Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

NYTTIG MED SCREENING? – Mange av pasientene dør av andre ting selv om de får påvist en begynnende kreftsykdom, fordi de ofte er gamle og røyker, sier lungelege Lars Fjellbirkeland ved OUS Rikshospitalet.

Foto: Vidar Sandnes

– Viktig å diskutere overdiagnostikk

Kritikere av lungekreftscreening påpeker at den store Nelson-studien ikke fant at totaldødeligheten ble endret av screening.

– Røyking kan i seg selv være en markør for komorbiditet, og kan slik sett påvirke overlevelsen, sier lungelege Lars Fjellbirkeland.

Publisert: 2020-11-25 — 06.00

Nylig ble det klart at Kreftforeningen har bevilget åtte millioner kroner til en pilot for innføring av kreftscreening i Akershus. Prosjektet skal gjennomføres som en implementeringsstudie, og er basert på resultatene som i år ble publisert om en større studie på screening etter lungekreft i Nederland og Belgia (NELSON-studien).

Da Kreftforeningen tildelte penger til studien, sa foreningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross at de ventet på resultatene fra Nelson-studien, før de tildelte penger.

Vi kan ikke vite hvilke individer som vil tjene på å bli operert for tilfeldig oppdaget tidlig kreft
Lars Fjellbirkeland

– Studien viser at screening reduserer dødeligheten av lungekreft med 26 prosent for menn og over 40 prosent for kvinner. Denne dokumentasjonen er så god at dette bør innføres nasjonalt i Norge, sa Ross.

Etter tildelingen fastslo overlege Haseem Ashraf ved Akershus universitetssykehus (Ahus) at tildelingen gjør det mulig å starte implementeringsstudien, som skal kartlegge hvordan man kan drive screening i Norge.

LES OGSÅ
Kreftforeningen finansierer studie på screening for lungekreft i Norge

– Når vi gjennomfører dette pilotprosjektet i lungekreftscreening, får vi et mer presist estimat for hvor mange som oppfyller kriteriene, og kostnadene for dette. Håpet er at implementeringsstudien vi gjennomfører her, blir grunnlaget for en nasjonal screening fremover, sier Ashraf.


LES OGSÅ: Ashraf er enig i at det er viktig å diskutere overdiagnostikk ved lungekreftscreening. Les mer om hvordan han kommenterer problemstillingen her.


– Dør av andre ting
Kritikere av å drive med lungekreftscreening, har pekt på at Nelson-studien ikke bedret totaldødeligheten blant deltakerne som var inkludert i screening, sammenlignet med kontrollen. 

LES OGSÅ
Fikk overrakt sjekk på åtte millioner til lungekreftscreening

Nelson-studien fant at det var en effekt på over 26 prosent for å få ned dødeligheten av lungekreft hos menn, og over 40 prosent hos kvinner. Samtidig påvirket ikke screeningen totaldødeligheten mellom screening-gruppen og dem som ikke ble screenet.

Dette er også nevnt i forskningsartikkelen om studien, hvor det vises til at det er statistisk styrke i studiens størrelse til at det er realistisk å si noe om «all-cause mortality».

Lungelege Lars Fjellbirkeland ved Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet har lenge vært opptatt av å belyse mulig overdiagnostikkfare, og andre problemer med å innføre lungekreftscreening.

Fjellbirkland presiserer at han ikke har sittet i gruppen som definerer hvem som skal inkluderes i implementeringsstudien, som nå startes opp i Akershus. Han er imidlertid engasjert i diskusjonen om hvorfor – og hvordan – man bør drive med lungekreftscreening. 

– Mange av pasientene dør av andre ting selv om de får påvist en begynnende kreftsykdom, fordi de ofte er gamle og røyker, forklarer han.

Fjellbirkland påpeker at røyking i seg selv er mer vanlig i en del av befolkningen som har høyere forekomst generelt av livsstilsykdommer.

– Røyking er jo i seg selv en indikator som gjør at man er mer utsatt for andre sykdommer som kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), hjerteinfarkt, slag og diabetes

 

Viktig akademisk problemstilling
Fjellbirkeland mener at perspektivet med hvorvidt man endrer totaldødeligheten, er viktig når man diskuterer problemstillingen akademisk, og om screening har en verdi for samfunnet, kontra kostnaden programmet har.

– Dette er det samme som man har diskutert om brystkreftscreening. At det kun er dødeligheten av selve sykdommen man får begrenset, men ikke totaldødeligheten i gruppen med pasienter.

