HAR GRANSKET SEG SELV: Christine Bergland, direktør for Direktoratet for e-helse, ble i sommer bedt av HOD om å granske direktoratets konsulentbruk. Direktoratet konkluderer med at regler for offentlige anskaffelse ikke er brutt. Arkivfoto: Vidar Sandnes

Foto:

Har gransket egen konsulentbruk: – Kan ikke se å ha brutt reglene

– I en fersk gjennomgang av vår konsulentbruk og anskaffelsespraksis kan vi ikke se å ha brutt reglene for offentlige anskaffelser. Det er likevel rom for flere forbedringer, sier e-helse-direktør Christine Bergland.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

I sommer fikk Direktoratet for e-helse i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om å redegjøre for direktoratets bruk av konsulenttjenester.

– Oppdraget kom som følge av kritisk søkelys i media på direktoratets bruk av konsulenter og anskaffelsespraksis, særlig knyttet til arbeidet med Én innbygger – én journal, etterhvert Akson, skriver direktoratet i en pressemelding.

Direktoratet skriver videre at de har nå gjennomført en juridisk vurdering av anskaffelsespraksis ved avrop (bestillinger) på rammeavtalene for IKT-konsulenttjenester og gått gjennom rutiner for anskaffelser og konsulentbruk.

– Vi har i tillegg hatt dialog med leverandører vi har rammeavtale med innenfor dette området, for å kartlegge hvordan de oppfatter vår anskaffelsespraksis, uttaler e-helsedirektør Christine Bergland.

Dagens Medisins artikler om En innbygger, En journal og Akson er samlet her

Direktoratet skriver at det i Aftenposten ble «fremsatt beskyldninger om lovbrudd, noe gjennomgangen direktoratet har gjort ikke finner grunnlag for, verken i arbeidet med Akson eller på andre områder».

I sommer hadde Aftenposten en serie artikler om konsulentbruken, blant annet at Direktoratet for e-helse i fjor brukte 471 millioner kroner på å leie inn konsulenter.

Dagens Medisin omtalte konsulentbruk i Direktoratet for e-helse i januar.

Siden direktoratet ble opprettet i 2016 og frem til og med 2019, ble det brukt over 1,2 milliarder kroner på konsulenter. Utgiftene til konsulenter i perioden, 1,2 milliarder, utgjør dermed over en tredel av de offentlige bevilgingene direktoratet har fått.

Det er ikke mulig å gjøre samme jobben uten konsulenter, uttalte direktoratet.

Bergland varsler også i  pressemeldingen om «endringer i arbeidet med Akson», uten at det nevnes hva som skal gjøres.

– Denne høsten står vi ved et veiskille. Vi har levert forprosjektrapporten, og avventer en eventuell investeringsbeslutning. Prosjektet i sin nåværende form er avsluttet. I den forbindelse er det naturlig å se på organiseringer av arbeidet, uttaler Bergland.

–Hvordan organiseringen av arbeidet med Akson i direktoratet blir fremover er ikke klart ennå.

Her er direktoratets konklusjoner etter å ha gransket seg selv:

  • Direktoratet ikke kan se å ha brutt reglene for offentlige anskaffelserved avrop på rammeavtalene for IKT-konsulenttjenester.
  • Direktoratet for e-helse har heller aldri blitt klaget inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).
  • Direktoratet kan dokumentere gode rutiner, og får overveiende gode tilbakemeldinger fra leverandørene på anskaffelsespraksisen.
  • Konsulenter som gjør arbeid på vegne av direktoratet utfører sine oppgaver profesjonelt,med god rolleforståelse innenfor det mandatet de er gitt av direktoratet. Dette gjelder også den innleide prosjektlederen for Akson.
    Dette mener direktoratet kan forbedres:
    Direktoratet skal vurdere endringer i rutinene for å styrke konkurransen mellom leverandørene ved avrop på rammeavtalene for IKT-konsulenttjenester.
    Direktoratet skal gjøre det lettere å identifisereom ressurser i prosjekter og team er innleide.
    Direktoratet skal i enda større grad besette sentrale roller i programmer og prosjekter med egne ansatte der det er mulig og hensiktsmessig.
Powered by Labrador CMS