Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hvilken rolle har ernæring i Covid-19-behandlingen?

Mange Covid-19-pasienter har høy risiko for underernæring og reernæringssyndrom. Vi oppfordrer til ernæringsscreening på sengepost og igangsetting av tiltak og at det henvises til klinisk ernæringsfysiolog ved behov.

Publisert: 2020-04-28 — 11.31 (Oppdatert: 2020-04-27 — 17.45)

Lina Torheim Hanitz

Kronikk: Lina Torheim Hanitz, klinisk ernæringsfysiolog ved Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus HF

COVID-19 ER ikke en matbåren infeksjon, og det er ingen diett, et enkelt næringsstoff eller kosttilskudd som kan forhindre sykdommen i å utvikle seg. Når det er sagt, så kan et velbalansert kosthold og en god ernæringsstatus bidra positivt til et normalt fungerende immunforsvar.

Ved utvikling av sykdom blir ernæring særlig viktig, både for å forebygge sykehusinnleggelse, men også som en essensiell del av behandlingen på sykehuset. Covid-19 kan gi svært alvorlig sykdomsforløp, og jeg ønsker å belyse hvorfor det er viktig med økt fokus på ernæring, også for disse pasientene.

Pasienter som er innlagt med Covid-19, skiller seg ikke nevneverdig fra andre pasienter. Derfor er det viktig ikke å komplisere ernæringsbehandlingen. Hver pasient må fortsatt vurderes individuelt.

UNDERERNÆRING. Fra andre infeksjonssykdommer er det kjent at faren for å utvikle alvorlig forløp, øker ved dårlig matinntak. Under-/feilernæring har vist å gi negative utfall for pasienter generelt og også for pasienter med Covid-19, blant annet gjennom redusert mostand mot infeksjoner, økt risiko for komplikasjoner, forlenget sykdomsforløp og økt dødelighet. 

Pasienter med Covid‐19-infeksjon opplever ofte symptomer som diaré, oppkast, kvalme, magesmerter, nedsatt smakssans samt fatigue – utmattelse. Dette påvirker pasientens evne og lyst til å spise og kan medføre alvorlig ernæringssvikt.

Pasienter som er innlagt med Covid-19, skiller seg ikke nevneverdig fra andre pasienter. Derfor er det viktig ikke å komplisere ernæringsbehandlingen. Hver pasient må fortsatt vurderes individuelt

Eldre og kronisk syke har størst risiko for et alvorlig forløp ved smitte av coronaviruset. Dette er grupper som, uavhengig av denne pandemien, kan ha store ernæringsutfordringer. Gode rutiner og et godt samarbeid mellom leger, sykepleiere, matverter og kliniske ernæringsfysiologer vil derfor være viktig for å optimalisere ernæringsbehandlingen for den enkelte pasient.

REERNÆRINGSSYNDROM. Det erfares at mange Covid-19-pasienter er i høyrisiko for reernæringssyndrom på bakgrunn av lavt eller manglende matinntak. Reernæringssyndrom kjennetegnes av alvorlige elektrolyttforstyrrelser og væskeforandring hos underernærte pasienter, som så ernæres for raskt og for mye.

Risiko for reernæringssyndrom bør alltid vurderes før igangsetting av væskebehandling og ernæring. I korte trekk bør det være en lav terskel for å gi tiamin, da tiaminlagre tømmes raskt ved lavt matinntak. Samtidig må oppstart av ernæring skje gradvis og under overvåking av elektrolytter. Utvikling av reernæringssyndrom gir seg til kjenne ved fall i fosfat, kalium og andre elektrolytter som kan medføre arytmi, hjertesvikt, lungeødem, tung pust, syre/base-forandring og i verste fall død dersom det ikke korrigeres.

OVERVEKT OG FEDME. Nye tall fra England, gjengitt under et nettseminar om Covid-19 og ernæringsbehandling 6. april, anslår at om lag tre av fire Covid-19-pasienter som legges inn, har kroppsmasseindeks (KMI) på over 25, det vil si i kategorien overvekt og fedme. I Norge har 70 prosent av den voksne befolkningen i dag en KMI på over 25, ofte i kombinasjon med følgetilstander som diabetes og hypertensjon. Ifølge FHI og Helsedirektoratet kan sykelig overvekt, med eller uten disse følgetilstandene, medføre økt risiko for alvorlig forløp av Covid-19.

