Psykoterapi på video

Koronapandemien har for alvor presset frem videoterapien. Fungerer det?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Bjarne Husum Øverland

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Bjarne Husum Øverland, psykolog ved Oslo universitetssykehus

«SAMTALEN FALMET fort. Først ble stemmene forsinket, noe som gjorde dem avventende og ivrige, men ikke samkjørte, de var stille på likt og snakket i munnen på hverandre når de først sa noe. Deretter skled ansiktet hennes ut, ble til en lavoppløst masse, som om hun var med i Super Mario 1, han så bare store skurrete piksler, hvite der tennene og øyeeplene var, rosa ved munnen, svarte ved øyenbrynene og håret, brune på huden. Han signaliserte til henne at han la på. Forsøkte å ringe henne opp på nytt, men samtalen ville ikke koble til.»

Slik skildrer den norske forfatteren Zeshan Shakar en videosamtale fra 2011. På hjemmekontor, ni år senere, er jeg sikker på at de fleste kan kjenne seg igjen i hans beskrivelser.

Egentlig er det ganske forunderlig. De siste årene har vi utviklet selvkjørende biler, gjenbrukbare raketter og avansert maskinlæring. Stabilt Wi-Fi derimot? Fremdeles en utopi!

NÆRT NOK. Man må imidlertid innrømme at det har blitt bedre. Man faller ikke ut av videosamtalene like ofte som før og de har bedre funksjonalitet. Likevel er det mye som er annerledes med å møtes over video. Vi ser hverandre, men blikkontakten forsvinner. Kroppsspråket blir vanskeligere å tyde. Psykiater Finn Skårderud har kalt det for «fraværende nærvær».

Så hvordan fungerer det egentlig å møte mennesker i en vanskelig livssituasjon på denne måten? Blir det nært nok?

TILFREDSE BRUKERE. Forskningen viser lovende resultater. Flere systematiske reviews og metaanalyser indikerer at behandlingseffekten av videokonsultasjoner er tilsvarende like god som ved fysisk oppmøte, jamfør Berryhill et al. (2019), Drago et al. (2016), Rees og Maclaine (2015), Backhaus et al. (2012).

Videoterapi har kommet for å bli, og jeg er sikker på at teknologien bare vil bli bedre og bedre

I tillegg er videoterapi generelt forbundet med god brukertilfredshet. I en systematisk review fra 2015 gjennomgikk Jenkins-Guernieri et. al. 14 studier som undersøkte pasienters brukertilfredshet på video sammenlignet med fysisk oppmøte. De fant at pasienter som hadde hatt terapi over video, vurderte alliansen med sin terapeut som like god som pasienter som hadde hatt ansikt til ansikt-terapi.

EFFEKTEN. En svakhet i litteraturen er imidlertid at brorparten av forskningen er gjort på pasienter med milde – til moderate – psykiske lidelser. For få studier har undersøkt effekten av videoterapi når det kliniske bildet er mer alvorlig, som for eksempel ved psykose eller økt suicidfare. Dersom covid-19 presser oss til å gjennomføre mer behandling på video, bør derfor hver enkelt pasient vurderes med hensyn til tilstandens alvorlighet, samt deres evne til å gjennomføre en slik behandling.

En annen begrensning er at de fleste studiene kun har undersøkt effekten av kognitiv terapi. Vi vet derfor lite om hvordan andre, mindre skjematiske, terapiformer responderer på dette formatet. Man har også kun undersøkt videokonsultasjoner i kontrollerte settinger, hvor pasientene sitter hjemme i rolige omgivelser.

I min kliniske hverdag har jeg imidlertid hatt videokonsultasjoner med pasienter som forsøker å kombinere barnepass, turgåing eller bilkjøring med terapi. Det er uklart hvordan dette påvirker behandlingen, men noe sier meg at de fysiske rammene som et terapirom gir kan ha sine fordeler.

DISTRIKTSPOLITIKK. Videoterapi har likevel et åpenbart fortrinn med at pasientene slipper å dra hjemmefra. Pasientene sparer tid, og helseforetakene reduserer sine kostnader tilknyttet pasientreiser. Skalering av videokonsultasjoner er også god distriktspolitikk, da det kan sikre likere helsetjenester i hele landet – i alle fall til de pasientene som eier en pc eller en smarttelefon.

Videoterapi har kommet for å bli, og jeg er sikker på at teknologien bare vil bli bedre og bedre. Om det ikke bringer oss nærmere hverandre, kan det kanskje bringe oss nærmere vårt felles mål; nemlig at alle nordmenn kan jobbe fra hytta.


Dagens Medisin 19/2020, fra Unge stemmer-spalta i Kronikk og debattseksjonen

Powered by Labrador CMS