Får Covid-19-pasienter god nok ernæringsbehandling?
Gode rutiner og et godt samarbeid mellom helsepersonell inkludert lege, sykepleiere, kliniske ernæringsfysiologer, vil optimalisere ernæringsbehandlingen for den enkelte pasient.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Innlegg: Sedegheh Gharagozlian, Ph.D., klinisk ernæringsfysiolog ved Avdeling for klinisk ernæring ved Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål
AKUTT LUNGESVIKTSYNDROM (ARDS) er en forholdsvis sjelden tilstand, men er observert som en hyppig komplikasjon hos pasienter med et alvorlig forløp av Covid-19. For å bedre oksygeneringen hos pasienter med ARDS, benyttes respiratorbehandling i mageleie i flere timer daglig.
Mageleie kan være nødvendig i lengre perioder over flere dager.
Internasjonale retningslinjer anbefaler en restriktiv væskebehandling på grunn av høy risiko for ekstracellulært lungevann.
MANGLER STUDIER. Ernæringsbehandling av intensivpasienter er ikke et nytt fagfelt.
Det finnes foreløpig ikke direkte studier på ernæring ved Covid-19. The European Society for Clinical Nutrition & Metabolism (ESPEN) og The American Society for Parenteral and Enteral Nutrition (ASPEN) har benyttet eksisterende retningslinjer for utarbeidelse av ernæringsbehandling av pasienter med Covid-19.
I klinisk arbeid ved sengepost er det en fordel å ha noen utvalgte sondeløsninger – ettersom det skal være praktisk og enkelt å forholde seg til anbefalte sonderegime
Disse retningslinjene er blant annet basert på intensivernæring hos voksne pasienter, samt retningslinjer for eldre og voksne multimorbide pasienter.
STORBRITANNIA. Med tanke på mageleie og økt risiko for høyt gastrisk restvolum (GRV) har The British Dietetic Association (BDA) i større grad vektlagt toleranse for enteral ernæring og mindre fokus på væskerestriksjon. Derfor har det frem til nå blitt anbefalt 1,3-1,5 kcal sondeløsninger, men de har nå i tillegg anbefalt å bruke 2 kcal sondeløsning ved væskerestriksjon (7).
Hos intensivpasienter benyttes normalt en sondeløsning med 1,2–1,3 kcal/ml og høyt proteininnhold. Likevel, hos denne pasientgruppen er det naturlig å vurdere om en 2 kcal/ml konsentrert sondeløsning med høyt proteininnhold kan være hensiktsmessig når internasjonale retningslinjer anbefaler «Where possible avoid ‘maintenance' intravenous fluids, high volume enteral nutrition, and fluid bolus for hypotension».
RIKTIG SONDELØSNING. Imidlertid, under behandlingsforløpet, er det erfart at hypernatremi er en komplikasjon som er relatert til blant annet medikamentbruk for behandling av lungeødemer. Ifølge dette ser man en betydelig økning i forbruket av sondeløsning med lav natrium «Nutrison low sodium» til denne gruppen før og etter påske i ulike sykehus.
En sammenligning av natrium- og proteininnhold mellom Nutrison low sodium (1 kcal/ml) og Fresubin 2 kcal HP (2 kcal/ml) er det kun 35 mg (1,5 mmol) differanse i natrium- og 6 g i proteininnhold per 100 ml. Ettersom Fresubin 2 kcal HP er dobbelt så konsentrert som Nutrison low sodium, trenger man altså en mindre total mengde tilført. Når proteinbehovet ikke blir dekket med sondeløsningen, bruker man proteintilskudd (som løses ut i vann) i tillegg til sondeløsning som gir ekstra væsketilførsel. Ved å velge riktig sondeløsning, kan en sannsynlig redusere diuretika og slik redusere risiko for elektrolyttforstyrrelser.
RUTINER OG SAMSPILL. I klinisk arbeid ved sengepost er det en fordel at man har noen utvalgte sondeløsninger, da det skal være praktisk og enkelt å forholde seg til anbefalte sonderegime. Samtidig tilstrebes det individuelle tilpassinger ut ifra organsvikt, intoleranse og ernæringsbehov – samt avklare hvor streng væskerestriksjonen bør være. Det kan da være nødvendig å velge et annet tilpasset produkt ved behov.
Gode rutiner og et godt samarbeid mellom helsepersonell inkludert lege, sykepleiere, kliniske ernæringsfysiologer, vil optimalisere ernæringsbehandlingen for den enkelte pasient.
Ingen oppgitte interessekonflikter
