhelsetjenesten.

 

Publisert: 2021-02-18 — 05.27

Malin Rofstad Berg

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Malin Rofstad Berg (f.1994), klinisk ernæringsfysiolog (KEF) ved Nordlandssykehuset Bodø

UNDERERNÆRING ER utbredt i dagens samfunn. Omtrent 30 prosent av innlagte pasienter i norske sykehus er underernærte, noe som gir økt liggetid, økt risiko for komplikasjoner, re-innleggelser og dødelighet. Å gi ernæringsrettet behandling tidlig i forløpet, vil gi pasienten rask bedring i opplevd livskvalitet, gi kortere rekonvalesenstid, samt være kostnadsbesparende for sykehuset i et økonomisk perspektiv.

Det er vanskelig å argumentere imot at ernæring bør være en del av den somatiske behandlingen på sykehuset.

EFFEKTIVISERING. En klinisk ernæringsfysiolog (KEF) er autorisert helsepersonell med særegen kunnskap om sykdomsrelatert ernæringsbehandling, og vil dermed gi den mest effektive ernæringsbehandlingen. Da det finnes få ressurser med vår spisskompetanse i primær- og sekundærhelsetjenesten, resulterer det ofte i at ernæringsbehandling, vekttap og generelt næringsinntak blir nedprioritert eller ikke vurdert.

Effektivisering av behandlingen i sekundærhelsetjenesten kan enkelt gjøres ved å involvere KEF i tverrfaglig team eller previsitt, hvilket vil være tidsbesparende og lærerikt for andre yrkesgrupper i helsetjenesten. Som klinisk ernæringsfysiolog ved Nordlandssykehuset Bodø bidrar jeg med vurdering og ernæringsbehandling på ulike medisinske og kirurgiske avdelinger, i palliativt og orto-geriatrisk team, samt med egen ernæringsvisitt på intensivavdeling.

Med flere stillinger for kliniske ernæringsfysiologer kan folkehelsearbeidet få et løft, og gi kritisk syke en mer målrettet ernæringsbehandling og et mer effektivt pasientforløp

RÅDGIVERROLLE. Ettersom helsepersonell har lite undervisning om ernæring i sitt utdanningsforløp, er en av våre viktigste roller å være rådgivere til andre yrkesgrupper. En KEF kan blant annet vurdere om en pasient er underernært eller i risiko for reernæringssyndrom, lage opptrappingsplan for enteral og parenteral ernæring, samt lage en individuell ernæringsplan for pasienten.

Bruk av ernæringsfysiologenes kompetanse vil kunne bidra til å avlaste arbeidshverdagen til leger og sykepleiere.

MÅLRETTET BEHANDLING. Økt søkelys på ernæringsbehandling hos helsepersonell er svært viktig for at flere pasienter skal bli behandlet, men riktig kompetanse må brukes til riktig tid. Alle har et forhold til mat og ernæring, men få har en dyptgående teoretisk kunnskap om hvordan ernæring kan brukes for å effektivisere sykdomsrelatert behandling. En KEF har femårig profesjonsutdanning og jobber med direkte pasientkontakt, veiledning og kompetanseheving av annet helsepersonell, samt arbeider overordnet med ernæringsstrategi.

Å øke antallet KEF-stillinger, kan gi de kritiske syke i samfunnet en mer målrettet ernæringsbehandling og et mer effektivt pasientforløp, samt gi Norges folkehelsearbeid et løft.


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 3-utgaven

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlegeleder kritiserer departement-utspill

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!