Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Ikke alle sykepleiere vil ha Akson

Det som forundrer og bekymrer meg, er at eksisterende digitale løsninger ikke benyttes optimalt. Vi strever med å utveksle relevant helseinformasjon til relevante fagpersoner til riktig tid. Nå haster det med å sikre gode tjenester for pasientene.

Publisert: 2020-06-11 — 12.23

Oddfrid Nesse

Innlegg: Oddfrid Nesse, spesialsykepleier, klinisk spesialist i kreftsykepleie og kreftkoordinator i Bydel Frogner, Oslo kommune

MED ERFARING SOM sykepleier fra både spesialist- og kommunehelsetjenesten har jeg ofte tenkt at om helsevesenet får ett felles datasystem, vil samarbeid om pasientens beste fungere så mye bedre. Én felles kommunal journal og helhetlig samhandling, som Akson presenterer, virker forlokkende.

Jeg er derimot usikker på om det er dette som skal til for å tette samhandlingshullene i helsetjenesten. For min del trenger jeg mer kunnskap for å bli overbevist om hvorvidt Akson er den riktige faglige, økonomiske og organisatoriske prioriteringen i vår helsetjeneste.

HVA SVIKTER MEST? I min nåværende jobb i kommunehelsetjenesten veileder jeg den enkelte pasient – og pårørende – i å håndtere sin situasjon med kreftsykdom og behandling. Pasientens behov står i sentrum. Dette krever grundig kartlegging og informasjonsutveksling med relevant helsepersonell. Og ja, det «butter» i den digitale samhandlingen.

Men er det de digitale systemene som svikter mest? De ulike elektroniske kommunikasjonssystemene i helsetjenesten oppleves som komplekse og lite funksjonelle. Kan noe av dette rett og slett skyldes vår manglende kompetanse i bruk av dem?

  • Får helsepersonell i dag systematisk opplæring om muligheter som ligger i de ulike digitale systemene?
  • Hvordan ligger det an med vår samhandlingskompetanse?
  • Har vi god nok forståelse for hva som menes med å utveksle relevant helseinformasjon?

SAMHANDLINGEN. Mange av de eksisterende datasystemene snakker sammen. Gjør vi?

I de siste årene er digitale samhandlingsløsninger i helsetjenesten i Oslo kommune og Helse Sør-Øst forbedret betydelig. I dag kan helseopplysninger i stor grad sendes elektronisk mellom kommunehelsetjenesten, sykehus og fastleger. Ved at lege setter kreftkoordinator i kopi på epikriser og journalnotater, kan jeg motta viktig informasjon. Stadig flere forstår heldigvis verdien av disse samhandlingsmulighetene.

Les også: Den krevende kommunikasjonen om Akson

Vi trenger ikke mer informasjon, men fremfor alt sortert, relevant informasjon

FORBEDRINGSPOTENSIALET. Det er derimot ikke alle i systemet som kjenner til ulike digitale finesser. Fortsatt får jeg høre at det å sende epikrise elektronisk, «ikke er mulig her», «det har jeg aldri gjort før» eller «vi kan heller sende per faks».

Det som forundrer og bekymrer meg, er at eksisterende digitale løsninger, som PLO-meldinger, ikke benyttes optimalt. Vi strever med å utveksle relevant helseinformasjon til relevante fagpersoner til riktig tid.

Forbedringspotensialet ligger i helsepersonells fag- og samhandlingskompetanse, ikke nødvendigvis i det digitale systemet.

VI HAR DÅRLIG TID. Det haster med å sikre gode tjenester for pasientene nå! Etter min mening kan digital samhandling effektivt videreutvikles ved å investere i:

  • Helsefaglig kompetanse (sykepleiere, spesialsykepleiere og leger), i alle ledd og nivåer.
  • God organisering og ledelse, med fokus på at faglige retningslinjer, handlingsplaner og samarbeidsavtaler etterleves.
  • Økt kunnskap i riktig bruk av etablerte og velfungerende digitale løsninger.
  • Videreutvikling av brukervennlige digitale løsninger, i samarbeid med brukerne (klinisk helsepersonell).


Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Jon Aarbakke 12.06.2020 10.15.23

    Funksjonell arkitekt

    Viktige og gode poenger! Å "kaste IKT etter utfordringene" løser dem aldri. I en travel hverdag blir alle ekstraoppgaver som skal komme andre til gode i fremtiden høvlet vekk. Det samme gjelder aktiviteter som hverken måles eller betales. Ergo er det helt avgjørende å ta frem måter å jobbe på i tandem med IKT-støtte; og man kan oppdage behov for endringer både i system og arbeidsmåte, eller til og med finansiering (gisp!). Dette er helt banalt, men glemmes nærmest hver gang har jeg inntrykk av. Dersom AKSON er et uttrykk for en vilje til å løfte IKT-støtten til kommunehelsetjenesten, så finnes det gode og dårlige veier å realisere det løftet på. Sentrallt styrt innføring av monolitter vil jeg fraråde. Og nei, elektronisk frikort, eResept og Kjernejournal er elendige målestokker. Det var enkelt sammenlignet med det vi her snakker om; dette krever en helt annen tilnærming.

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!