Det er viktig å understreke at høy kroppsmasseindeks kan kamuflere reell underernæring og dehydrering. Mange tilsynelatende «velernærte» pasienter faller inn under kategorien «høy ernæringsmessig risiko» på bakgrunn av minimalt matinntak siste uke(r) før innleggelse. Det er kjent at pasientene ofte kan vente litt for lenge før de tar kontakt med helsevesenet, noe som kan forverre bildet. Kartlegging av matinntak ved innkomst er altså viktig også for grupper der vekt alene ikke gir mistanke om underernæring.

KRITISK SYKE MED COVID-19. Akutt lungesviktsyndrom (ARDS) er observert som en hyppig komplikasjon hos pasienter med et alvorlig forløp av Covid-19 og er en livstruende tilstand. Ved ARDS oppstår lungeødem med påfølgende nedsatt oksygenopptak i blodet – hypoksemi – og pustehjelp ved bruk av respirator vil for mange være nødvendig, ofte i mageleie flere timer daglig. Oralt matinntak vil som regel være mangelfullt eller umulig grunnet sykdommens art, pågående sedering og/eller intubasjon. De fleste vil derfor ha behov for ernæring via sondeog/eller intravenøst.

Les også: Får Covid-19-pasienter god nok ernæringsbehandling?

Ernæringsbehandling av intensivpasienter er ikke et nytt fagfelt, og riktig ernæring ved kritisk sykdom kan ha større betydning enn mange er klar over. Underernæring, så vel som overernæring og feil valg av både oppstart og administrasjonsvei, kan være avgjørende for pasientforløpet. Blant annet kan overernæring gi seg til kjenne ved hyperglykemi, hyperlipidemi og økt CO2-produksjon, noe man ønsker å unngå, spesielt hos pasienter med hypoksemi.

ETTER INTENSIVOPPHOLD. Også etter intensivopphold er det viktig med fokus på ernæring. God ernæring vil, sammen med mobilisering/opptrening, legge til rette for best mulig rehabilitering og langtidsutfall. Ved mangelfull ernæring kan det påregnes økt muskelsvinn og nedsatt appetitt.

Foreløpige data viser at Covid-19-pasienter har lange opphold i intensivavdeling. Etter avsluttet respiratorbehandling og overflytting fra intensiv til annen sengepost kan pasientene oppleve dysfagi – svelgevansker – noe som kan begrense næringsinntaket til tross for bedring i allmenntilstand. Noen pasienter vil trenge konsistenstilpasset mat, mens andre vil være i behov for helt eller delvis sondeernæring for å imøtekomme næringsbehovet. Samarbeid med logoped for vurdering av svelgefunksjon kan være aktuelt.

Ved overføring til neste behandlingsnivå er det viktig med god informasjonsflyt og samhandling for å ivareta pasienten, også etter utskriving.

PASS PÅ! Overordnet er det viktig å sørge for god ernæringsbehandling. Oppsummeringen under gjelder Covid-19 pasienter så vel som andre pasienter:

  • Ernæring kan være avgjørende for utfall av sykdom.
  • Mange Covid-19-pasienter er i høy risiko for reernæringssyndrom. Vi oppfordrer til ernæringsscreening og igangsetting av tiltak og at det henvises til klinisk ernæringsfysiolog ved behov.
  • For intensivpasienter er det særlig viktig å balansere tilførsel av energi og protein opp mot pasientens behov, uten å overernære eller overvæske for å unngå unødig stress på lunger.
  • Etter respiratorbehandling er det viktig med tilpasset kost for best mulig rehabilitering og langtidsutfall.

Ettersom Covid-19 er en ny sykdom, kan oppsummeringen her bli oppdatert etter hvert som vi får mer kunnskap om sykdommen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!