– Massasjeterapi kan avlaste helsevesenet

Regjeringen har foreslått å innføre merverdiavgift på alternativ behandling, et forslag som nå er ute på høring.

– Massasjeterapi er den mest brukte behandlingsformen utenfor de offentlige helsetjenestene. Vi er en viktig bidragsyter til å bedre muskel- og leddplager, og massasjeterapi er en del av de kliniske retningslinjene for anbefalt behandling ved en rekke smertetilstander. Det sier Vivi Ann Waggestad, som er massør, muskelterapeut og styreleder i Norges Massasjeforbund.

Siden 2004 har alternative utøvere fått momsfritak ved å melde seg inn i et register. Registerordningen skulle ivareta pasientsikkerhet og bidra til ordnende forhold i alternativbransjen. Nå vil regjeringen fjerne hele denne ordningen, hvilket betyr at yrkesgrupper som akupunktører, osteopater, naprapater og massasjeterapeuter blir momspliktige.

Opprydning trengs

Waggestad er enig i at det er behov for et bedre system, men mener forslaget fra Finansdepartementet ikke er godt nok utredet.  

– Det har ikke vært hensiktsmessig å samle alle alternative utøvere i et register. Vi vil gjerne ha forandringer, men vi mener det må evalueres hvilke utøvere som faktisk bør være unntatt momsplikten. Et utvalg må settes ned og ta innspill fra seriøse forbund som jobber med pasientsikkerhet og fagutvikling, sier hun.

Massasjeforbundet har sammen med flere andre alternative foreninger sendt inn et felles høringssvar til Finansdepartementet. Samtidig har Norges Massasjeforbund også sendt et eget høringssvar som påpeker behovet for reform. 

«Er helserettet klassisk massasjeterapi så alternativt? Er det riktig at vårt seriøse yrke blir definert, klassifisert og registrert sammen med åndelig healing, krystallterapi, trommeterapi og sjamanvirksomhet?» heter det i massasjeforbundets høringssvar til Finansdepartementet.

– Hva skiller dere fra andre alternative utøvere?

– Vi har en grunnleggende utdanning på 500 til 800 timer med anatomi, sykdomslære, fysiologi og nevrologi. Det blir helt feil at medlemmene våre skal stå sidestilt i registeret med utøvere som ikke har noen krav til kompetanse. Sånn ordningen er i dag, kan hvem som helst registrere seg.

Hun sier at massasjeforbundet stiller strenge krav til medlemskap, der medlemmer må ha tatt godkjent massasjeutdanning og medisinsk grunnstudium. I sitt høringssvar foreslår forbundet en ny ordning, der kun alternative utøverne som oppfyller offentlige bestemte fagkrav skal få momsfritak.

– Vi mener det bør settes fagkrav i form av en helserettet utdanning og medisinsk grunnkunnskap. Vi er kjempeglade for at de ønsker å rydde opp. Men nå skal de fjerne hele registeret, noe som bare vil føre til et kaos som kan gå utover pasientsikkerheten, sier Waggestad.

Ikke samfunnsøkonomisk

I en studie av langtidssykemeldte i Bergen kom det frem at muskel- og skjelettlidelser var hoveddiagnosen i nesten halvparten av sykemeldingene. Psykiske lidelser var oppgitt som årsak hos én av fire sykemeldte.

– Til enhver tid er rundt en million mennesker sykemeldt eller ufør. Vi vet at muskel- og skjelettplager henger tett sammen med psykiske lidelser. Mange av de som sliter med dette faller utenfor det offentlige helsevesenet. De får ikke hjelp. Det er samtidig anslått at en million nordmenn bruker alternativ behandling for sine plager, sier Waggestad.

I regjeringens høringsnotat står det at den økonomiske gevinsten for staten ved innføring av moms for alternative behandlere vil bli om lag 400 millioner kroner i året. Waggestad mener staten rent samfunnsøkonomisk vil tape på forslaget på sikt.

– Ifølge Helsedirektoratet koster muskel- og skjelettlidelser det norske samfunn 185 milliarder årlig. Notatet belyser ikke hvordan alternativ behandling kan være forebyggende og helsefremmende. Det eneste dette forslaget vil gi er større kostnader for de som allerede er syke og svake, sier hun.

Det handler om dem som av ulike årsaker ikke vil eller ikke kan være en del av det offentlige helsevesenet.

– Autorisert helsepersonell har ofte svært begrenset tid per pasient. Ikke alle får plass hos fysioterapeut eller lege. Som massasjeterapeuter får vi mange kunder som er sendt til oss fra primærhelsetjenesten. De benytter oss som komplementærbehandlere i et tverrfaglig samarbeid, sier Waggestad.

– For mye medisinering

– Mange som driver alternativ behandling er også autorisert helsepersonell. For eksempel sykepleiere eller fysioterapeuter som har en tilleggsutdannelse i osteopati eller naprapati.

– Dere tar jo litt avstand fra resten av alternativbransjen. Finnes det solid forskning på at massasjeterapi er virkningsfullt?

– Ja, absolutt. Det finnes god dokumentasjon på at massasjebehandling hjelper mot blant annet spenningshodepine, angst, uro og psykiske lidelser. Berøringsaspektet er kjempeviktig. Det ser man også verdien av i det offentlige helsevesenet. For eksempel når kreftpasienter får massasje for å lindre uro og angst, sier Waggestad.

Hun legger til at det kan være vanskelig å måle effekt.

– Det gjelder fysioterapeuter og kiropraktorer også. Måten man som terapeut oppmuntrer pasienten på er ikke målbart på samme måte som effekten av en medisin, sier hun.

En internasjonal forskergruppe fra 12 ulike land har sett på hvordan ryggproblemer behandles i dag. De konkluderer med at altfor mange pasienter behandles med kirurgi og medisinering. Pasientene bør heller få informasjon om trening og strategier for å håndtere smerten, mener forskerne bak studien.

– Mennesket er veldig komplekst. Det er mange ulike årsaker til en smertetilstand, og ryggproblemer er jo ofte bundet i noe annet. Som massasjeterapeut er en del av min oppgave å gjøre en grundig og helhetlig vurdering for å finne ut hvordan smertene har satt seg i kroppen. I stedet for å behandle symptomer med medikamenter, er jeg opptatt av å finne egentlige årsaken til problemet, sier Waggestad.

Sammen med massasjeterapien vil en viktig del av behandlingen være å lære kundene å akseptere smertene og oppmuntre til livsstilsendring om nødvendig, sier massøren.

Finansdepartementet ønsker ikke å uttale seg om saken på dette punktet, men gir denne kommentaren i en epost til Dagens Medisin:

«Vi er glade for at relevante aktører engasjerer seg og sender oss høringssvar. Saken er på høring nettopp for å få et godt beslutningsgrunnlag. Når høringsfristen er ute, vil vi gå grundig gjennom alle innspillene vi har fått og ta med oss dem i det videre arbeidet».

En lovendring vil fremmes i forbindelse med neste års statsbudsjett, og en endring vil eventuelt tre i kraft fra 1. januar 2021.