Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

TESTER: Overlege Haseem Ashraf ved Ahus fikk nylig tildelt åtte millioner kroner for å gjennomføre implementeringsstudien på lungekreftscreening.

Foto: Vidar Sandnes

– Kunne aldri ha konkludert om totaldødelighet

– Selv om det er overdiagnostikk i Nelson-studien, ser man at mortaliteten faller, sier Ahus-overlege Haseem Ashraf.

Publisert: 2020-11-25 — 06.00

Som Dagens Medisin skriver, mener lungelege Lars Fjellbirkeland ved OUS Rikshospitalet at det er viktig å diskutere om å innføre lungekreftscreening i Norge kan føre til overdiagnostikk. Les mer om det her.

Håpet er at implementeringsstudien blir grunnlaget for en nasjonal screening fremover
Haseem Ashraf

Overlege Haseem Ashraf ved Akershus universitetssykehus (Ahus) skal lede en implementeringsstudie som undersøker hvordan lungekreftscreening kan gjennomføres i Norge, ved å teste ut screening i Akershus.

Lokale forhold er vesentlige for hvordan man planlegger screening for lungekreft – og kommuniserer med de vesentlige målgruppene.

Ashraf mener i likhet med Fjellbirkeland at det er viktig å ta en grundig diskusjon om overdiagnostikk – og kost-/nyttevurderinger – når man skal innføre alle former for screening.

Han peker imidlertid på at overdiagnostikkraten påvirkes av når man gjør opp status.

LES OGSÅ
– Viktig å diskutere overdiagnostikk

– Lungekreft diagnostiserer senere i kontrollgruppen, og derfor kan overdiagnostikkraten være avhengig hvor lang tids oppfølgning man har. I Nelson-studien var overdiagnostikkraten på 8,9 prosent etter 11 år, sier han.

Overlegen forklarer at screeningmetoden som er utviklet av NELSON-studien, medfører at kun rasktvoksende lungefunn sendes til utredning.

– Det er med på å holde falskpositiv-raten relativt lav, på omtrent 1,2 prosent. Men overdiagnostikk og falsk positive funn kan ikke unngås hvis man samtidig ønsker et effektivt screeningsprogram.

LES OGSÅ
Fikk overrakt sjekk på åtte millioner til lungekreftscreening

Ashraf peker også på at faren for å påføre skade ved overdiagnostikk, trolig er vesentlig lavere enn risikoen for et uheldig utfall ved underdiagnostikk, og han viser til at screening har stor effekt på lungekreftdødelighet.


– Bevis nok
– Den amerikanske studien (NLST) hadde femti tusen deltakere. I den fant forskerne en 20 prosents nedgang i lungekreftdødelighet. Her viste man også nedgang i totalmortalitet på 6,7 prosent, forklarer han.

Ashraf viser til at man da pekte mot at studien var et bevis for at lungekreftscreening har en effekt.

Han forklarer at forskerne bak Nelson-studien aldri satte seg mål om å ha så stor statistisk styrke i studien at de skulle påvirke totaldødelighet. Det tror Ashraf ville ha vært urealistisk.

– Det var kun 16.000 deltakere. Forskerne bak Nelson-studien har publisert en annen artikkel, hvor de diskuterer nettopp hva som trengs for at man skal kunne undersøke totalmortalitet. For lungekreft trengs omtrent 40.000 personer. Da kan man etter 11–13 år vise at en nedgang i lungekreftdødelighet påvirker totaldødeligheten.

LES OGSÅ: NELSON-studien om lungekreftscreening er publisert.

 

Undersøker rekkevidde
– Det som blir viktig i vår pilotstudie, er å avklare hvordan vi skal nå frem til dem som er mest utsatt for lungekreft. Vi vet at flere i disse gruppene er vanskelige å nå frem til, og pilotstudien vil belyse hvordan man får kontakt til denne «hard to reach» gruppe.

Ashraf peker på at pilotstudien i Norge er rettet mot nettopp høyrisikogrupper. – Slik sett bør den være mindre kontroversiell.

Han viser også til at det finnes kritikere av screening som sier at deltakere kan oppfatte at de deltar som en «quick fix». Han påpeker imidlertid at den danske screeningstudien viste at det tvert imot var 13 prosent flere som sluttet å røyke etter fem år screening.

– Dette er en mye høyere andel enn i den generelle befolkningen. I piloten har vi i tillegg en røykesluttintervensjon, hvor vi gir legemidler som skal hjelpe deltakerne å slutte.

Ashraf forklarer at det i den danske studien ikke var forskjell mellom CT- og kontrollgruppen i røykevaner, og forklarer at deltakere i begge gruppene var like motiverte til å slutte å røyke.

– Men dem som hadde positive CT-funn, hadde enda større tendens til å slutte å røyke. Røykeslutt spiller derfor en sentral rolle i lungekreftscreening fordi dette fortsatt er det mest effektive middelet mot lungekreft.

– Bekymring og frykt trekkes nå frem av screeningkritikere. Hvordan jobber dere med å forebygge dette hos deltakerne i pilotstudien?

– Vi vet fra tidligere studier som har undersøkt den psykososiale konsekvensen av screening, at det har en kortvarig effekt som går over etter et år. I noen studier så man faktisk at de som var i kontrollgruppen og ikke ble screenet, hadde en større psykisk belastning.

 

Alle får fysisk samtale
Ifølge Ashraf er det klart at det oppstår bekymringer når man får funn som må utredes, og han presiserer at alle som utredes, må inn til en fysisk samtale.

– Når deltakere med funn som må undersøkes, kommer inn til samtale, gjør vi oppmerksom på at de kan kontakte oss eller fastlege dersom de føler seg usikre. Dette er for øvrig ikke noe annerledes enn alle andre som er under utredning for en lungeforandring.

Han sier også at det i en kost-/nytteavveiing er viktig å huske at å redusere lungekreftdødelighet, kan føre til at man slipper å behandle pasienter for metastatisk kreft.

– Immunterapi er kostbart, og er kun livsforlengende. Screening, selv om det er kostbart, vil gi mindre sykdomsbyrde og kan redde livet til noen pasienter.

 

Artikkelen er rettet fra avisutgaven, da den hadde en gal formulering om andelen som sluttet å røyke i screeningintervensjonen.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

KOMMUNELEGER VARSLER OM HØYT ARBEIDSPRESS

Bilde av Carl Magnus Jensen, kommuneoverlege i Eidsvoll og Hurdal

Kommunelege: – Det har blitt mange tøffe samtaler

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!