Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Helseproblemer etter covid-19: Vi trenger et helhetlig kunnskapssyn

Mennesker opplever at symptomer etter covid-19 vedvarer. Medisinske fagfolk bør vokte seg for ikke å være en del av problemet.

Publisert: 2020-11-24 — 13.09

Henrik Vogt

Foto: Tor Stenersen

Kronikk: Henrik Vogt, fastlege, Ph.D. og forsker ved senter for medisinsk etikk.
Andreas Pahle, fastlege og spesialist i allmennmedisin

MENS ET FÅTALL dør av covid-19, blir mange syke, og det hevdes derfor at vedvarende symptomer etter infeksjonssykdommen kan bli et større folkehelseproblem enn dødsfallene.

Andreas Pahle

Foto: Charlotte Wiig

Men må det bli slik?

På bakgrunn av tidligere kunnskap vil vi hevde at det er sannsynlig at medisinens tilnærming til problemene og medisinsk informasjon i seg selv er en vesentlig driver av kronifisering av symptomene. Dette kan unngås, men faget overser nå dette i stor grad – med potensielt store, alvorlige følger.

SKREMMENDE INFORMASJON. Det er essensielt for en moderne, vitenskapelig forståelse av vedvarende symptomer etter akutt sykdom at hjernen, som kroppens overordnede organ, styrer alle kroppslige systemer.

Akutt og vedvarende stress gir derfor fysiologiske endringer, symptomer og funn, i hele kroppen, inkludert immunforsvaret. Helt grunnleggende er det også at symptomer er førstepersonsopplevelser av kroppen som genereres av hjernen, og som økes og minskes i henhold til hvilken mening de tillegges.

Medisinsk informasjon øker derfor symptomer og kan også bidra til kronifisering.

Det er slett ikke sikkert at de viktigste faktorene som vedlikeholder symptomer, har med selve viruset å gjøre. Begreper som «langvarig covid-19» impliserer viruset som spesiell årsak og kan lukke fagfolks blikk og villede pasienter

Infeksjonspandemien covid-19 sammenfaller nå med en global bølge av skremmende informasjon som skaper forventning om langvarig lidelse, generert av leger og forskere og spredt av medier og sosiale medier i et omfang uten sidestykke.

UHELDIG BEGREPSBRUK. I oktober publiserte Tidsskrift for Den norske legeforening både en lederartikkel ved Kari Tveito («#longcovid») og en kronikk ved anestesilegene Espen Lindholm og Tor Inge Tønnessen, under tittelen «Langvarig syk etter covid-19».

Artiklene inneholder mye viktig kunnskap, med vi savner dette perspektivet og har noen kritiske betraktninger.

Tveito bruker begrepet «langvarig covid-19», og begrepene «post-akutt» eller «kronisk covid-syndrom» har også vært foreslått internasjonalt. Slik begrepsbruk er uheldig. Covid-19 står for «Coronavirus Disease 2019». «Langvarig», «post-akutt» eller «kronisk» covid-19 kan dermed enten implisere at symptomene skyldes en langvarig infeksjonssykdom eller senskader påført av selve viruset.

ÅRSAKER. Dette er i utgangspunktet åpne, empiriske spørsmål som forskningen kan gi svar på, men persisterende symptomer kan ha mange og sammensatte årsaker. Vi må skille mellom utløsende og vedlikeholdende faktorer. Det er slett ikke sikkert at de viktigste faktorene som vedlikeholder symptomer, har med selve viruset å gjøre.

Begreper som «langvarig covid-19» impliserer viruset som spesiell årsak og kan lukke fagfolks blikk og villede pasienter, noe debatter om for eksempel «kronisk borreliose» har vist.

KORONA-EKSEPSJONALISME. Sentrale britiske institusjoner ser ut til å ville bruke begrepet «post-covid syndrom». En kan imidlertid spørre om det er nødvendig med en helt ny diagnosekategori i det hele tatt. Vi har allerede diagnosen postviralt utmattelssesyndrom/godartet myalgisk encefalomyeolopati (G93.3) i ICD-10. At man likevel velger å opprette en ny kategori, kan ha noe å gjøre med at det er skapt et bilde av covid-19 som noe helt unikt, en korona-eksepsjonalisme der tidligere medisinsk teori med et slag anses uanvendelig.

Lindholm og Tønnessen skriver: «Langvarige virkninger av covid-19 er imidlertid foreløpig lite kjent og undersøkt, og det er usikkert i hvilken grad man kan ekstrapolere andre postvirale syndromer til covid-19-affiserte pasienter».

Dette er ikke feil, men det er like usikkert hvorfor man ikke skulle kunne ekstrapolere fra andre postvirale syndromer – og hvorfor dette viruset skulle helt spesielt.

Korona-eksepsjonalismen krever imidlertid vitenskapsteoretisk at man ser post-covid-syndrom som en isolert entitet og forsker spesifikt på denne. Bevisbyrden skyves over på dem som hevder at symptomene er forenlige med fenomener vi allerede har kunnskap om. Slik kan vi gjøre oss mer kunnskapsløse enn vi trenger å være.

