– Det spørs om det som tilbys er godt nok og tidsnok for unge leger
Svein Steinert i ALIS-Nord er slett ikke sikker på om tiltakene i handlingsplanen vil være gode nok for å klare å rekruttere unge til fastlegeyrket.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
– Det er veldig bra at det er kommet en plan og at det er en opptrappingsplan som skal følges opp og justeres, innleder prosjektleder Svein R. Steinert i ALIS-Nord, og viser til at fastlegeordningen stort sett har vært uendret siden oppstarten i 2001.
– Spørsmålet er om det er godt nok, fortsetter han.
Mandag la helse- og omsorgsminister Bent Høie fram Handlingsplan for allmennlegetjenesten.
God nok, tidsnok?
Steinert understreker at han er glad for at ALIS-kontorene skal styrkes, men mener dette adresseres for løst og uforpliktende i handlingsplanen.
– Helse- og omsorgsminister Bent Høie sa under fremleggelsen av handlingsplanen at målet var gjøre fastlegeyrket attraktiv for unge. Men unge leger vil se på helheten i tilbudet de får av kommunen, hele pakka; både fastlegepraksis og legevakt, samt bistillinger på sykehjem. Det spørs om det som tilbys i handlingsplanen er godt nok og tidsnok, sier han.
For Steinert mener vi har dårlig tid for å snu utviklingen og komme rekrutteringsutfordringene til livs.
– Her i ALIS-Nord har vi måttet utlyse stillinger tre ganger for å få søkere, noe som er veldig bekymringsfullt. Jeg hadde ønsket meg et mye tydeligere opplegg. At alle unge kunne tilbys fastlønn i oppstartsfasen, hvis de ønsker det.
Steget med å kaste LIS1 ut i en privat praksis, det er ikke attraktivt for flertallet av de unge legene. Svein Steinert, ALIS-Nord
At mange ønsker det, er godt dokumentert fra ALIS-Vest, påpeker han:
– De unge vil har trygghet de første par-tre årene. Deretter kan mange trives godt i en næring. Men steget med å kaste LIS1 ut i en privat praksis, det er ikke attraktivt for flertallet av de unge legene.
Den største skuffelsen er legevakt
Svein Steinert er, i likhet med Kjersti Toppe (Sp) og Ingvild Kjerkol (Ap), skuffet over at ikke legevaktordningen er adressert.
– Det er kanskje den aller største skuffelsen i handlingsplanen.
Steinert ledet «Fastlegeforsøket» i Tromsø og var med på å innføre fastlegeordningen nasjonalt som tillitsvalgt i Legeforeningen, og sier man allerede da påpekte nødvendigheten av å se på hvordan legevakt er organisert i forhold til dagjobben.
– Det er umulig å tenke seg at sykehusleger skal jobbe for en bedrift på dag og en annen på kveld. For fastleger er det veldig viktig å se legevaktordningen i forhold til dagjobben.
– Legevakt viktig beredskapsarbeid, men det er viktig at ikke oppgaver skyves fra dag til kveld og at kronikere fanges opp på dagtid at fastlegen. Dette er diffust beskrevet i handlingsplanen og det er for dårlig for de unge legene. Det blir interessant å høre med dem som er ute i LIS1-utdanning nå om dette er godt nok for dem.
De svarene kan man få ganske snart: 1. september er et kull LIS1 ferdig. Et annet går ut i mars 2021.
– Det blir spennende å følge med hvem som blir i kommunene og hvem som velger en karriere på sykehus.
Må styrke de unge
I handlingsplanen ligger det en forpliktelse om å satse på og styrke fastlegeordningen. Eller rekruttering og stabilisering, som Høie selv beskriver det.
– Et knekkpunkt som gir bedre finansiering for de første 1000 pasientene for eksisterende praksiser er et godt tiltak, mener Steinert.
– Det er også bra at økt basisgodtgjørelse slår inn nå. Men det som må gjøres videre er å styrke finansieringen for de unge. De som må komme inn og avlaste de eldre, avslutter han.