Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

Slik kårer vi Helse-Norges mektigste

Bent Høies innsats på helsefeltet vil bli stående i tiår fremover. Han er Helse-Norges mektigste for fjerde gang på rad.

Publisert: 2020-12-02 — 16.04

SIDEN år 2000 har Dagens Medisin kåret Helse-Norges 100 mektigste. Årets liste er nummer 11 i rekken.

For fjerde gang på rad kåres helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til Helse-Norges mektigste, og kan henge opp sin fjerde karikatur av tegner Egil Nyhus.

Markus Moe, redaktør i Dagens Medisin

DAGENS MEDISINS maktkåring skjer annethvert år. Høie ble plassert på topp i 2014, 2016, 2018 – og ved årets kåring.

Juryen for årets maktkåring har bestått av fem personer som har sine meninger, erfaringer og bakgrunn. Derfor både kan – og bør – dette arbeidet være gjenstand for debatt og kritikk.

MAN kan sikkert tenke at vi har «glemt» enkeltpersoner. Det kan vi heller ikke utelukke at vi har gjort. Men faktum er at om lag 300 personer er vurdert av juryen. Det er kun plass til 100 på listen.

Det er en bragd å holde trøkket og engasjementet oppe, slik Høie har evnet siden den første valgseieren i 2013

Av enkelte blir maktkåringen latterliggjort, iblant med at vi i juryen ikke har peiling. Andre tilbakemeldinger kan være at enkeltpersoner blir skuffet for at de ikke er med. De sier det sjelden selv høyt, men det kommer via andre. En gang imellom hevder personer at man er plassert for høyt.

DET har alltid vært sentralt for Dagens Medisin å peke ut en jury som har innsikt, erfaring og interesse for norsk medisin og helsetjeneste.

Vi har også denne gangen med oss personer med erfaring fra både venstre- og høyresiden i politikken, henholdsvis tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen (Ap) og statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp).

INGEN i juryen skal sitte i posisjoner hvor man i dag representerer sentrale helseinstitusjoner. Likevel bør de vite hva de snakker om:

LES OGSÅ
Dette er Helse-Norges 100 mektigste for 2020

Både Lars Vorland og Petter Brelin har fersk «makterfaring» fra helsetjenesten – som henholdsvis tidligere direktør i Helse Nord RHF og tillitsvalgt i Legeforeningen.

FOR å gi leseren en bedre mulighet til å vurdere plasseringen av personene på listen, bruker vi plass til å gjengi sentrale diskusjoner i juryen. Målet er å skape åpenhet om de valg og prioriteringer som ligger bak rangeringen.

Mest arbeid, og størst tidsbruk i juryen, er konsentrert om de 20 mektigste.

HELT siden den første kåringen i år 2000 er maktbegrepet brutt ned på seks faste kriterier. Alle jurymedlemmene gir poeng, fra 5 (mest) til 1 (minst) på hver av dem.

LES OGSÅ
Dette er årets maktjury

Poenggivingen av kandidatene er ikke gjort for å skape inntrykk av vitenskapelighet, men en metode for å sikre en likebehandling ut ifra fastsatte parametere. 

DET er en bragd å holde trøkket og engasjementet oppe, slik Høie har evnet siden den første valgseieren i 203. Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssens uttalelse kan brukes som Høyre-statsråden: Bent Høie «står opp om morran».

I tillegg har Høie en sterk posisjon hos statsministeren og i eget parti. Han er arbeidsom, fått betydelig erfaring og brenner for feltet. Under pandemien har han fått nytte av alle disse egenskapene.

ALLE statsråder trenger et prosjekt – en visjon – som kan favne arbeidet i et departement. Mangler man det, kan man bli et lett «bytte» for profesjoner, opposisjonen på Stortinget eller andre interessegrupper.

«Pasientens helsetjeneste» har gitt Solberg-regjeringen et mål og en retning for sin helsepolitikk. Bent Høies innsats på helsefeltet vil bli stående i tiår fremover.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!