Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

IDÈ: Professor Ole Frithjof Norheim foreslår et mer nyansert system.

Foto: Vidar Sandnes

Foreslår ekspertgruppe

UiB-professor Ole Frithjof Norheim synes kritikken av alvorlighetsgrupperingen er god og legitim. Han foreslår en ekspertgruppe for å lage et mer nyansert system.

Publisert: 2020-06-03 — 09.00

– Dette er en god kritikk, og en legitim gjennomgang som viser utilsiktet resultat av det systemet vi har. Svaret må være å lage et litt mer fingradert system for prioritering på gruppenivå, sier Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

Norheim kommenterer kronikken og utspillene fra flere topper i legemiddelindustrien, om at alder får en påvirkning på alvorlighetsberegninger gjort på gruppenivå.

Han viser til at hensikten med å innføre beregning av prognosetap, var å fange opp dem med høy alvorlighetsgrad slik at de prioriteres høyere.

– Vi har nå et system som fanger det opp – slik at ikke bare kost-/nytte teller. Jeg mener dette systemet gir en mer rettferdig vurdering enn før, men systemet kan forbedres.

To problemer
Norheim mener at kronikken påpeker to viktige problemer.

– Det første problemet er at når man godkjenner medikamenter for en hel pasientgruppe og beregner et gjennomsnittlig prognosetap, ser man vekk fra ulikhet i prognosetap innad i gruppen. De med høyest prognosetap kommer da dårligere ut fordi de blir vurdert ut ifra gjennomsnittet i gruppen.

– Det andre problemet er at de seks APT-gruppene er grovmaskede. Det kan være små forskjeller mellom en gruppe til den neste, hvor betalingsvilligheten kan skille med 100.000 kroner. Da fremstår det som feil at de skal behandles såpass forskjellig.

Foreslår vektingsfunksjon
Norheim mener svaret på denne utfordringen er et mer finmasket system, med flere grupper.

– Dette kan gjøres med en underliggende vektingsfunksjon. Da lager man en kontinuerlig linje, i stedet for en trapp. Da vil du få en mer presis vekting for å kategorisere gruppene, ved å lese av akkurat det prognosetapet gruppen har.

Norheim forklarer at det også kan innebære å lage undergrupper av indikasjoner innenfor samme diagnose, slik at man kan si ja til dem med høyest prognosetap. Selv om ikke hele «gruppen» ville kvalifisert. Men da forutsetter han at en eventuell undergruppe ville kvalifisere i henhold til krav om alvorlighet, ressursbruk og prognosetap.

En liten ekspertgruppe?
– Departementet kunne ha opprettet en liten ekspertgruppe som kan foreslå forbedringer, for eksempel med representanter fra Legemiddelverket, FHI, Nye Metoder, universitetene og brukere, inkludert pasientorganisasjoner og legemiddelindustrien.

Norheim har også en kritisk vending mot analysen til industritoppene.

– Jeg synes ikke forfatterne gir et helhetlig bilde i gjennomgangen av metodevurderingene. De har ikke presentert nytten av behandling i tabellen. Da ville vi ha sett at nytten per person kan være lav. Dette handler om prioritering på marginen. Forfatterne burde ha inkludert prognose med standardbehandling ved siden av prognose med ny metode slik at det er mulig å sammenligne dem. Det ville ha gitt et mer fullstendig bilde, slik at kriteriene kan vurderes samlet, poengterer han.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!