Vi trenger nye modeller i svangerskapsomsorgen?

Kronikk: Ellen Blix, jordmor og professor ved OsloMet
Aase Devold Pay, jordmor og assisterende avdelingsleder ved Fødeavdelingen, Oslo universitetssykehus (OUS)/førsteamanuensis ved OsloMet

JORDMORFORBUNDET I Norsk sykepleierforbund (NSF) har publisert en video, der budskapet er at gravide som har jordmor i svangerskapet, har færre komplikasjoner, trenger mindre medisinsk smertelindring under fødselen – og føder friskere barn nærmere terminen.

UNYANSERT KRITIKK. Leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin hevder at påstanden er feil, og at det er ikke evidens for at dette gjelder i Norge. Leder Kirsten Hald i Norsk gynekologisk forening støtter heller ikke påstanden om jordmors effekt på utfallet av svangerskapet, og hun mener det kan oppfattes som om gravide ikke trenger å gå til lege. Hald sier at Norsk gynekologisk forening mener alle gravide må gå til lege under svangerskapet.

Dette er verken i tråd med Helsedirektoratets nasjonale anbefalinger for svangerskapsomsorgen eller Norsk gynekologisk forenings Veileder i fødselshjelp, hvor det står at svangerskapskonsultasjonene hos gravide med normale svangerskap kan utføres av jordmor og/eller fastlege.

Både videoen og kritikken av den, er unyansert og gir rom for misforståelser.

SAMMENHENGENDE OMSORG. Forskningen det vises til, vurderer ikke om den gravide bør gå til jordmor eller lege, men modeller for svangerskaps-, fødsel og barselomsorg. Jordmorstyrte modeller som har en kontinuitet gjennom svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, vurderes i forhold til andre modeller. Jordmorstyrte modeller legger vekt på svangerskap og fødsel som livshendelser og normale prosesser, hvor informasjon og forberedelse fremheves. At de er jordmorstyrte, vil si at jordmor er primærkontakt og koordinerer tilbudet til den gravide.

Modellene er kontinuerlige. Dette betyr at kvinnen får en sammenhengene omsorg gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. I noen modeller innebærer det at kvinnen møter de samme personene hele veien, i andre at hun får sammenhengende informasjon og oppfølging, men ikke nødvendigvis møter samme jordmor/lege. Typisk er at kvinnen blir fulgt opp av samme jordmor i svangerskapet og barselperioden, men ikke under fødselen.

FØDSELSKVALITET. Det er slike modeller som er vurdert i en Cochrane-oversikt, sist oppdatert i 2016. Femten studier med til sammen 17,764 kvinner fra fire vestlige land ble inkludert.

Resultatene viser at kvinner som ble fulgt opp i en jordmorstyrt, kontinuerlig modell, hadde sjeldnere behov for epiduralbedøvelse og annen smertelindring under fødselen, opplevde sjeldnere inngrep som amniotomi (å «ta vannet»), episiotomi (klipp i mellomkjøttet), sugekopp og tang, hadde sjeldnere preterm fødsel og sjeldnere abort/fødsel før uke 24. De hadde også lengre fødselsvarighet, sammenlignet med kvinner som ble fulgt opp i andre typer modeller.

FÆRRE HENVISNINGER? Det er riktig som Tangen sier, at vi ikke kan si sikkert om resultatene også gjelder for Norge. I Norge har vi bare ett eksempel på jordmorstyrt, kontinuerlig modell; ABC-enheten ved Oslo universitetssykehus. Noen helsestasjoner og små fødestuer har nok en praksis hvor jordmødrene koordinerer svangerskapskontrollene, og hvor forholdene er så små at man derved får en kontinuerlig omsorg.

Tromsø kommune hadde i årene 2005–2014 en modell hvor svangerskapskontrollene ble utført av fastlegen og/eller jordmødre som arbeidet både ved fødeavdelingen og helsestasjonen. Kvinnene kunne selv velge hvor de ville gå, de aller fleste valgte det anbefalte basisprogrammet med tre kontroller hos lege og fem hos jordmor. Modellen ble koordinert av jordmor og fastlege i fellesskap. Etter at modellen ble innført, ble det tusen færre henvisninger av gravide årlig til spesialisthelsetjenesten, en gjennomsnittlig reduksjon på en henvisning per gravid kvinne.

TVERRFAGLIG OMSORG! Internasjonal forskning viser at jordmorstyrte, kontinuerlige modeller har fordeler, det er ingen grunn til å tro at dette ikke gjelder for Norge også. Norske jordmødre er rustet til å ta et selvstendig ansvar for friske kvinner, identifisere avvik – og koordinere samarbeidet med fastlege og spesialisthelsetjenesten i oppfølging av gravide og barselkvinner.

Jordmødre kan ta ansvaret for at anbefalt informasjon, rådgivning og samtaler blir gjennomført – om levevaner, vold i nære relasjoner, kjønnslemlestelse, fosteraktivitet og forberedelse til fødsel og amming. Jordmor kan være den som representerer kontinuiteten gjennom svangerskap, fødsel og barseltid og gjøre hjembesøket etter at mor er utskrevet fra fødeinstitusjonen. Omsorgen skal selvfølgelig foregå i et tverrfaglig samarbeid.

Dette handler ikke om jordmødre, fastleger eller fødselsleger – det handler om at vi skal gi et best mulig og individtilpasset tilbud til alle gravide. Det er på tide å prøve ut slike modeller i Norge også.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatterne oppgir ingen interessekonflikter, men presiserer at de ikke er medlemmer av Jordmorforbundet NSF (heller ikke i Sykepleierforbundet eller noen av de andre fagforeningene som har bidratt i debatten.

Dagens Medisin 12/13-2020, fra Kronikk og debattseksjonen