Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

«HELT OPP NED»: – Beslutningsforum har avgjort åtte saker: De har sagt nei til de tre  med best effekt og ja til de fem med dårligst effekt. Det illustrerer at modellene ikke virker - behandlingene som virker dårligst kommer best ut i modellene, sier Fredrik Schjesvold.– Det er helt opp ned dette, legger han til. Arkvifoto.

 

Slår alarm om tilgang til medisiner for pasienter med benmargskreft

–  Ingen av de best dokumenterte behandlingene for benmargskreft er godkjent av Beslutningsforum. De sier ja til legemidlene med dårligst overlevelsesgevinst, og nei til de med best overlevelsesgevinst.

Publisert: 2020-06-21 — 17.45

Dette viser kreftlege og leder for Oslo myelomatosesenter, Fredrik Schjesvold til.

Nå vil han slå alarm, fordi han mener pasienter med benmargskreft ikke fått tilgang til den beste behandlingen, og dermed får tapte leveår.

Modellene er slik at vanlige folk ikke kan etterprøve dem
Fredrik Schjesvold

–  Av de åtte behandlingene som har blitt avgjort for myelomatose, (benmargskreft) har Beslutningsforum sagt nei til de tre med den sterkeste overlevelsesgevinsten, og godkjent de fem med den dårligste - eller i hovedsak manglende - overlevelsesgevinsten, sier Schjesvold til Dagens Medisin.

«UHOLDBART»: Daniel Heinrich, leder i Norsk onkologisk forening, mener situasjonen er uholdbar.

Foto: Vidar Sandnes

Schjesvold peker på at i praksis, så har Beslutningsforum ikke godkjent noen av de foretrukne behandlingene for myelomatose.

 –  Det er heller ikke slik som vi har tenkt, at de vil bli godkjente «etter hvert». Det tenkte vi i starten, men det ser ikke ut til at dette skjer.

Leder av Norsk onkologisk forening, Daniel Heinrich, sier at det er en stor utfordring at «det tar altfor lang tid å ta i bruk nye metoder og legemidler i Norge».

I en oppsummering i Dagens Medisin fra kreftkongressen ASCO, trakk han nettopp frem situasjonen for benmargsreftpasientene:

At ingen av de beste behandlingsmulighetene for myelomatose er godkjent i Norge, er en uholdbar situasjon, mener Heinrich.

–  Og det ser ikke ut til å bli forbedringer med det første. Systemet Nye metoder skal evalueres, men det kommer til å ta tid – og endringer etter evalueringen enda lengre, skriver han videre.

Beslutningsforums leder Stig A. Slørdahl sier at godt dokumenterte kombinasjonsbehandlinger for benmargskreft vil bli innført – dersom prisene er bærekraftige. Se hele hans svar lenger ned i saken.

– Ett av legemidlene er ikke godkjent, men vi bruker det likevel
Schjesvold vil ikke si så mye om hva han tror er grunnen til at de legemidlene de mener er best for pasientene, ikke trenger gjennom systemet.

–  Det er ikke min jobb å spekulere, jeg gjør bare oppmerksom på situasjonen, sier han.

– Hvilke konsekvenser får dette for pasientene?

– For den halvparten pasienter som får diagnosen når de er unge, definert som i 50 -60-årene, har Statens legemiddelverk estimert at overlevelsesgevinsten av lenalidomid (Revlimid) vedlikeholdsbehandling er på  to og et halvt år.

– Om jeg skal spekulere her, og gjette på at alle de andre regimene som ikke er godkjent, til sammen kan en overlevelsesgevinst på ett og et halvt år, så tror jeg dét er et konservativt anslag.

–  Da snakker vi til sammen om at alle pasienter med benmargskreft i gjennomsnitt taper flere års levetid.

Det er rundt 2500 pasienter med myelomatose i Norge.

– Og hva gjør dere kreftleger i denne situasjonen?

– Vi leger gjør som best vi kan. Vi gir det beste vi har mulighet til. Ett av behandlingsregimene er ikke godkjent av Beslutningsforum, men vi bruker det likevel, sier Schjesvold, og viser til behandling med såkalt bortezomid-lenalidomid-deksametason (VRD), hvor bortezomib-behandling nå har fått generisk konkurranse.

– Hvorfor er nettopp denne pasientgruppen havnet i en slik situasjon tenker du?

– Modellene som helsemyndighetene bruker passer nok bedre til behandlinger som varer kortere tid, og som ikke er kombinasjonsbehandling. Myelomatose behandler vi så lenge behandlingen virker.

–  Litt av problemet er at jo flere usikkerhetsmomenter det er i en modell, jo dårligere vil resultatet bli. Grunnen til det er at de drar usikkerheter i en konservativ retning. Når en behandling varer lenge får det store konsekvenser.