DET MEDISINSKE BLIKKET. Mange av dem som nå undersøker symptomer etter covid-19, tilhører sykehusspesialiteter og forsker ut ifra en reduksjonistisk ontologi og epistemologi – kunnskapsteori.

Dette betyr i korthet å se mennesket som en maskin - uten aktiv tenking, fortolkning og sosial kontekst som former dets virkelighet – og en tro på at symptomer alltid skal kunne forklares av tilsvarende defekter i kroppens delsystemer.

Lindholm og Tønnesen trekker i et langt avsnitt inn MR-studier som skal vise hjerteskade også hos dem med mild sykdom. Men den kliniske betydningen av slike funn er uklar, og ikke minst er det høyst uklart i hvilken grad de korrelerer med, eller forklarer, de vedvarende symptomene etter covid-19 vi her snakker om.

Lindholm og Tønnesen skriver videre: «Det kan virke som om disse langvarige sykdomsforløpene har et syklisk forløp, der symptomene kan avta i styrke for så å øke igjen. Det er uklart om disse symptomene er en konsekvens av reinfeksjon, reaktivering av viruset eller en immunrespon».

Spørsmålet er om problemstillingen bør avgrenses til slike cellulære og molekylære faktorer. Hva med akutt og vedvarende stress, bekymringer, symptomfokus – og forventninger om å ha en ødelagt kropp? Kan ikke de gi de samme «sykliske forløpene»?

KOMPLEKSE FENOMENER. En reduktiv, biomedisinsk tilnærming er ikke noe galt i seg selv, og kan gi viktige innsikter, men kan ikke stå alene. Komplekse fenomener krever brede kunnskapsmodeller. Det er derfor bra at Lindholm og Tønnessen også nevner «kognitiv og emosjonell dysfunksjon», men det er uklart om de mener at dette bare er en konsekvens av, eller en årsak til, de persisterende symptomer.

Tanker, fortolkning, symptomfokus og vedvarende stress kan også være årsaker, og det er kritisk viktig at de også er med som parametre i årsaksforskningen på «post-covid-syndrom». Vi mener ikke med dette at disse perspektivene forklarer alle symptomer hos alle etter Covid-19-sykdom, men de er helt essensielle i en vitenskapsbasert og helhetlig tilnærming.


Oppgitte interessekonflikter:
Andreas Pahle oppgir ingen interessekonflikter. Henrik Vogt oppgir at han er initiativtaker og leder for Recovery Norge, en organisasjon av mennesker som har erfart å bli friske av for eksempel ME/CFS ved hjelp av endring av tenkning, handling og mellommenneskelig interaksjon, og som forteller sine historier for at man kan lære av dem. Han oppgir dette som en intellektuell interessekonflikt, man har ingen økonomisk interesse i dette.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Gro Moen Skjøtt 27.11.2020 18.40.53

    Bioingeniør og leder

    Jeg vil heller snu dette på hodet: Kanskje man kan finne ut av hvorfor endel pasienter havner i en ME-tilstand etter en virusinfeksjon? Forskningen har jo gått «bananas» pga covid, så hvorfor ikke forske på dette også? Jeg har INGEN tro på at pasienter selv vedlikeholder en ME eller utmattelse over tid fordi det nå opplyses om at noen har fått uventede utmattelses-symptomer. Dere tenker altså at folk selv velger å forbli syke eller er så «dumme» at de forblir syke av å lese om problemer etter covid?!? Jeg mener dette er en nedlatende holdning til syke folk. Her nevnes som vanlig også pasienter som forblir syke etter borreliose, nok en gruppe som sjikaneres til stadighet! Hva slags holdning er dette til syke folk? Jeg tror de aller, aller fleste ønsker å være en del av samfunnet, arbeide og bidra til fellesskapet! Ikke spesielt gøy å evt. måtte være hjemme 24/7/365....eller tror dere det? Det neste forslaget fra Vogt er vel å behandle disse syke med lightening process?

  • Venke Midtlien 28.11.2020 16.14.15

    Lærer

    Det ligger i kortene at covidpasienter med langvarig forløp skal puttes i samme bås som ME- og Borreliosepasienter hvor man tillegges at man lider av syke tanker som forhindrer tilfrisking. -Det er så nedlatende og uetisk som det kan få blitt. Godt at det forskes på alle disse tilstandene, også satt i sammenheng.

  • Guro Eriksrud 11.12.2020 08.59.39

    Pårørende

    Jeg kan ikke se at de skriver at noen velger å forbli syke. De skriver blant annet at stress og bekymring også påvirker kroppen vår, og det bør være lite kontroversielt i dag. Jeg er glad for at det finnes stemmer som påpeker dette, også om det kan være ubehagelig for enkelte. Som pårørende må jeg si at jeg ønsker meg mer fokus, forskning og kunnskap på alt det som gjør frisk, også om det måtte innebære svar og teknikker som krever mye mer av pasienten og alle rundt enn det å ta en medisin. Jeg tror også at de aller, aller fleste ønsker å bli friske og bidra!

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!