Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hjelper det å telle sauer?

Mange med kronisk insomni er i behov av en eller annen form for behandling hvor sovemedisin også må vurderes. Det er ikke et godt alternativ å telle sauer.

Publisert: 2021-01-29 — 05.29

Tor Atle Rosness

Kronikk: Tor Atle Rosness, lege og seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet (FHI)

DET FORSKES mye på søvn, men de store fremskrittene innen behandling av kronisk insomni har uteblitt. Ti prosent av voksne sliter med langvarig dårlig søvn, så hva hjelper egentlig?

Det er vanskelig å si om god søvnkvalitet var enklere før den digitale revolusjonen, men det er ubestridelig flere ting nå som kjemper om oppmerksomheten og våkenheten vår. Kunstig belysning fra mobiler, nettbrett, tv, pc og spillestasjoner tilbyr fengende innhold på skjermen, og når dagen ikke strekker til, tas natten i bruk, såkalt «fear of missing out».

Søvnforskere har funnet at mobil og pc er de store synderne som ødelegger for nattesøvnen.

ULØST MYSTERIUM. Fysiologiske reguleringer i kroppen tilsier at det å få sove når man er trøtt og våkne mer uthvilt etterpå, er logisk, men for mange oppleves det ikke sånn. Hvorfor søvn er essensielt for kropp og sinn, er besynderlig nok et uløst mysterium. Når over en tredel av befolkningen sover dårlig, utgjør det et omfattende folkehelseproblem.

Den vanligste søvnlidelsen er kronisk insomni, som betyr at man har søvnvansker ofte – eller hver natt over lengre tid. Det finnes ingen god forklaring på hvorfor så mange lider av denne tilstanden. Om det å få sove, er en naturlig og logisk funksjon, så skjer det noe unaturlig og ulogisk hos en stor andel nordmenn hver natt uten at vi vet hvorfor.

Inntil vi vet mer om hva som forårsaker, og kan forebygge langvarige søvnvansker, er ikke løsrevede tall for høy medisinbruk det som alene bør skape store overskrifter

Dette er urovekkende fordi det følger at leger ikke vet helt hva de behandler når det gjelder kronisk insomni. Om god søvn alltid inntraff på naturlig vis, ville det ikke være vanskeligere å sove desto hardere man prøvde, og det ville ikke være behov for behandling.

GODT SOVEHJERTE. Når man ikke vet hvorfor noen lider av dårlig søvn, er det nødvendig å utelukke sekundære årsaker, og Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer har laget et hendig utredningsskjema. Deler av forklaringen bak kronisk insomni kan også være genetisk betinget. At noen er født med godt sovehjerte, er ikke et ukjent fenomen, men vil si at vi ikke kan lære noe av dem fordi oppskriften ligger gjemt i arvestoffet.

Enkelte pasienter som lider av insomni og bemerker at de sover dårlig, har gjennom objektive registreringer tilnærmet lik normal søvn. Søvn er dermed som sex; det er viktigst når du ikke får nok.

BEHANDLINGSVALGET. Ikke-medikamentell behandling anbefales for å få bukt med langvarig insomni. Her finnes mange gode tilbud som lysterapi, kognitiv atferdsterapi, meditasjon og avslappingsteknikker, men alle krever motivasjon, egeninnsats og forholdsvis mye tid.

Det kan være enklere for noen om legen skriver ut tabletter, fordi når de først tar kontakt med lege, er det som oftest når et avvikende søvnmønster gir uønskede symptomer på dagtid, og at vedkommende ønsker rask behandling. Derfra er det også kort vei for legen å fornye e-resepten på et legemiddel, spesielt dersom pasienten understreker at slike piller har fungert før. Dermed kommer det store oppslag i medier om høyt forbruk av for eksempel z-hypnotika i befolkningen, et medikament eksperter advarer mot grunnet vanedannende effekt, fare for misbruk samt bivirkninger.

Hvis det likevel er indikasjon for medikamentell behandling ved insomni, bør z-hypnotika foretrekkes fremfor benzodiazepiner grunnet kortere halveringstid og mindre «dagen derpå»-følelse. Med et høyt forbruk tatt i betraktning er det kanskje ikke mindre foruroligende at leger er ukjent med hva de behandler, enten det skjer medikamentelt eller ikke-medikamentelt når det gjelder kronisk insomni. Da er det vanskelig å vite hva som på lang sikt er den beste behandlingen for god søvn.

LØSREVEDE TALL. Født sånn, blitt sånn – eller en salig blanding: alle trenger søvn uansett sovegenskaper. Noen trenger mer søvn enn andre, men ingen klarer seg uten. Ingenting er bedre enn at en legekonsultasjon fører til redusert behov for vanedannende medisiner og bedre sovevaner. Men inntil vi vet mer om hva som forårsaker kronisk insomni og hvordan det effektivt kan forebygges, er ikke løsrevede tall over et høyt medisinforbruk i befolkningen det som alene bør skape store overskrifter.

Mange med kronisk insomni er i behov av en eller annen form for behandling hvor sovemedisin også må vurderes. Å telle sauer er ikke et godt alternativ.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men presiserer at meningene i artikkelen er hans egne, og ikke et uttrykk for arbeidsgiverens synspunkter.


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 01/02-utgaven

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!