Norge må ivareta helse-innovasjonene fra koronatiden

Kronikk: Carl Fredrik Bø, byråleder Artell kommunikasjon AS

KORONA-SITUASJONEN har, til tross for den relativt korte perioden den har pågått, vært så altomfattende at det er skapt et voldsomt momentum for nytenking innenfor nesten alle deler av helsesektoren.

Enkeltaktører, enten det er statlige etater, helseforetak, legemiddelselskaper og apotek, forskningsinstitusjoner eller innovasjonsbaser, har gjort seg nye erfaringer under korona-pandemien.

NYE LØSNINGER. Rundt om i Helse-Norge er det etablert nye former for pasientbehandling og pasientoppfølging, nye måter for koordinering og tverrfaglig jobbing, nye tilnærminger for løsningsutvikling blant profesjoner og terapiområder, og det er utviklet nye former for innhenting og bruk av helse- og pasientdata.

All denne nytenkingen bør ivaretas. Her ligger det et potensial for å utvikle bedre helseløsninger innenfor helsevesenet – og med nye, norske aktører innen helsenæringen.

UTFORDRINGENE. Både globalt og som nasjon står vi overfor store utfordringer i forhold til å håndtere de fremtidige behovene for helse og omsorg. Pre-korona har det vært jobbet med flere mulige tilnærminger til løsninger, og felles for mange av løsningene har vært utvikling av – og innhold av – forskjellige digitale og automatiserte systemer for læring, forebygging, tidlig diagnostisering.

Vi har også erfart identifisering av nye behandlingsløsninger, pasientoppfølging og omsorgstjenester – basert på utveksling og deling av ulike former for helsedata.

VIDEREUTVIKLING. Norge har et annet utgangspunkt for innovasjon og nytenking enn mange andre land: Vi har allerede store helsedatabaser, vi har et samfunn basert på kooperativ tenking, og det er stor tillit mellom befolkningen og myndighetene.

Regjeringen har satt ned en kommisjon som skal evaluere håndtering av koronasituasjonen. Kommisjonen skal kartlegge planverk og tiltak, aktørenes forberedelser og håndtering og samarbeid.

Læringsfokus er rettet mot etablerte løsninger, forebygging og tilrettelegging for fremtidige pandemier. Innovasjon og utvikling av nye helseløsninger og helsenæringer er ikke høyt prioritert for kommisjonen, og den har heller ikke en sammensetning som er egnet for et slikt oppdrag.

ET FREMTIDSSPRANG? Det vil være et betydelig tap for samfunnet dersom mulighetene for innovasjon og utvikling av nye helseløsninger ikke følges opp. Vi vil gå glipp av næringsutvikling, læring og aggregering av kunnskap og nye samarbeidsformer, om vi ikke tar vare på alle erfaringene fra korona-situasjonen som enkeltaktørene har gjort seg, evaluerer dette, og ta innovasjonene videre.

Her kan det være muligheter som ville ta oss et kjempesprang videre for å møte fremtidens helsebehov.

Det er ingen enkeltaktør som har en så omfattende samfunnstilnærming, eller kapasitet, til å følge opp denne muligheten. Ansvaret faller inn under helseministeren, næringsministeren, kunnskapsministeren og kommunalministeren. Deler av dette læringspotensialet kan inkluderes i arbeid med implementeringen og oppfølging av ulike offentlige utredninger og stortingsmeldinger.

GRIPER VI MULIGHETEN? Med en så fragmentert tilnærming og bred ansvarsfordeling er det dessverre stor fare for at mulighetene ikke vil utnyttes.

Koronasituasjonen har vært krevende og kostbar. Det vil være synd om vi som samfunn ikke investerer i å hente ut og ta vare på alt det positive som pandemien også har ført med seg.

Det er flere måter å følge opp dette på. Regjeringen bør snarest etablere en prosess for å ha helhetlig tilnærming til dette mulighetsvinduet. En tilnærming kan være å etablere et helseinnovasjonsutvalg, som får ansvaret for å ivareta denne prosessen.

Oppgitt interessekonflikt/disclaimer: Artell tilbyr helsekommunikasjon og bistår ideelle og kommersielle aktører innen helsesektoren med myndighetskontakt.