Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Interseksjonalitet – et verdifullt tankesett innen medisin

Hvordan vi møter og behandler mennesker, farges av kunnskap, fordommer og erfaringer. Interseksjonalitet er et tankesett som kan hjelpe oss med å utjevne ulikhet innen helse.

Publisert: 2020-07-09 — 09.05

Friha Aftab

Kronikk: Friha Aftab, lege i spesialisering 2 (LIS2)

VI VET AT det foreligger mindre forskning på kvinner enn menn innen medisinen. Er du kvinne i menopausen med innvandrerbakgrunn, har vi enda mindre kunnskap. Med flere marginaliserende faktorer er disse pasientene enda mer utsatt.

Feminisme handler om frihet, likestilling og rettferdighet uavhengig av kjønn. Den første bølgen omhandlet de juridiske rettighetene. Den andre kjempet man om de materielle rettighetene, familiepolitikk og statsfeminisme. Individualismen preget den tredje bølgen.

BEGREPET. Interseksjonalitet er ideen om undertrykking eller diskriminering på bakgrunn av kjønn, seksualitet, etnisitet, funksjonshemming og hvordan disse virker sammen også kjent som den fjerde bølgen.

Det er viktig at vi bygger systemer og kunnskap som forebygger systematisk forskjellsbehandling.

Begrepet ble introdusert av kriminologen Kimberlé Crenshaw i 1989. Ordet stammer fra det engelske ordet intersection, som også betyr store veikryss. Motivert av at mørke arbeiderkvinner i USA ble marginalisert og ekskludert både i lovverk og politiske bevegelser. Kvinnebevegelsen var opptatt av kjønn og anti-rasismen av rase. De mørke kvinnene falt dermed mellom to stoler. De følte seg marginalisert av hvite kvinner i den ene bevegelsen, og av mørke menn i den andre.

PÅVIRKNING. Interseksjonalitet som metode gjør oss som leger spesielt oppmerksom på hvordan aksene av identitet og ulikhet konvergerer og kan gi uventede maktstrukturer.

Rammeverket påvirker hvordan vi møter våre pasienter. For selv om vi fokuserer mye på kulturell kompetanse, handler dette om de mer komplekse strukturene. Hvordan samvirker alder, kjønn og minoritet hos en pasient med psykisk sykdom eller kvinnesykdommer?

SÅRBARHET. Krysningene av disse aksene gjør pasienten sårbar i ulik grad. Vi vet for eksempel fra studier i USA at det er ulikhet innen helse mellom den afroamerikanske middelklassen og underklassen. Det man også har funnet, er at skjæringspunktet mellom kjønn, rase og klasse gjør at kvinnene er mye mer utsatt.

En studie viser at afroamerikanske kvinner som tilhører den høyeste sosioøkonomiske klasse, hadde høyere forekomst av hypertensjon, spedbarnsdødelighet, og overvekt enn laveste klassen hvite kvinner. Reduksjonen i helse var ikke funnet hos afroamerikanske menn (Jackson og Williams 2006).

Å være oppmerksom på hvordan enkelte pasienter påvirkes av den doble belastningen, er et viktig redskap i pasientmøte som kan bidra til å begrense ulikheten.

FORSTÅELSE. Temaet er høyaktuelt i dag, der vi ser hvordan strukturell rasisme som er en persisterende utfordring i land som USA.

Det er viktig at vi her hjemme i våre yrker bygger systemer og kunnskap som forebygger systematisk forskjellsbehandling. Hvordan vi møter pasientene våre og måten vi kommuniserer på, bør gjøres med interseksjonelle briller. Det gjør oss i stand til å fokusere på mer institusjonelle og strukturelle krefter som skaper mønstre av undertrykkelse, marginalisering og helsemessige forskjeller.

Slik kan vi problematisere hvordan samfunnets maktstrukturer påvirker det relasjonelle. Det handler om å forstå privilegier på en ny måte. En slik tilnæring vil berike pasientalliansen, kommunikasjon og bedre behandling.

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • K f 09.07.2020 12.00.26

    Spesifiser tittel:

    I hvilken grad mener forfatteren at årsaken til dette er rasisme og forskjellsbehandling ifra helsevesenets sin side? Jeg lurer på om gruppens språkkunnskaper, syn på og tillit til helsevesenet spiller en stor rolle? For eksempel - bestiller de utsatte gruppene like mangle konsultasjoner hos legen pr år, har de lik terskel på å kontakte legen, hvordan er troen på helsevesenet kontra naturmedisin og sånt? Lurer også på om forlengelse av normal legetime til en viss pasientgruppe kan kalles forskjellsbehandling?

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!