I to av tre kommuner er kommunelegen alene på post

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å kartlegge kommunelegeressursene med ansvar for smittevernet i kommunene. Vurderingene er basert på datagrunnlag fra 314 av 356 kommuner.

I rapporten fra kartleggingen fremgår det at to tredeler av kommunene bare har én person tilsatt som kommunelege. Det finnes kommuner med bare én kommunelege i alle størrelser, selv om de mindre kommunene er overrepresentert. Ifølge kartleggingen fra Helsedirektoratet har bare 13 prosent av kommunene tre eller flere kommuneleger tilsatt, et antall som anses som et absolutt minimum for «å klare seg selv».

Alene på jobb

Vang kommune i Innlandet fylke er én av de 216 kommunene med bare én kommunelege.

Marit Tuv er kommunelege i 40 prosent stilling, pluss fastlege med en liste på 600 pasienter og i legevaktturnus.

– Fastlegepasientene mine trenger meg fremdeles tre dager i uken. Når kommuneoverlegejobben eser ut, må jeg bruke kvelder og helger, forteller Tuv til Dagens Medisin.

Vang kommune har 1600 innbyggere, pluss et asylmottak, som til enhver tid huser rundt 150 asylsøkere som bor tett – og dermed har høy risiko for smittespredning. Men, til tross for det, er Vang kommune i skrivende stund en av svært få kommuner som ikke har hatt et eneste smittetilfelle. Men den bragden kommer ikke av seg selv, sier kommunelegen:

– Vi har gjort masse for å holde nullen. Først og fremst en god dialog med befolkningen og innbyggere som i veldig stor grad har hatt tiltro til oss og lyst til å bidra til å holde smitten nede, sier hun, men understreker at null smittetilfeller ikke nødvendigvis betyr mindre kommunelegeoppgaver.

Svært sårbart

Kartleggingen bekrefter at de aller fleste kommunene har behov for et interkommunalt samarbeid, men viser samtidig at bare 13 prosent av kommunene, eller 40 av 314, har et formelt vaktsamarbeid på plass. Bare halvparten av kommunene har en vara på plass for kommunelegefunksjonen.

I Vang kommune må Tuv klare seg uten vaktsamarbeid med nabokommunene.

– Hva skjer om du blir syk?

– Jeg har på papiret en stedfortreder som ville håndtere jobben. Men vedkommende er både sykehjemslege og fastlege i tillegg, så jeg ser ikke helt hvordan min jobb lar seg kombinere med det, sier hun, men legger til at det ikke er enestående:

– Jeg er, som mange andre fastleger i små kommuner, 100 prosent ansatt i kommunen. Kommunen har dermed styringsrett over min stilling, og kunne i teorien ha valgt å disponere meg 100 prosent som kommuneoverlege. Men dette ville ha vært en lite tilfredsstillende løsning for pasientene mine.

Mye dugnadsarbeid

Bare seks av ti norske kommuner har styrket sin kommunelegefunksjon i kjølvannet av pandemien. Av kartleggingen til Helsedirektoratet fremgår det at noe av styrkningen har skjedd gjennom bruk av overtid – og ved en omfattende uregistrert og til dels forventet dugnadsinnsats. Dette kjenner Marit Tuv seg godt igjen i.

– Jeg skal i utgangspunktet avspasere for den overtiden jeg arbeider, men det går jo ikke i denne situasjonen. Dermed får jeg betalt for ekstrajobben, men ikke tillegg for arbeid på kveldstid og i helgene.

– Jeg synes ikke dette er rett. Andre får jo kvelds- natt- og helgetillegg, og overtidstillegg for arbeid som går ut over 7,5 timer. Hvorfor skal ikke det gjelde oss? Hvis jeg som leder av fastlegekontoret ber de ansatte om å jobbe på en rød dag eller i helgen, er det pålagt å gi dem tilleggsbetalt. Når jeg får en telefonhenvendelse fra sykehuset om en positiv prøve, skal jeg da ringe min leder for å få godkjent overtid før jeg setter i gang med smittesporing og isolasjonstiltak? spør hun seg.

– Dette er ett av mange uavklarte spørsmål. Og jeg tror ikke man ser fullt ut verdien av dette arbeidet, før det ikke blir gjort.

Ber kommuner styrke funksjonen

Stillingsprosenten blant norske kommuneleger varierer fra 48 prosent til 328 prosent, men i snitt har kommunene i underkant av en full stilling som kommunelege.

Helsedirektoratet vurderer at «stillingsstørrelsene i de fleste kommuner er for marginale for å ivareta smittevernet under en pandemi, og raskt bør økes for at ressursen skal kan bistå kommunene over tid uten å bli overbelastet».

– Pandemien gir et betydelig økt arbeidspress, og vi anbefaler at alle kommuner raskt styrker denne funksjonen ved å øke stillingsprosenten betydelig for å kunne møte utfordringer ved økt smitte- og krisehåndtering, samt sikre kommune(over-)legeressursene nødvendig restitusjon og hvile, skriver Helsedirektoratet i rapporten som er sendt til Helse- og omsorgsdepartementet og Statsforvalterne.

Vanskelig floke

Marit Tuv er usikker på om helsemyndighetene har makt til å bedre situasjonen, i alle fall på kort sikt.

– Kommunene er jo suverene og staten kan ikke overstyre kommunale arbeidsavtaler. Som fastlege jobber jeg jo også i legevakt, noe som blir over 100 prosent til vanlig. Med kommunelegejobben under en pandemi på toppen, nærmer det seg en 200 prosents stilling. Selv om leger har unntak fra arbeidsmiljøloven, er ikke dette unntaket helt ubegrenset.

– Hva kan kommunen gjøre?

– Jeg mener at i en langvarig krise, som koronapandemien, bør kombileger ha mulighet til å søke fritak fra legevakt, til fordel for en «pandemivakt». Men, dette vil jo igjen føre til at noen andre må ta enda mer legevakt. Dette var jo nettopp tema under legestreiken i høst; at belastningen med legevakt er for høy og at vi snart knekker sammen.

Les også: Nå rakner det

– Dessverre tror jeg at så lenge strukturen er som den er, at for mange leger har slike kombiløsninger, vil dette problemet ikke la seg løse før fastlegekrisen er over. Det er et uttrykk for at legebemanningen i kommunene er mindre enn den burde være, og at det ikke finnes noen ekstra ressurser å ta av fordi nesten ingen av oss jobber i reduserte stillinger.