–  Beslutningsforum har avgjort åtte saker: De har sagt nei til de tre med best effekt og ja til de fem med dårligst effekt. Det illustrerer at modellene ikke virker – behandlingene som virker dårligst kommer best ut i modellene.

– Dette er underlig, for det de egentlig ser på, er kvalitetsjusterte leveår. Men av de fem godkjente, har fire av dem ingen overlevelsesgevinst. De tre som har fått nei, har best overlevelsesgevinst. Det er helt opp ned dette.

– Og det illustrerer at det er noe rart med modellene de bruker; at de behandlingene som kommer positivt ut ikke er dem som ikke har overlevelsesgevinst, mens de som gir flere års overlevelse, får nei.

– Modellene er slik at vanlige folk ikke kan etterprøve dem. Og jeg kan ikke si at de er feil. Men jeg kan si at det er mystisk at de medikamentene som er dårligst, blir godkjent.

 «GOD BEHANDLING»:  – Myelomatose er en alvorlig sykdom som tar mange gode leveår, men vi kan i dag tilby god behandling og behandlingsresultatene blir stadig bedre, sier Stig A. Slørdahl.

 – Det er jo slik at om noe virker, så blir pasientene stående på medikamentet, og det øker totalprisen.

– Det billigste er å ikke gi noen ting, konstaterer Schjesvold.

Statens legemiddelverk ønsker ikke å svare på kritikken fra Schjesvold. De viser til Beslutningsforum.

Beslutningsforum: – Godt dokumentert behandling til bærekraftige priser vil bli innført

Leder av Beslutningsforum, Stig A. Slørdahl, svarer slik på kritikken:

 –  Myelomatose er en alvorlig sykdom som tar mange gode leveår, men vi kan i dag tilby god behandling og behandlingsresultatene blir stadig bedre. Det er ikke vanskelig å forstå at leger ønsker å tilby pasientene til enhver tid det de opplever som den siste og beste behandlingen, men vi kommer ikke unna at vi er nødt til å gjøre prioriteringer i helsetjenesten.

– Godt dokumenterte kombinasjonsbehandlinger for myelomatose som blir tilbudt oss til priser som er bærekraftige for helsetjenesten vil bli innført, heter det fra Slørdahl.

Han viser til at det alltid er prioriteringskravene som ligger til grunn for Beslutningsforums avgjørelser.

– De er vedtatt av et enstemmig Storting; alvorlighet, forventet nytte og ressursbruk. Prioriteringskriteriene skal sørge for likeverdig behandling for pasienter i hele landet og at nye metoder og legemidler til ulike pasientgrupper vurderes etter de samme kriteriene.

–  Det er ikke alle pasientgrupper som får like mye oppmerksomhet i media og de skal også ivaretas, sier han.

Årlig bruker sykehusene nå rett i underkant av 700 millioner kroner på innkjøp av myelomatoselegemidler og dette utgjør 21 prosent av kostnader til kreftlegemidler totalt.

– Betalingsvilligheten vår er høy og slik bør det være for å sikre en fremragende helsetjeneste, men det må være et rimelig forhold mellom klinisk nytte og ressursbruken. Alt det Nye metoder og Beslutningsforum gjør ligger tilgjengelig på nettet og med få unntak er alle opplysninger offentlige.

–  Vi jobber kontinuerlig for å forbedre Nye metoder og nå skal hele systemet evalueres. Jeg er sikker på at det også vil bidra til et enda bedre system til beste for alle pasientgrupper, sier Slørdahl.

Han  viser videre til kostnader og andel myelomatose har i kreftbehandling.

 

Andel kostnader for myelomatose-legemidler av kreftlegemidler totalt

 Periode

 Kostnader kreftlegemidler totalt

 Kostnader myelomatoselegemidler totalt

Andel myelomatose

2018

                   3 062 411 021

                      681 002 022

22 %

2019

                   3 124 493 108

                      698 760 090

22 %

2020 estimtert

                   3 320 488 662

                      697 117 717

21 %

2020 jan -mai

                   1 383 536 943

                      290 465 716

21 %

 

* Patentfall av bortezomib fra september 2019 gir reduserte totalkostnader for myelomatoselegemidler

Produktene som er inkludert i myelomatoselegemidler er: Revlimid, Darzalex, Velcade, Imnovid, Kyprolis, Farydak, Ninlaro, Thalidomide celgene og Bortezomib accord.

Kilde: Beslutningsforum / Sykehusinnkjøp

Oppgitte interessekonflikter: Fredrik Schjesvold opplyser at han har mottatt forelesningshonorar og forelesningsstøtte fra flere av selskapene som markedsfører myelomatose-legemidler.

 

 

 

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!