Lungelegen påpeker imidlertid at det i den store amerikanske studien på lungekreftscreening (NLST) – som var forgjengeren til den nederlandske – ble vist en liten, men statistisk bedring i totaldødeligheten. 

– I den amerikanske studien var det en økt andel av dem med høyere utdanning i forhold til gjennomsnittsbefolkningen. Dette er et kjent fenomen i screeningsstudier generelt. De er sjelden helt representative for den gruppen det er tenkt å undersøke.

Fjellbirkland sier det har vært reist spørsmål om den amerikanske studien favoriserte folk med college-utdanning, fremfor andre.

– De som rekrutteres, må besvare en brevhenvendelse. Da er det naturlig at de som er mer vant til å forholde seg til brev, vil ha lettere for å svare. De som er mest opptatt av egen helse, vil også være overrepresentert.

 

– Mulig dilemma
Fjellbirkeland sier at det i all screening er en fare for overdiagnostikk. Det vil si å oppdage kreftsvulster som statistisk sett ikke vil være dødelig for pasienten.

Han mener også at dette er et moralsk dilemma, og han mener det er en vanskelig oppgave for behandlende lege å forholde seg til screeningfunn.

– Vi kan ikke vite hvilke individer som vil tjene på å bli operert for tilfeldig oppdaget tidlig kreft. Noen av dem kan dø av andre sykdommer før den lille svulsten ville ha rukket å bli farlig. På gruppenivå er det mulig å si noe om dette, men ikke stilt overfor det enkelte individet. Da må vi behandle alle likt.

Fjellbirkland viser til at det var overdiagnostikk i både den amerikanske og den nederlandske studien.

– I den amerikanske studien regnet man seg fram til at 18 prosent av alle påviste svulster utgjorde overdiagnostikk, mens tallet var 20 prosent i den belgisk-nederlandske Nelson studien.

 

Mulige tilleggsproblemer 
Lungelegen mener også man må huske på «collatteral damage» for både deltakeren og samfunnet.

– For eksempel kan unødvendig biopsier påføre skade. Det blir som ved brystkreftscreening. Man kan være redd for at et tilfeldig funn er kreft, og dette kan føre til at man fjerner brystet. Så får man kanskje senere vite at dette ikke var aggressiv kreft allikevel.

Han vedgår at dette «nok kan fremstå som en akademisk diskusjon», men peker på at «jobben vår er først og fremst ikke å skade pasientene».

– Dersom vi finner en flekk på lungen, må vi undersøke den. Noen ganger vil det bli komplikasjoner ved biopsier. Dersom vi leter blant friske for å se om det er noen vi bør stikke på, vil man i noen tilfeller ende opp med et «kanskje». Da må vi utrede. Dette vil jo utløse pakkeforløp, og slik sett også fortrenge potensielt sykere pasienter.

Fjellbirkland sier han er redd for å skremme befolkningen til ikke å ville delta i screening.

– Det er ikke hensikten å skremme. Men vi må tørre å ta den akademiske diskusjonen om det er etisk å tenke at man må «knuse noen egg for å lage omelett». Pasienter kan få senskader av biopsier. Inngrepene er kalkulert risiko. Når vi utreder pasienter, gjør vi det fordi vi vil pasientens beste. I en screeningsetting oppsøker vi presumptivt friske individer, for eventuelt å gjøre hen til pasient.

 

– Må ikke screene smårøykere
Fjellbirkeland presiserer også at det er essensielt at man ikke driver med såkalt «villscreening».

– Man må ikke screene individer som eksempelvis folk som har røykt litt i ungdommen og maser seg til å delta hos fastlegen. Det er ikke slik at vi skal screene personer som bare ønsker en sjekk. Dette skiller lungekreftscreening fra annen kreftscreening, hvor «alle» kan delta.

Han tror også at det er vanskelig å finne dem som faktisk bør screenes. 

– Det er nok vanskeligere å nå frem til den kjederøykende trailersjåføren som har kjørt mellom Norge og Tyskland i tretti år, med dette tiltaket. Og det er ofte de man kanskje anser for å være vanskelig å treffe med disse tiltakene, som faktisk bør og skal screenes. 

– Ahus-studien vil uansett gi oss ny kunnskap om dette viktige emnet, om hvem som er tjent med å screenes.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

KOMMUNELEGER VARSLER OM HØYT ARBEIDSPRESS

Bilde av Carl Magnus Jensen, kommuneoverlege i Eidsvoll og Hurdal

Kommunelege: – Det har blitt mange tøffe samtaler

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!